Gå til innhold
Hundesonen.no

Første (laaange) biltur - noen tips?


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Henter hjem valpen min om en ukes tid, og gleder meg veldig til det, på samme tid som jeg har en del nerver, og alt hovedsakelig rundt henting. Jeg har fått vinneren av kullet (mener jeg selv, spør de to andre og de sier akkurat det samme om sine, hehe), han er stabil, menneskekjær til de grader og er ikke redd for hverken torden eller måkeskrik. Oppdretter har også tatt kullet med på både båt -og bilturer. Mor til kullet er også en godt mentalt stabil hund. Men over til mine bekymringer: Jeg bor en seks timer kjøretur unna oppdretter, og med tissepauser og litt lengre stopp blir turen enda lengre. Jeg merker jeg får dårlig samvittighet over tanken på at jeg ikke bare tar han bort fra mor, søsken og matmor, men i tillegg tar han med på en biltur på seks timer! Om ikke mer! Hvordan kan jeg gjøre dette enklest mulig for han? Bur, på fanget? Med mat, uten mat? Leker? Se ut av vinduet, ikke la han se ut av vinduet? Så mange spørsmål.. Gulltassen er forresten mellom 8 og 9 uker når jeg henter han. post-13509-1407814559,0198_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Se det an. Sånt kommer jo an på valpen. Om valpen sover og slapper av så er det jo bare å kjøre - våkner den, stopp for en liten tissepause og kos, og så kjører du videre.

Jeg ville ikke gitt mat den dagen valpen skal reise, det værste for en liten valpekropp er å bli bilsyk. Bråker den med en gang du kjører så la den bråke, du hører fort om det er protester eller ikke - men kan være lurt å gi det en 20 minutter for å se om det roer seg ned før du gjør endringer, stort sett så sovner de.

Jeg ville nok hatt valpen i bur, mest fordi du da ikke får forstyrret den og vekket den i utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet valpen vår i Halden, det tok vel kanskje bortimot ti timer å kjøre hjem (inkludert pauser og ferje). Valpen satt bak i sele festet til bilselen og jeg satt bak ved siden av ham. Han hadde med seg et teppe hjemmefra som han satt på. Vi stoppet ofte slik at han skulle få tisse og strekke på beina.

Det gikk helt strålende. Ingen bjeffing, sutring eller sprelling. Han satt og kikket rundt eller lå og småsov. Ingen uhell i bilen, alt gikk faktisk bedre enn forventet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet valpen i Karlstad og kjørte 12 timer i ett strekk hjem til Trondheim. Han pep litt de første 10 minuttene, deretter sov han hele veien med unntak av et par tissepauser når han våknet. Jeg hadde han på fanget i en liten bag med tisseteppe nederst og vanlig teppe oppå. Han hadde nok klart seg fint uten bagen, men for meg var det greit å ha noe som fordelte vekten litt. 5 kg på fanget i 12 timer blir forbausende tungt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er stort sett å la de i fred, da sovner de uten forstyrrelser og turen går lettere for alle. Hadde ikke så lang tur som deg, men ca 3 timer, det var uling/piping/hyling i starten, kanskje rundt 10 min så sovnet hun og sov godt hele turen, hadde en stopp før vi kom hjem (hadde nesten kjørt hele turen, manglet vell 20 min eller noe), men tror det var jeg som tenkte at det var på tide, ikke valpen som våknet. Da var jeg jo helt fersk og tenkte at valper ikke kan holde seg så lenge, men nå hadde jeg nok bare kjørt så lenge valpen sover ihvertfall. Et greit tips er å ta med valpen ut, gjerne sammen med søsknene om de er der enda, slik at de får herje og leke før dere drar, er den sliten så sovner den raskere og sover lengre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde min valp i en kurv på gulvet, mellom forsetene (stor bil). Så kunne han være med oss, samtidig som han fikk ligge godt. Han sov hele turen (bortsett fra tisse/matpauser), virkelig ikke noe problem. Pleier å gå veldig greit slike ting altså. Turen vår var på 10 timer. Gjett om han var lys våken da vi kom hjem da... ble ikke så mye søvn på meg den første natten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok bra (6 timer er ikke mye), og selv om det ikke skulle gå så veldig bra så kommer dere dere nok videre i livet uten varige mén uansett.

Jeg kan jo fortelle om hvordan det ikke bør gjøres. Jeg hentet Nicki alene, og kjørte fra Sandnes til Trondheim med henne, som er 13-14 timer sammenhengende kjøring. Hadde kjøpt inn et transportbur som skulle passe til henne og være godkjent i forhold til flyving som voksen hund. Buret var så stort at det måtte stå i baksetet (har en sedan). I buret var det en biltema hundeseng med et fleece-pledd i og noen hundeleker. Oppdretter hadde foret valpen godt før hun ble hentet så skulle ikke trenge mat på en stund, men jeg ante ikke om hun hadde fått gjort fra seg. Jeg fikk også med et par porsjoner hundefor, ferdig preparert fra oppdretteren, men i en boks uten skikkelig lokk med en plastpose utenpå. Valpen hadde ikke sittet på i bil før, og heller ikke vært i bur antar jeg. Jeg hadde i det minste besøkt og kost med valpen et par timer noen dager i forvegen så valpen i alle fall skulle kjenne meg igjen når jeg kom og hentet henne.

Etter at kontrakter og slikt var ordnet så ble valpen hentet, fikk på halsbåndet, fikk løpt litt på plenen i bånd, "sa hadet" til oppdretteren og ble deretter, noe motvillig, plassert i transportburet i baksetet av bilen. Posen med hundefor ble plassert forsiktig på gulvet. Jeg kjente jeg kom til å bli ganske fort lei av lukten av hundefor på turen hjem, men det fikk ikke hjelpe. Klokken var rundt 16, en torsdag, og jeg var ivrig på å komme meg på vegen og sette kurs mot Suleskard. Satte kurs mot hovedvegen, og det var naturlig nok mye klynking i starten. Meg i førersetet og valpen i motsatt baksete for at jeg i det hele tatt skulle kunne observere henne gjennom luftesprekker i buret mens jeg kjørte. Kontakten mellom meg og valpen under kjøringen var relativt begrenset.

I det jeg kom på motorvegen var det selvsagt rett i krypehastighet da jeg var havnet rett i rushtrafikken ut av Stavanger-området. Bare å komme til neste mulige avkjøringspunkt virket å ville ta 20-30 minutter. Klynkingen fortsatte en stund, men innen jeg kunne kjøre av hadde hun lagt seg ned og sluttet å klynke, så jeg kjørte videre til Ålgård for å komme meg ut av trafikken. På Ålgård var hun helt rolig, så med tanke på at jeg skulle tilbakelegge så lang distanse som mulig den dagen kjørte jeg direkte videre mot Suleskard. Her begynner vegen å bli svingete, og farten økte betraktelig, så en gang i blant hørte jeg piping fra henne, og hun begynte å romstere en del mer i buret, men hun var fortsatt stille storparten av tiden. Plutselig var bilen full av hundematlukt. Hadde posen rundt hundeforboksen på gulvet åpnet seg når den skled på gulvet i en sving? Det var i alle fall endelig litt fremdrift i å få kjørt hjemover nå, så ved første ordentlige rasteplass skulle jeg stoppe og lufte valpen og se om hun var sulten, og pakke om hundeforboksen. Det var selvsagt ikke noen ordentlige rasteplasser på en god stund, men til slutt fant jeg en parkeringsplass som ikke lå som en busslomme på vegen hvor det gikk an å slippe ut en hund uten å måtte tenke på trafikken. Hadde kanskje vært på vegen halvannen time, så det virket som et fornuftig tidspunkt å ta en liten pause på...

Glemmer ikke synet som møtte meg da jeg hadde stoppet og skulle lufte Nicki. Det første jeg så var forklaringen på matlukten. Nicki hadde selvsagt kastet opp all maten hun hadde spist hos oppdretteren. Når jeg fikk tatt henne i nærmere øyesyn så var hun også utrolig siklete og så direkte pjusk ut. Ooops! Her måtte det ny plan til. Følte meg ikke særlig høy i hatten, spesielt når Nicki til og med strittet imot å bli løftet ut av buret. Her hadde jeg dretet skikkelig på draget, som det heter.

Ut med valpen, få tørket av henne hundematgriseri og sikkel, frem med matskåler og tilby unnskyldning, kos, vann, og ny hundemat. Masse unnskyldning. Deretter burvask. Ut med alt innholdet, hundesengen, fleeceteppet, frem med søppelpose, tørkepapir, vaskemiddel. Nicki går fritt rundt og snuser på oppkastet sitt, spiser noe av det, og snuser på det som tørkes/vaskes. Jeg lar det gå bortimot en time på denne stoppen. Putter hundesengen og lekene tilbake i buret. Ikke valpen. Har heldigvis en plan B.

Frem med bilselen jeg heldigvis hadde kjøpt inn i tilfelle jeg kunne ha bruk for den. Med en del justeringer sitter det godt rundt Nicki. En pute og fleece-teppet plasseres i forsetet, og Nicki løftes på plass og sikkerhetsbeltet føres igjennom løkken på ryggen og festes. Jeg setter meg på førersiden og starter bilen. Nicki jamrer og vil over i mitt fang. Det kan jeg dessverre ikke tilby. Vi er midt i ødemarken og jeg er nødt til å kjøre. Kommer meg ikke mer enn et par kilometer videre før hele haken til Nicki er siklet ned igjen. Åpenbart bilsyk. Tørker av siklet, og tilbyr konstant høyrehånden min mellom girskiftene. Nicki blir etterhvert rolig, og slutter også å sikle. Jammen sover hun ikke innimellom også. Får endelig fremdrift i kjøringen igjen, og klarer som opprinnelig planlagt å komme meg helt til midt på Valdresflya før jeg stopper, med noen innlagte stopp. Der slår jeg opp telt på en fin strand jeg slumpet over mens Nicki vimser rundt, og jeg og Nicki har en teltnatt sammen. Dagen etter fortsetter i samme stil, problemfritt helt til Trondheim. Kjørte med andre ord "venstrehånds" fra Suleskard til Trondheim, noe som ikke anbefales.

TLDR: For at henting skal gå greit så er nok det viktigste for valpen å føle trygghet via god menneskelig kontakt under turen. Derfor er det veldig greit å være to om man kjører, og om man må hente valp alene så er det nok best å bruke offentlig transport (fly, buss, tog, taxi) så man kan gi valpen full oppmerksomhet når den trenger det, og om det ikke går, legge opp til at valpen i alle fall er i passasjersetet om man kjører bil alene istedenfor isolasjonen det er å være i baksetet eller lasterommet på en stasjonsvogn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lars J absolutt ikke nødvendig. Hunden blir ikke mindre bilsyk av kontakt, enten så hjalp det å bli flyttet ut av buret og frem, eller så hjalp det å få opp maten (når den kastet opp) eller det gikk seg til (noen kommer over bilsyken når de blir vant til å kjøre bil) eller så var det veitypen som spilte inn (mye svinger er feks verre enn rettere veg). Minst like mange utfordringer som kan oppstå om man feks bruker offentlig transport, man kan ikke stoppe når man vil/har behov, det er jo kjempegøy feks om hunden blir bilsyk og kaster opp, eller om de bæsjer, eller om de sitter i x antall timer å hyler til andre passasjerers fornøyelse. De aller aller fleste hunder tåler helt fint en biltur og de få som ikke gjør det burde man nesten levere tilbake til oppdretter, da er det noe galt. Nå hadde nok du litt uflaks også mtp at hunden ikke hadde kjørt bil før, veldig mange oppdrettere bruker å venne på valpene sine både bur og bil før de skal dra hjemmefra. :) Og synes man det er hjerterått å ha valpen i baksetet/bagasjerom så finnes det mange løsninger på å ha de framme hos seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min teori er at valpen ble mindre bilsyk av å klare å slappe av bedre, noe tryggheten av en hånd som trøstet/koset gjorde. Hun kan forøvrig fortsatt bli bilsyk (siklete og sytete) på lengre turer (3 timer), men nå holder jeg stort sett to hender på rattet, og har etterhvert også flyttet henne bak førersetet.

Forøvrig enig i at bæsjing eller hyling på fly/buss/tog vil være en utrolig trasig situasjon når man henter valp. Kan en 14-timers tur kuttes ned til 3 timer er det uansett verd å vurdere. Men sett bort ifra det - best med egen bil, og best å være to personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lars J : Uff.. For en kjedelig første-tur for deg og valpen..

Jeg kommer til å kjøre selv og har med meg en venninne (som jeg stoler godt på, og som i tillegg har vært med like mange ganger som meg for å hilse på tassen) som skal sitte med han i baksetet fram til han sovner, så tar vi så mange stopp som vi trenger. Har også snakket med oppdretter som kunne fortelle meg at de på søndag hadde en tre timers tur og kullet sov hele veien bort utenom det første og siste kvarteret. Så om dette også blir tilfellet på hentedagen tenker jeg vi tar et langt (en time - halvannen) stopp midtveis, og satser på at han sover videre etter det. Og om ikke, er det heldighvis en hel del rasteplasser/bensinstasjoner hele veien hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...