Gå til innhold
Hundesonen.no

Crazy nightmares


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Cita har alltid sovet i sengen min, og sovet stille og rolig hver eneste natt - uten snorking eller masing. Men når hun ble rundt 9 år gammel så begynte hun å drømme på natten. HELE TIDEN. Hun kan legge seg ned i sengen, og etter to minutter er hun i full gang med å boffe i søvne, sparke, puste tungt og hun blir helt vill. Hun har mottatt en rekke hodeputer flyvende gjennom luften midt på natten. Det er ikke kult å bli vekket av det der når du akkurat har klart å sovne selv.

Slik har det pågått de tre siste årene, og hun blir bare mer og mer høylytt når hun drømmer. På grunn av dette må hun nå sove i sofaen på stuen, og jeg er ganske sikker på at Cita mener det er dyremishandling.

Hver eneste kveld setter hun seg i døråpningen inn til soverommet og stirrer på oss med puppyeyes - for hun forstår veldig godt at dersom hun spiller søt nok så får hun sove på soverommet allikevel. Da må jeg og samboeren ta stein-saks-papir om hvem som skal sende henne ut igjen på stuen noen timer senere - når hun vekker oss.

Om ikke det fungerer å kjøre puppyeyes, så løper hun inn og gjemmer seg bak døren på soverommet når vi er på badet og pusser tenner.

Finnes det håp for gamlemor? Det er jo ikke akkurat viljestyrt fra hennes side, og når vi jager henne ut fra soverommet så forstår hun nada. Men det er så trist at hun ikke kan sove på rommet vårt lengre. Noen netter drømmer hun til og med så høyt at vi hører henne fra stuen.

What to do!? Finnes det noen magiske triks for å få hunder til å slutte å drømme eller ha crazy nightmares? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips mottas med stor takk her og, Trym er en drømmer, og han drømmer hele tiden. Fra små valpebjeff til høylydt hyling.... Her hjelper det tuppe til han da, da holder han som regel kjeft. Men hender vi må sparke til han opptil flere ganger iløpet av natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

Dette gjør jeg med Blondie også. Hun høres så redd ut når hun drømmer, så jeg vil få henne bort fra det hun er redd for. Så da vekker jeg alltid henne forsiktig og sier at jeg er her og passer på :ahappy: Hun kan sovne og drømme igjen, men som oftest ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry...men jeg måtte :D litt av Cita, drømme sååå mye da :shocked: og de tingene hun gjør for å få komme inn på soverommet...gjemme seg bak døren er det søteste jeg har hørt på lenge :wub:

Jeg skjønner godt at det er vondt for dere å stenge hun ute fra rommet, hun forstår jo ikke hvorfor hun ikke får være der lenger.

Vet ikke helt hva du skal gjøre med det...er det egentlig noe å få gjort noe med? Annet enn å kanskje vekke hun forsiktig den første gangen også se om hun sovner inn litt roligere?

Chicka har begynt å kose seg så VELDIG, har HØYE gryntelyder til koselyder, både i våken og sovende tilstand, jeg kan våkne på natten av at hun ligger på stuen og koser seg i snøvne (hun gnir hodet ned i teppet/madrassen/dynen, og etterhvert så gnir hun hele kroppen, men HØYE gryntelyder).

Dette er ikke så plagsomt som drømmingen til Cita, men kan tenke meg at det hadde begynt å bli mer plagsomt dersom det eskalerer enda mer.

Det er litt rart å tenke på, alle disse unghundene vi hadde før har blitt gamlinger :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, jeg bruker bare å lage en sånn "smattelyd" så de reagerer litt, gjerne uten at de våkner helt, men de slutter å drømme (ihvertfall utenpå). Nå aner jeg ikke om det hjelper på sikt, da jeg ikke har problemer med drømming når jeg først har sovnet selv.

Ellers så tenker jeg at jeg heller hadde lat vær å ta henne på soverommet i det hele tatt enn å hive henne ut på natten uten at hun skjønner hvorfor, det må jo være vanskeligere å forholde seg til for henne også, selv om det er vanskelig og stå imot puppyeyes på kvelden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

V har begynt å bjeffe skikkelig i søvne. Helt infernalsk panikkbjeffing som vekker både meg og sambo, T og hunden som bor over oss(som begynner å bjeffe og holder det gående). Hver gang det skjer så må jeg ut i gangen, og da våkner han, men bjeffer fremdeles. Må alltid roe han ned før jeg kan legge meg igjen. Går jeg til soverommet for tidlig så begynner han å bjeffe skikkelig igjen. Det virker nesten som om han har et skikkelig mareritt, for han høres helt panisk ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling, bjeffing, boffeloffe, løping, graving, sette seg opp, rulle ut av senga, sette seg fast under senga - Keo finner på mye i løpet av nettene :lol:

Det eneste som funker på han, er som flere her sier, å vekke han varsomt og be han komme nærmere (opp i sofaen, fotenden, armkroken :wub: osv). Da sovner han somregel uten å drømme videre. Men nå er jeg så heldig at jeg ikke våkner av slikt på nettene, ikke engang ulinga, men han gjør dette på dagtid også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme gjorde den gamle berneren vår. I tillegg til å gå mer og mer i valpetiden og begynner å ødelegge ting igjen. :blink:
(Kan hende det siste var symptomer på noe galt altså, hun ble avlivet 13 år gammel pga organsvikt. Det er jo gammelt for en berner!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

:lol:

Lurer på det samme iblandt. Når hun kan stå å

Se på folk hun kjenner en god stund og brått triller poletten ned og hun blir kjempe glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...