Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig adferdsending


Recommended Posts

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

post-13538-0-41156200-1407754457_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første jeg ville startet med var å ta ham til veterinæren. Plutselige atferdsendringer kan være et tegn på smerter eller sykdom. Får du avkreftet dette og alt er i orden, så kan man begynne med mer atferdsanalyse etterpå. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm, det første jeg tenkte på var også at hunden ikke er frisk på et eller anent vis. Det er ikke akurat så lett å bevise at unden er syk heller altid. Der har akurat vært. Min slu ut med å bli helt umulig og ikke kunne oppdra han og han gikk som ei kråke. Det viste seg å være en heftig betennelse i den ene lårmuskelen.

Men hvis det ikke er smerte/sykdom kan det være at han har blitt skremt av et heftig tordnevær? At det ahr slått ned i nærheten av der dere bor? Er han san bare hjemme eller skjer det andre plasser å?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva sjekket dere hos vetrinæren da? Jeg ville kanskje dratt til enda en dyrlege og fått en second opinion, bare for sikkerhetsskyld.

Det kan jo være at det er 2. kjønnsmodning da - at han er litt seint på´n, og får en runde med redsel, usikkerhet… Det du kan gjøre er å kjøpe en adaptil diffusor som du setter i stua (du kan også kjøpe flere og sette i andre rom). Adaptilen skiller ut trygghetsskapende feromoner, lukter ingenting for oss, men hunden lukter det. Men som sagt; jeg ville dratt enda en gang til dyrlegen - tatt røntgen o.l. for å se om det er noe som trykker et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund, 2 år, plutselig adferdsendring, jeg tipper hormoner/pubertet hos han eller løpetid i nabolaget. Siden du har sjekket han og det ikke er noe fysisk. Disse hormonene kan jo slå til på mange forskjellige vis, men er det mye som skjer i kroppen så er det jo ikke så rart om hunden kan fremstå som litt usikker, ikke alltid så lett å håndtere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akira spiser og drikker normalt, avføring og alt er normalt, så alt er tilsynelatende bra. hos dårlege sjekket vi tenner, muskler, klør, rygg, tok noen blodprøver, men ikke røntgen. Om ikke han roer seg ned innen noen dager ble det anbefalt at han fikk angst dempende og kontakte atferds ekspert.

Verken jeg eller samboer har hørt sikkelig torden vær, og han har ikke reagert på torden vær tidligere heller. Han har vært slik i to dager, så har kun vært hjemme med han enn så lenge. Vi skal til samboers familie idag for å se hvordan han er der, men virker faktisk dom han er redd for hjemmet.

Det kan fort hende det er løpe tid i nærheten, men han har igjen reagert annerledes de andre gangene vi har møtt ei løpetid tipse.

Får håpe det gir seg snart, vondt å se han stå å sture med halen mellom beina og høylytt piping.. :-(

Takk for svar, skal rpøve den diffus tingen. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Takk for nett siden. Hadd ikke tenkt å medisinerne han enda, da vi er satt opp på kurs om en uke, skulle isåfall vente til da. Men nå kan jeg like herlig ringe en med en gang. takk skal du ha! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

Hei.

Er ikke godt å si. Men når jeg ser bilde av hunden, da ansiktsuttrykk og ørene, ligner den veldig på tispa mi. Her var flere runder med torden og lyn og ho er panisk. Etter tre dager med opphold turde ho å komme på rommet mitt og stua. ( gjemte seg i kjelleren)

Og halen løfta seg litt igjen. Var på det værste ikke mottagelig for lek eller godbiter.

Men vet ikke om det er det som har gjort hunden din redd. Nydelig hund du har, håper han er bedre nå-:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelser, løpetid, hormoner, alder.... torden.... en eller annen hendelse...

Det kan være så mangt. Eventuelt at noe har skjedd med han mens han har lekt hjemme - noe som skremte han. Noe som har falt ned mens han har lekt, eller bare at han har tryna i veggen. Mye og mangt kan sette et støkk i en ung hund, men det varer vanligvis ikke mer enn et par dager/en uke.

Staffen ble lettere hysterisk noen dager etter å ha opplevd at et kjelelokk falt ned fra kjøkkenbenken, etter at han var litt for nysgjerrig. Han har også hatt sine spøkelsesperioder der jeg ikke har kjent igjen hunden min. Så lenge det går over i løpet av rimelig kort tid ville jeg ikke bekymret meg. Staffen fikk sine perioder også etter toårsalderen.... Han reagerte også mer på fyrverkeri etter fylte to år, selv om han aldri har reagert på det før, så det at din ikke har reagert på torden tidligere behøver ikke ha noe å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...