Gå til innhold
Hundesonen.no

Virrete hund i blodsporet


Gro
 Share

Recommended Posts

Jeg og dyret gikk et blodsporkurs før sommeren, i mai tror jeg det var, da vi er begge helt grønne når det gjelder dette. I løpet av helga kurset varte gikk vi tilsammen tre eller fire spor, de første veldig korte og det siste på omtrent 100m med et par timer liggetid.

Dyret mitt skjønte ikke greia i løpet av helga, men søkte mye støtte i meg. Vi fortsatte å trene hjemme, og har fram til nå gått kanskje 15 spor. Det lengste vi har gått er 3-400m med et par-tre vinkler og 4-5 t liggetid, men ikke blodopphold eller sårleie.

Det gikk vel bare en gang eller to etter kurset, før han skjønte greia, så nå jobber han hele tiden uten å stoppe opp å spørre meg om hva vi driver med.

Problemet mitt er at han virrer noe voldsomt i sporet. Inn på sporet, ut av sporet, fram og tilbake. Vi kommer oss fram til skanken hver gang, men jeg har aldri gått på andre sine spor enn mine egne og dersom jeg hadde gjort det, så er jeg ikke sikker på at vi hadde funnet fram til sporslutt. Jeg synes han er veldig vanskelig å lese, fordi han jobber aktivt med nesa si hele tida og har tilnærmet samme tempo hele tiden, uavhengig om han er på sporet eller ikke.

Jeg har tidligere vært litt for dårlig til å merke sporet mitt og ser at jeg lærer meg mer om hans sporatferd dersom jeg vet nøyaktig hvor sporet går, i stedet for sånn cirka, men allikevel synes jeg ikke dette er sånn helt enkelt.

Jeg tror også at han kanskje har det litt for travelt (det går i trav hele tiden, men til tider ganske raskt trav), så jeg er fristet til å fysisk holde han sporet med lina for at han skal forstå oppgaven bedre, men så tenker jeg på dette med at du skal stole på hunden, så da er det kanskje ikke rett?

Er det noen som har noen treningstips? Det jeg har tenkt selv framover er å gå lange, helt rette spor, så han lærer seg å søke framover, istedet for rundt overalt. Kan dette være rett tenkt? Og ved at det er litt lengde på det, kanskje han lærer seg å ikke ha det så travelt, for moroa er jo ikke over sånn med en gang?

I dag hadde det i tillegg regnet en del mens sporet lå, gjør dette at hunden "søker litt større"? At lukta har spredd seg mer liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regn (og fuktig bakke generelt) gjør at lukta ligger bredere, ja. Det samme gjør vind, og for kort liggetid på sporet.

Jeg ville økt alder på sporet. Holdt igjen bikkja når den vimser for mye, og evt. bruke noe godbiter i sporet for å øke konsentrasjon om sporkjernen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øke liggetiden mer sånn at han må fokusere ordentlig, og unngå myr/ veldig fuktig underlag en periode, da vil ferten (og hunden :P ) være litt all over the place :)

Har god erfaring med å stoppe helt opp når hunden virrer, hold igjen på linen, og fortsette å gå når hunden er sikker og tydelig i sporadferden sin. Har stått mye i ro i skauen med Harly :lol:

(Han virrer fortsatt men i mye mindre grad.)

Lav vegetasjon er jo også noe som øker vanskelighetsgraden, jeg har gått endel spor på kortklipt gress (i parker o.l) for å få nesen ned i sporkjernen og fokuset ordentlig på oppgaven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Blodspor har såpass mye fert at du nok fint kan øke liggetiden.

Labbisen (som hadde erfaring på annet nesearbeid) gikk fra 3 til 8-10 timer liggetid på under ti treninger i løpet av to mnd tid. Helt uproblematisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du trent noe asfaltspor?

Hvis ikke, så gjør det, og få inn den teknikken du ønsker i harde spor, før du tar det med deg videre ut i skogen :)

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gått to blodspor i mitt liv, så er ingen ekspert på det området, men når jeg går spor så lar jeg aldri hunden gå raskere enn jeg ønsker. Og det jeg ønsker er at hunden søker konsentrert samtidig som den VIL fremover. Hvis linen er slakk så stopper jeg til hunden setter nesa i bakken og SKAL fremover. Da lar begynner vi å gå, men i jevnt og passe tempo.

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

For en uerfaren hund så krever jeg selvsagt mindre enn jeg har beskrevet over. Spesielt er jeg forsiktig med å stoppe opp og holde tilbake unødig for å drepe sporlysten, men for en hund som VIL fremover kan du nok trygt holde igjen hunden litt, spesielt nå som han har skjønt hva blodsporet går ut på.

Og ang. merking av start, slutt, vinkler og evt for å vise at dere er på rett vei, så synes jeg absolutt det er en fordel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i alle fall ha merket sporene godt, så godt at det ikke er mulig å være i tvil om at det er riktig, da kan du konsentrere deg om å følge med på hunden og hva han gjør for å lære deg å lese han. Videre ville jeg latt det ligge over natta, og passet godt på tempoet (viltsporchampionatet til Bris glapp på fart sist vi konkurrerte *sukk*). Gå på så mange forskjellige underlag som mulig, og øk vanskelighetsgraden. Da må han konsentrere seg litt mer.

I likhet med *Mokken* har jeg god erfaring med å stoppe opp med vimsehund, og bare ha framdrift når han har nesen godt plantet i sporet. Decoy var helt ekstrem på pendling og surring, nå dukker det bare opp om det er kombinasjonen av lenge siden sist trening og åpent terreng med motvind. I tillegg var jeg veldig nøye på at han måtte ligge rolig før han ble sluppet på sporstart (og rolig for Decoy innebar albuene OG rumpa nede i bakken, og at det kom et lite "sukk" fra han). Dersom han ble alt for heit i sporet og det ikke funka å vente han ut, måtte han legge seg ned og roe seg før han fikk gå videre. Nå var han temmelig ekstrem som unghund da, med stress til oppover ørene når han holdt på med morsomme ting og en ikke-eksisterende selvbeherskelse. :P Han hadde også veldig godt utbytte av at jeg la sporet over, under, rundt og igjennom alle mulige slags hindringer, og snarveier var ikke lov. Nå er han utrolig spornøye, og jeg kan slippe folk med han som aldri har gått spor før og de kommer seg uproblematisk til slutten. Men det var en vei å gå fra vi startet for å si det sånn. :P

Jeg tror nok dog mye løser seg for dere om du merker sporene og lar de ligge myemye lengre. Du kan også vurdere å gå bare rene fotspor som er noen timer gamle, for å gi han flere erfaringer på hvordan man går spor som ikke krever at du er ute kvelden i forveien og skvetter med blod. Det er jo mindre fert i et rent fotspor, og han må nok samle seg mer for å følge gamle fotspor enn et 4-5 timer gammelt blodspor. Med mine så går jeg mer rene fotspor enn blodspor, både fordi det er enklere å bare tusle ut et spor på sparket, og det gir meg gode muligheter til å trene på ønsket sporatferd, og jeg får trening i å lese dem selvsagt. Etter første innlæringsfasen så går jeg aldri blodspor som er yngre enn nattgammelt - det er å be om å bli fri for hud i hendene (har prøvd ja!). :lol:

Edit:

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Legg gjerne spor på harde overflater også ja, variasjon er bare bra og på harde flater må de virkelig konsentrere seg. Jeg ville dog på første forsøk på hard overflate ikke hatt nattgammelt spor, tror jeg, det er så vanskelig å gå på i seg selv (har bare gått vanlig fotspor på parkeringsplasser, og da senket jeg vanskelighetsgraden litt på det ellers). Kanskje spesielt utfordrende for litt hektiske gutter som sikkert bruker litt tid på å finne riktig tempo og konsentrasjon til sånne spor. :P

Jordespor er kjempefint å trene på, utfordrende for hundene. Det som er faren der er at om det er vind så kan de naturlig pendle litt - men det er jo forskjell på å pendle litt innafor akseptabel avstand fra kjerna og å vimse rundt hit og dit). Jeg trener mye på jorder, eneste "skaden" jeg har hatt i forbindelse med treska jorder er at Decoy klarte å få et strå langt oppi nesa, og da gikk vi bare vanlig tur. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker igjen for råd altså! Det er så fantastisk med litt input, for jeg kan dette så lite, at jeg vet liksom ikke hva som er problemet en gang, men nå begynner jeg å bli mye klokere!

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

klipp klipp klipp

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså.... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Tips for å lettere kunne bremse han uten at det går så hardt utover hendene, legg den ene hånda bak på ryggen (mens du holder i sporlina). Da slår du på en måte sporlina halvt rundt deg, og det er litt lettere å slå på bremsene da.Tror nok litt selvkontroll kan være fint å trene, han høres litt ut som Decoy i sine yngre dager når det kommer til spor. :P Vi har pustet MYE både før og underveis i sporet. Greit å syns ting er gøy altså, men det må da gå an å ha minst to bein i bakken samtidig. :lol: Jeg la også endel sårleier underveis, der lå det gjerne et kinderegg med noe snadder i, og så kastet jeg små godbiter oppi sårleiet mens vi var der og brukte laaang tid ved det. I tillegg måtte han legge seg og hente ned stresset litt før vi gikk videre. Jeg la også endel serpentiner (med god avstand for å ikke få han til å gå bare tvers over) med stooore buer mener jeg, da måtte han konsentrere seg veldig.

Når folk sier viltsporchampionatet er så enkelt osv så tror jeg de glemmer litt at man er en fører i andre enden av lina og, og at hunder er kjempeforskjellige. 1.premiene ryker også veldig kjapt på tempo der, det skal være mulig for en skytter å henge etter og fortsatt ha pust igjen til å avlive dyret ved behov. Syns det er unødvendig å si at det er så enkelt atte. Joda, det er ikke det vanskeligste championatet å få til, absolutt ikke - men for noen krever det endel trening i å lese hund, og i å roe hunden såpass ned at den ikke flyr spor. Tror mange skryter på seg å ha trent minimalt også. :aww: Og enkelte hunder er bare fantastiske naturtalent og har et behagelig tempo fra starten av - og en fører som vet å lese hunden og føre den. Jeg f.eks har dratt av hundene mer enn en gang på prøve, fordi jeg trodde jeg visste bedre (ene gangen så jeg noe som så ut som sårleie og trodde hunden virkelig var på vei å dra meg feil :icon_redface: ), jeg har også ført hunden så dårlig at jeg forstyrret så mye at hunden rett og slett mistet konsentrasjon om hva vi holdt på med fordi jeg knotet med lina. En annen side er å lære hunden til å ikke bytte spor underveis og, har man en hund med sterk viltinteresse kan ferskspor friste mer. Jeg har ei frøken her som har måttet trene veldig på å ikke la seg friste av ferskspor av vilt. Rart det der, kan ha løpt hunder i sporet hennes (enkelte ganger har vi hundene med oss når vi legger spor til hverandre, jeg og oppdretter til Decoy som jeg trener mest sammen med) og hun sjekker ikke ut de sporene engang. Ikke sau heller. Men elg eller rådyr - åh det er spennende greier!

Og helt klart så er det aller viktigst at både du og hunden har det gøy! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..] Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

*kremt* Hansker, nei, det har vi ikke sett :whistle: Neida, tanken har slått meg, men jeg innbiller meg at instruktøren sa at det var tull, så fort skal ikke bikkja gå, så jeg har bare slått det fra meg. Men nå ser jeg jo det urimelige i å ikke ha hansker i en innlæringsfase. I tillegg går jeg med en sånn oransj, tynn "tråd"-line, som jeg innbiller meg er mye vondere å holde igjen i, enn en bredere en, evt. en slik gummiline. For han drar ikke sånn voldsomt hardt når jeg først holder, men når han har det som travlest, rekker han jo å få litt moment før det blir stopp liksom...

Og tipset til @Betty med lina sånn halvt rundt meg.

Jeg har trua jeg nå altså! Nå skal vi ut og trene, så plutselig skal dere se at vi har blitt riktig så flinke :whistle::teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...