Gå til innhold
Hundesonen.no

Crazy nightmares


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Cita har alltid sovet i sengen min, og sovet stille og rolig hver eneste natt - uten snorking eller masing. Men når hun ble rundt 9 år gammel så begynte hun å drømme på natten. HELE TIDEN. Hun kan legge seg ned i sengen, og etter to minutter er hun i full gang med å boffe i søvne, sparke, puste tungt og hun blir helt vill. Hun har mottatt en rekke hodeputer flyvende gjennom luften midt på natten. Det er ikke kult å bli vekket av det der når du akkurat har klart å sovne selv.

Slik har det pågått de tre siste årene, og hun blir bare mer og mer høylytt når hun drømmer. På grunn av dette må hun nå sove i sofaen på stuen, og jeg er ganske sikker på at Cita mener det er dyremishandling.

Hver eneste kveld setter hun seg i døråpningen inn til soverommet og stirrer på oss med puppyeyes - for hun forstår veldig godt at dersom hun spiller søt nok så får hun sove på soverommet allikevel. Da må jeg og samboeren ta stein-saks-papir om hvem som skal sende henne ut igjen på stuen noen timer senere - når hun vekker oss.

Om ikke det fungerer å kjøre puppyeyes, så løper hun inn og gjemmer seg bak døren på soverommet når vi er på badet og pusser tenner.

Finnes det håp for gamlemor? Det er jo ikke akkurat viljestyrt fra hennes side, og når vi jager henne ut fra soverommet så forstår hun nada. Men det er så trist at hun ikke kan sove på rommet vårt lengre. Noen netter drømmer hun til og med så høyt at vi hører henne fra stuen.

What to do!? Finnes det noen magiske triks for å få hunder til å slutte å drømme eller ha crazy nightmares? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips mottas med stor takk her og, Trym er en drømmer, og han drømmer hele tiden. Fra små valpebjeff til høylydt hyling.... Her hjelper det tuppe til han da, da holder han som regel kjeft. Men hender vi må sparke til han opptil flere ganger iløpet av natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

Dette gjør jeg med Blondie også. Hun høres så redd ut når hun drømmer, så jeg vil få henne bort fra det hun er redd for. Så da vekker jeg alltid henne forsiktig og sier at jeg er her og passer på :ahappy: Hun kan sovne og drømme igjen, men som oftest ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry...men jeg måtte :D litt av Cita, drømme sååå mye da :shocked: og de tingene hun gjør for å få komme inn på soverommet...gjemme seg bak døren er det søteste jeg har hørt på lenge :wub:

Jeg skjønner godt at det er vondt for dere å stenge hun ute fra rommet, hun forstår jo ikke hvorfor hun ikke får være der lenger.

Vet ikke helt hva du skal gjøre med det...er det egentlig noe å få gjort noe med? Annet enn å kanskje vekke hun forsiktig den første gangen også se om hun sovner inn litt roligere?

Chicka har begynt å kose seg så VELDIG, har HØYE gryntelyder til koselyder, både i våken og sovende tilstand, jeg kan våkne på natten av at hun ligger på stuen og koser seg i snøvne (hun gnir hodet ned i teppet/madrassen/dynen, og etterhvert så gnir hun hele kroppen, men HØYE gryntelyder).

Dette er ikke så plagsomt som drømmingen til Cita, men kan tenke meg at det hadde begynt å bli mer plagsomt dersom det eskalerer enda mer.

Det er litt rart å tenke på, alle disse unghundene vi hadde før har blitt gamlinger :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, jeg bruker bare å lage en sånn "smattelyd" så de reagerer litt, gjerne uten at de våkner helt, men de slutter å drømme (ihvertfall utenpå). Nå aner jeg ikke om det hjelper på sikt, da jeg ikke har problemer med drømming når jeg først har sovnet selv.

Ellers så tenker jeg at jeg heller hadde lat vær å ta henne på soverommet i det hele tatt enn å hive henne ut på natten uten at hun skjønner hvorfor, det må jo være vanskeligere å forholde seg til for henne også, selv om det er vanskelig og stå imot puppyeyes på kvelden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

V har begynt å bjeffe skikkelig i søvne. Helt infernalsk panikkbjeffing som vekker både meg og sambo, T og hunden som bor over oss(som begynner å bjeffe og holder det gående). Hver gang det skjer så må jeg ut i gangen, og da våkner han, men bjeffer fremdeles. Må alltid roe han ned før jeg kan legge meg igjen. Går jeg til soverommet for tidlig så begynner han å bjeffe skikkelig igjen. Det virker nesten som om han har et skikkelig mareritt, for han høres helt panisk ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling, bjeffing, boffeloffe, løping, graving, sette seg opp, rulle ut av senga, sette seg fast under senga - Keo finner på mye i løpet av nettene :lol:

Det eneste som funker på han, er som flere her sier, å vekke han varsomt og be han komme nærmere (opp i sofaen, fotenden, armkroken :wub: osv). Da sovner han somregel uten å drømme videre. Men nå er jeg så heldig at jeg ikke våkner av slikt på nettene, ikke engang ulinga, men han gjør dette på dagtid også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme gjorde den gamle berneren vår. I tillegg til å gå mer og mer i valpetiden og begynner å ødelegge ting igjen. :blink:
(Kan hende det siste var symptomer på noe galt altså, hun ble avlivet 13 år gammel pga organsvikt. Det er jo gammelt for en berner!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

:lol:

Lurer på det samme iblandt. Når hun kan stå å

Se på folk hun kjenner en god stund og brått triller poletten ned og hun blir kjempe glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...