Gå til innhold
Hundesonen.no

Virrete hund i blodsporet


Gro
 Share

Recommended Posts

Jeg og dyret gikk et blodsporkurs før sommeren, i mai tror jeg det var, da vi er begge helt grønne når det gjelder dette. I løpet av helga kurset varte gikk vi tilsammen tre eller fire spor, de første veldig korte og det siste på omtrent 100m med et par timer liggetid.

Dyret mitt skjønte ikke greia i løpet av helga, men søkte mye støtte i meg. Vi fortsatte å trene hjemme, og har fram til nå gått kanskje 15 spor. Det lengste vi har gått er 3-400m med et par-tre vinkler og 4-5 t liggetid, men ikke blodopphold eller sårleie.

Det gikk vel bare en gang eller to etter kurset, før han skjønte greia, så nå jobber han hele tiden uten å stoppe opp å spørre meg om hva vi driver med.

Problemet mitt er at han virrer noe voldsomt i sporet. Inn på sporet, ut av sporet, fram og tilbake. Vi kommer oss fram til skanken hver gang, men jeg har aldri gått på andre sine spor enn mine egne og dersom jeg hadde gjort det, så er jeg ikke sikker på at vi hadde funnet fram til sporslutt. Jeg synes han er veldig vanskelig å lese, fordi han jobber aktivt med nesa si hele tida og har tilnærmet samme tempo hele tiden, uavhengig om han er på sporet eller ikke.

Jeg har tidligere vært litt for dårlig til å merke sporet mitt og ser at jeg lærer meg mer om hans sporatferd dersom jeg vet nøyaktig hvor sporet går, i stedet for sånn cirka, men allikevel synes jeg ikke dette er sånn helt enkelt.

Jeg tror også at han kanskje har det litt for travelt (det går i trav hele tiden, men til tider ganske raskt trav), så jeg er fristet til å fysisk holde han sporet med lina for at han skal forstå oppgaven bedre, men så tenker jeg på dette med at du skal stole på hunden, så da er det kanskje ikke rett?

Er det noen som har noen treningstips? Det jeg har tenkt selv framover er å gå lange, helt rette spor, så han lærer seg å søke framover, istedet for rundt overalt. Kan dette være rett tenkt? Og ved at det er litt lengde på det, kanskje han lærer seg å ikke ha det så travelt, for moroa er jo ikke over sånn med en gang?

I dag hadde det i tillegg regnet en del mens sporet lå, gjør dette at hunden "søker litt større"? At lukta har spredd seg mer liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regn (og fuktig bakke generelt) gjør at lukta ligger bredere, ja. Det samme gjør vind, og for kort liggetid på sporet.

Jeg ville økt alder på sporet. Holdt igjen bikkja når den vimser for mye, og evt. bruke noe godbiter i sporet for å øke konsentrasjon om sporkjernen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øke liggetiden mer sånn at han må fokusere ordentlig, og unngå myr/ veldig fuktig underlag en periode, da vil ferten (og hunden :P ) være litt all over the place :)

Har god erfaring med å stoppe helt opp når hunden virrer, hold igjen på linen, og fortsette å gå når hunden er sikker og tydelig i sporadferden sin. Har stått mye i ro i skauen med Harly :lol:

(Han virrer fortsatt men i mye mindre grad.)

Lav vegetasjon er jo også noe som øker vanskelighetsgraden, jeg har gått endel spor på kortklipt gress (i parker o.l) for å få nesen ned i sporkjernen og fokuset ordentlig på oppgaven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Blodspor har såpass mye fert at du nok fint kan øke liggetiden.

Labbisen (som hadde erfaring på annet nesearbeid) gikk fra 3 til 8-10 timer liggetid på under ti treninger i løpet av to mnd tid. Helt uproblematisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du trent noe asfaltspor?

Hvis ikke, så gjør det, og få inn den teknikken du ønsker i harde spor, før du tar det med deg videre ut i skogen :)

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gått to blodspor i mitt liv, så er ingen ekspert på det området, men når jeg går spor så lar jeg aldri hunden gå raskere enn jeg ønsker. Og det jeg ønsker er at hunden søker konsentrert samtidig som den VIL fremover. Hvis linen er slakk så stopper jeg til hunden setter nesa i bakken og SKAL fremover. Da lar begynner vi å gå, men i jevnt og passe tempo.

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

For en uerfaren hund så krever jeg selvsagt mindre enn jeg har beskrevet over. Spesielt er jeg forsiktig med å stoppe opp og holde tilbake unødig for å drepe sporlysten, men for en hund som VIL fremover kan du nok trygt holde igjen hunden litt, spesielt nå som han har skjønt hva blodsporet går ut på.

Og ang. merking av start, slutt, vinkler og evt for å vise at dere er på rett vei, så synes jeg absolutt det er en fordel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i alle fall ha merket sporene godt, så godt at det ikke er mulig å være i tvil om at det er riktig, da kan du konsentrere deg om å følge med på hunden og hva han gjør for å lære deg å lese han. Videre ville jeg latt det ligge over natta, og passet godt på tempoet (viltsporchampionatet til Bris glapp på fart sist vi konkurrerte *sukk*). Gå på så mange forskjellige underlag som mulig, og øk vanskelighetsgraden. Da må han konsentrere seg litt mer.

I likhet med *Mokken* har jeg god erfaring med å stoppe opp med vimsehund, og bare ha framdrift når han har nesen godt plantet i sporet. Decoy var helt ekstrem på pendling og surring, nå dukker det bare opp om det er kombinasjonen av lenge siden sist trening og åpent terreng med motvind. I tillegg var jeg veldig nøye på at han måtte ligge rolig før han ble sluppet på sporstart (og rolig for Decoy innebar albuene OG rumpa nede i bakken, og at det kom et lite "sukk" fra han). Dersom han ble alt for heit i sporet og det ikke funka å vente han ut, måtte han legge seg ned og roe seg før han fikk gå videre. Nå var han temmelig ekstrem som unghund da, med stress til oppover ørene når han holdt på med morsomme ting og en ikke-eksisterende selvbeherskelse. :P Han hadde også veldig godt utbytte av at jeg la sporet over, under, rundt og igjennom alle mulige slags hindringer, og snarveier var ikke lov. Nå er han utrolig spornøye, og jeg kan slippe folk med han som aldri har gått spor før og de kommer seg uproblematisk til slutten. Men det var en vei å gå fra vi startet for å si det sånn. :P

Jeg tror nok dog mye løser seg for dere om du merker sporene og lar de ligge myemye lengre. Du kan også vurdere å gå bare rene fotspor som er noen timer gamle, for å gi han flere erfaringer på hvordan man går spor som ikke krever at du er ute kvelden i forveien og skvetter med blod. Det er jo mindre fert i et rent fotspor, og han må nok samle seg mer for å følge gamle fotspor enn et 4-5 timer gammelt blodspor. Med mine så går jeg mer rene fotspor enn blodspor, både fordi det er enklere å bare tusle ut et spor på sparket, og det gir meg gode muligheter til å trene på ønsket sporatferd, og jeg får trening i å lese dem selvsagt. Etter første innlæringsfasen så går jeg aldri blodspor som er yngre enn nattgammelt - det er å be om å bli fri for hud i hendene (har prøvd ja!). :lol:

Edit:

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Legg gjerne spor på harde overflater også ja, variasjon er bare bra og på harde flater må de virkelig konsentrere seg. Jeg ville dog på første forsøk på hard overflate ikke hatt nattgammelt spor, tror jeg, det er så vanskelig å gå på i seg selv (har bare gått vanlig fotspor på parkeringsplasser, og da senket jeg vanskelighetsgraden litt på det ellers). Kanskje spesielt utfordrende for litt hektiske gutter som sikkert bruker litt tid på å finne riktig tempo og konsentrasjon til sånne spor. :P

Jordespor er kjempefint å trene på, utfordrende for hundene. Det som er faren der er at om det er vind så kan de naturlig pendle litt - men det er jo forskjell på å pendle litt innafor akseptabel avstand fra kjerna og å vimse rundt hit og dit). Jeg trener mye på jorder, eneste "skaden" jeg har hatt i forbindelse med treska jorder er at Decoy klarte å få et strå langt oppi nesa, og da gikk vi bare vanlig tur. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker igjen for råd altså! Det er så fantastisk med litt input, for jeg kan dette så lite, at jeg vet liksom ikke hva som er problemet en gang, men nå begynner jeg å bli mye klokere!

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

klipp klipp klipp

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså.... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Tips for å lettere kunne bremse han uten at det går så hardt utover hendene, legg den ene hånda bak på ryggen (mens du holder i sporlina). Da slår du på en måte sporlina halvt rundt deg, og det er litt lettere å slå på bremsene da.Tror nok litt selvkontroll kan være fint å trene, han høres litt ut som Decoy i sine yngre dager når det kommer til spor. :P Vi har pustet MYE både før og underveis i sporet. Greit å syns ting er gøy altså, men det må da gå an å ha minst to bein i bakken samtidig. :lol: Jeg la også endel sårleier underveis, der lå det gjerne et kinderegg med noe snadder i, og så kastet jeg små godbiter oppi sårleiet mens vi var der og brukte laaang tid ved det. I tillegg måtte han legge seg og hente ned stresset litt før vi gikk videre. Jeg la også endel serpentiner (med god avstand for å ikke få han til å gå bare tvers over) med stooore buer mener jeg, da måtte han konsentrere seg veldig.

Når folk sier viltsporchampionatet er så enkelt osv så tror jeg de glemmer litt at man er en fører i andre enden av lina og, og at hunder er kjempeforskjellige. 1.premiene ryker også veldig kjapt på tempo der, det skal være mulig for en skytter å henge etter og fortsatt ha pust igjen til å avlive dyret ved behov. Syns det er unødvendig å si at det er så enkelt atte. Joda, det er ikke det vanskeligste championatet å få til, absolutt ikke - men for noen krever det endel trening i å lese hund, og i å roe hunden såpass ned at den ikke flyr spor. Tror mange skryter på seg å ha trent minimalt også. :aww: Og enkelte hunder er bare fantastiske naturtalent og har et behagelig tempo fra starten av - og en fører som vet å lese hunden og føre den. Jeg f.eks har dratt av hundene mer enn en gang på prøve, fordi jeg trodde jeg visste bedre (ene gangen så jeg noe som så ut som sårleie og trodde hunden virkelig var på vei å dra meg feil :icon_redface: ), jeg har også ført hunden så dårlig at jeg forstyrret så mye at hunden rett og slett mistet konsentrasjon om hva vi holdt på med fordi jeg knotet med lina. En annen side er å lære hunden til å ikke bytte spor underveis og, har man en hund med sterk viltinteresse kan ferskspor friste mer. Jeg har ei frøken her som har måttet trene veldig på å ikke la seg friste av ferskspor av vilt. Rart det der, kan ha løpt hunder i sporet hennes (enkelte ganger har vi hundene med oss når vi legger spor til hverandre, jeg og oppdretter til Decoy som jeg trener mest sammen med) og hun sjekker ikke ut de sporene engang. Ikke sau heller. Men elg eller rådyr - åh det er spennende greier!

Og helt klart så er det aller viktigst at både du og hunden har det gøy! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..] Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

*kremt* Hansker, nei, det har vi ikke sett :whistle: Neida, tanken har slått meg, men jeg innbiller meg at instruktøren sa at det var tull, så fort skal ikke bikkja gå, så jeg har bare slått det fra meg. Men nå ser jeg jo det urimelige i å ikke ha hansker i en innlæringsfase. I tillegg går jeg med en sånn oransj, tynn "tråd"-line, som jeg innbiller meg er mye vondere å holde igjen i, enn en bredere en, evt. en slik gummiline. For han drar ikke sånn voldsomt hardt når jeg først holder, men når han har det som travlest, rekker han jo å få litt moment før det blir stopp liksom...

Og tipset til @Betty med lina sånn halvt rundt meg.

Jeg har trua jeg nå altså! Nå skal vi ut og trene, så plutselig skal dere se at vi har blitt riktig så flinke :whistle::teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...