Gå til innhold
Hundesonen.no

Virrete hund i blodsporet


Recommended Posts

Skrevet

Jeg og dyret gikk et blodsporkurs før sommeren, i mai tror jeg det var, da vi er begge helt grønne når det gjelder dette. I løpet av helga kurset varte gikk vi tilsammen tre eller fire spor, de første veldig korte og det siste på omtrent 100m med et par timer liggetid.

Dyret mitt skjønte ikke greia i løpet av helga, men søkte mye støtte i meg. Vi fortsatte å trene hjemme, og har fram til nå gått kanskje 15 spor. Det lengste vi har gått er 3-400m med et par-tre vinkler og 4-5 t liggetid, men ikke blodopphold eller sårleie.

Det gikk vel bare en gang eller to etter kurset, før han skjønte greia, så nå jobber han hele tiden uten å stoppe opp å spørre meg om hva vi driver med.

Problemet mitt er at han virrer noe voldsomt i sporet. Inn på sporet, ut av sporet, fram og tilbake. Vi kommer oss fram til skanken hver gang, men jeg har aldri gått på andre sine spor enn mine egne og dersom jeg hadde gjort det, så er jeg ikke sikker på at vi hadde funnet fram til sporslutt. Jeg synes han er veldig vanskelig å lese, fordi han jobber aktivt med nesa si hele tida og har tilnærmet samme tempo hele tiden, uavhengig om han er på sporet eller ikke.

Jeg har tidligere vært litt for dårlig til å merke sporet mitt og ser at jeg lærer meg mer om hans sporatferd dersom jeg vet nøyaktig hvor sporet går, i stedet for sånn cirka, men allikevel synes jeg ikke dette er sånn helt enkelt.

Jeg tror også at han kanskje har det litt for travelt (det går i trav hele tiden, men til tider ganske raskt trav), så jeg er fristet til å fysisk holde han sporet med lina for at han skal forstå oppgaven bedre, men så tenker jeg på dette med at du skal stole på hunden, så da er det kanskje ikke rett?

Er det noen som har noen treningstips? Det jeg har tenkt selv framover er å gå lange, helt rette spor, så han lærer seg å søke framover, istedet for rundt overalt. Kan dette være rett tenkt? Og ved at det er litt lengde på det, kanskje han lærer seg å ikke ha det så travelt, for moroa er jo ikke over sånn med en gang?

I dag hadde det i tillegg regnet en del mens sporet lå, gjør dette at hunden "søker litt større"? At lukta har spredd seg mer liksom?

Skrevet

Regn (og fuktig bakke generelt) gjør at lukta ligger bredere, ja. Det samme gjør vind, og for kort liggetid på sporet.

Jeg ville økt alder på sporet. Holdt igjen bikkja når den vimser for mye, og evt. bruke noe godbiter i sporet for å øke konsentrasjon om sporkjernen..

Skrevet

Øke liggetiden mer sånn at han må fokusere ordentlig, og unngå myr/ veldig fuktig underlag en periode, da vil ferten (og hunden :P ) være litt all over the place :)

Har god erfaring med å stoppe helt opp når hunden virrer, hold igjen på linen, og fortsette å gå når hunden er sikker og tydelig i sporadferden sin. Har stått mye i ro i skauen med Harly :lol:

(Han virrer fortsatt men i mye mindre grad.)

Lav vegetasjon er jo også noe som øker vanskelighetsgraden, jeg har gått endel spor på kortklipt gress (i parker o.l) for å få nesen ned i sporkjernen og fokuset ordentlig på oppgaven :)

Skrevet

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Skrevet

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Blodspor har såpass mye fert at du nok fint kan øke liggetiden.

Labbisen (som hadde erfaring på annet nesearbeid) gikk fra 3 til 8-10 timer liggetid på under ti treninger i løpet av to mnd tid. Helt uproblematisk :)

Skrevet

Har du trent noe asfaltspor?

Hvis ikke, så gjør det, og få inn den teknikken du ønsker i harde spor, før du tar det med deg videre ut i skogen :)

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Skrevet

Jeg har bare gått to blodspor i mitt liv, så er ingen ekspert på det området, men når jeg går spor så lar jeg aldri hunden gå raskere enn jeg ønsker. Og det jeg ønsker er at hunden søker konsentrert samtidig som den VIL fremover. Hvis linen er slakk så stopper jeg til hunden setter nesa i bakken og SKAL fremover. Da lar begynner vi å gå, men i jevnt og passe tempo.

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

For en uerfaren hund så krever jeg selvsagt mindre enn jeg har beskrevet over. Spesielt er jeg forsiktig med å stoppe opp og holde tilbake unødig for å drepe sporlysten, men for en hund som VIL fremover kan du nok trygt holde igjen hunden litt, spesielt nå som han har skjønt hva blodsporet går ut på.

Og ang. merking av start, slutt, vinkler og evt for å vise at dere er på rett vei, så synes jeg absolutt det er en fordel :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville i alle fall ha merket sporene godt, så godt at det ikke er mulig å være i tvil om at det er riktig, da kan du konsentrere deg om å følge med på hunden og hva han gjør for å lære deg å lese han. Videre ville jeg latt det ligge over natta, og passet godt på tempoet (viltsporchampionatet til Bris glapp på fart sist vi konkurrerte *sukk*). Gå på så mange forskjellige underlag som mulig, og øk vanskelighetsgraden. Da må han konsentrere seg litt mer.

I likhet med *Mokken* har jeg god erfaring med å stoppe opp med vimsehund, og bare ha framdrift når han har nesen godt plantet i sporet. Decoy var helt ekstrem på pendling og surring, nå dukker det bare opp om det er kombinasjonen av lenge siden sist trening og åpent terreng med motvind. I tillegg var jeg veldig nøye på at han måtte ligge rolig før han ble sluppet på sporstart (og rolig for Decoy innebar albuene OG rumpa nede i bakken, og at det kom et lite "sukk" fra han). Dersom han ble alt for heit i sporet og det ikke funka å vente han ut, måtte han legge seg ned og roe seg før han fikk gå videre. Nå var han temmelig ekstrem som unghund da, med stress til oppover ørene når han holdt på med morsomme ting og en ikke-eksisterende selvbeherskelse. :P Han hadde også veldig godt utbytte av at jeg la sporet over, under, rundt og igjennom alle mulige slags hindringer, og snarveier var ikke lov. Nå er han utrolig spornøye, og jeg kan slippe folk med han som aldri har gått spor før og de kommer seg uproblematisk til slutten. Men det var en vei å gå fra vi startet for å si det sånn. :P

Jeg tror nok dog mye løser seg for dere om du merker sporene og lar de ligge myemye lengre. Du kan også vurdere å gå bare rene fotspor som er noen timer gamle, for å gi han flere erfaringer på hvordan man går spor som ikke krever at du er ute kvelden i forveien og skvetter med blod. Det er jo mindre fert i et rent fotspor, og han må nok samle seg mer for å følge gamle fotspor enn et 4-5 timer gammelt blodspor. Med mine så går jeg mer rene fotspor enn blodspor, både fordi det er enklere å bare tusle ut et spor på sparket, og det gir meg gode muligheter til å trene på ønsket sporatferd, og jeg får trening i å lese dem selvsagt. Etter første innlæringsfasen så går jeg aldri blodspor som er yngre enn nattgammelt - det er å be om å bli fri for hud i hendene (har prøvd ja!). :lol:

Edit:

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Legg gjerne spor på harde overflater også ja, variasjon er bare bra og på harde flater må de virkelig konsentrere seg. Jeg ville dog på første forsøk på hard overflate ikke hatt nattgammelt spor, tror jeg, det er så vanskelig å gå på i seg selv (har bare gått vanlig fotspor på parkeringsplasser, og da senket jeg vanskelighetsgraden litt på det ellers). Kanskje spesielt utfordrende for litt hektiske gutter som sikkert bruker litt tid på å finne riktig tempo og konsentrasjon til sånne spor. :P

Jordespor er kjempefint å trene på, utfordrende for hundene. Det som er faren der er at om det er vind så kan de naturlig pendle litt - men det er jo forskjell på å pendle litt innafor akseptabel avstand fra kjerna og å vimse rundt hit og dit). Jeg trener mye på jorder, eneste "skaden" jeg har hatt i forbindelse med treska jorder er at Decoy klarte å få et strå langt oppi nesa, og da gikk vi bare vanlig tur. :P

  • Like 2
Skrevet

Takker og bukker igjen for råd altså! Det er så fantastisk med litt input, for jeg kan dette så lite, at jeg vet liksom ikke hva som er problemet en gang, men nå begynner jeg å bli mye klokere!

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

klipp klipp klipp

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså.... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Skrevet

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Tips for å lettere kunne bremse han uten at det går så hardt utover hendene, legg den ene hånda bak på ryggen (mens du holder i sporlina). Da slår du på en måte sporlina halvt rundt deg, og det er litt lettere å slå på bremsene da.Tror nok litt selvkontroll kan være fint å trene, han høres litt ut som Decoy i sine yngre dager når det kommer til spor. :P Vi har pustet MYE både før og underveis i sporet. Greit å syns ting er gøy altså, men det må da gå an å ha minst to bein i bakken samtidig. :lol: Jeg la også endel sårleier underveis, der lå det gjerne et kinderegg med noe snadder i, og så kastet jeg små godbiter oppi sårleiet mens vi var der og brukte laaang tid ved det. I tillegg måtte han legge seg og hente ned stresset litt før vi gikk videre. Jeg la også endel serpentiner (med god avstand for å ikke få han til å gå bare tvers over) med stooore buer mener jeg, da måtte han konsentrere seg veldig.

Når folk sier viltsporchampionatet er så enkelt osv så tror jeg de glemmer litt at man er en fører i andre enden av lina og, og at hunder er kjempeforskjellige. 1.premiene ryker også veldig kjapt på tempo der, det skal være mulig for en skytter å henge etter og fortsatt ha pust igjen til å avlive dyret ved behov. Syns det er unødvendig å si at det er så enkelt atte. Joda, det er ikke det vanskeligste championatet å få til, absolutt ikke - men for noen krever det endel trening i å lese hund, og i å roe hunden såpass ned at den ikke flyr spor. Tror mange skryter på seg å ha trent minimalt også. :aww: Og enkelte hunder er bare fantastiske naturtalent og har et behagelig tempo fra starten av - og en fører som vet å lese hunden og føre den. Jeg f.eks har dratt av hundene mer enn en gang på prøve, fordi jeg trodde jeg visste bedre (ene gangen så jeg noe som så ut som sårleie og trodde hunden virkelig var på vei å dra meg feil :icon_redface: ), jeg har også ført hunden så dårlig at jeg forstyrret så mye at hunden rett og slett mistet konsentrasjon om hva vi holdt på med fordi jeg knotet med lina. En annen side er å lære hunden til å ikke bytte spor underveis og, har man en hund med sterk viltinteresse kan ferskspor friste mer. Jeg har ei frøken her som har måttet trene veldig på å ikke la seg friste av ferskspor av vilt. Rart det der, kan ha løpt hunder i sporet hennes (enkelte ganger har vi hundene med oss når vi legger spor til hverandre, jeg og oppdretter til Decoy som jeg trener mest sammen med) og hun sjekker ikke ut de sporene engang. Ikke sau heller. Men elg eller rådyr - åh det er spennende greier!

Og helt klart så er det aller viktigst at både du og hunden har det gøy! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

[..] Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

Skrevet

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

*kremt* Hansker, nei, det har vi ikke sett :whistle: Neida, tanken har slått meg, men jeg innbiller meg at instruktøren sa at det var tull, så fort skal ikke bikkja gå, så jeg har bare slått det fra meg. Men nå ser jeg jo det urimelige i å ikke ha hansker i en innlæringsfase. I tillegg går jeg med en sånn oransj, tynn "tråd"-line, som jeg innbiller meg er mye vondere å holde igjen i, enn en bredere en, evt. en slik gummiline. For han drar ikke sånn voldsomt hardt når jeg først holder, men når han har det som travlest, rekker han jo å få litt moment før det blir stopp liksom...

Og tipset til @Betty med lina sånn halvt rundt meg.

Jeg har trua jeg nå altså! Nå skal vi ut og trene, så plutselig skal dere se at vi har blitt riktig så flinke :whistle::teehe:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...