Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel var valpen da den sluttet å tisse inne?


Minhund
 Share

Recommended Posts

At det er rasemessige forskjeller kjøper jeg. Men ikke at størrelsen alene er avgjørende. En Dachsvalp på 10-12 uker er ikke større enn en miniatyr på x-antall måneder. Og har neppe større blære. Inntaket står jo uansett i forhold til hundens størrelse ;) Jeg heller mer til at det har litt med hva man avler fram. Ser jo at selskapsdachser ofte er langt mer grisete enn jaktvariantene.

Jeg vet ikke. Mine miniatyrer har som valper hatt behov for å tisse oftere enn mine store valper (ingen forskjell når de er voksne). Det kan jo selvsagt ha vært tilfeldig. Ingen av mine har vært noe grisete, men så har jeg bare hatt tisper. De har blitt husrene fra 4 - 8 mnd (sånn ca). Ikke uvanlig at miniatyrhanner markerer inne (til tross for at eier har gjort alt etter boken, min bror har en av dem), men om det har noen direkte sammenheng mellom markering og tidspunkt for husrenhet aner jeg ikke.

De store valpene har blitt husrene fra 9 uker - 4 mnd (valpen jeg har nå er 3.5, og det er veldig lenge siden hun har hatt uhell).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt gleden av å 'oppdra' 3 hunder fra de har vært valp, men to av de var husreine 14 dager etter at de kom i hus, altså når de var 10 uker. Den tredje tok ca ei uke lengre.

Nå skal det også sies at jeg er litt ekstrem på å følge opp dette(og gjorde tiltak slik at jeg hadde muligheten), så det er vel litt av grunnen til at de lærte forholdsvis raskt alle 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det å bli husren er vel ikke arvelig? Dvs at en ikke-husren hund avler ikke ikke-husrene vlaper. Jeg tenker at dette må jo enten gå på evne til læring generelt eller et mer fysiologisk problem med blærekontroll.

Det er jo ikke sikkert, men jeg synes det ser ut til å være en viss sammenheng mellom grisete hunder og de som blir sent husreine. Som at enkelte mini/selskaps-raser har hanhunder som skvetter overalt, og samtidig er generelt trege til å bli husreine. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var valpen deres da den sluttet å tisse inne?

Min er 5 måneder gammel og tisser enda inne

Jeg har to hunder, og jeg husker dessverre ikke 100%sikkert hvor gammel den eldste var da hun ble renslig. Hun somlet litt med å bli det, husker jeg iallefall. Hun skjønte tegningen med renslighet fra hun var ca 4 mnd, men hadde et eller to tisseuhell inne hver mnd i enda noen mnd. Mener siste enkeltuhell var når hun var nesten 7 mnd. Men det var ikke sånn hele tiden som sagt, bare en eller to ganger i mnd. Likevel, man kan ikke stole på en hund som er sånn, de må "voktes" inne.

Hannhunden derimot, han var en flinkis :D Han skjønte alt veldig fort. Etter et par uker var han tørr om natten, og de to ukene han ikke var det, så brukte han konsekvent tisseunderlagsmattene ("kladder") jeg la ut. Så det var bare å brette sammen og kaste de, ingen gulv-vask nødvendig med han. Etter to uker var han tørr om natten, altså rundt ti uker gammel.

Etter ytterligere to uker hadde han skjønt at det gjelder på dagtid også, og ble renslig etter å ha vært i hus bare fire uker. Han var altså 12 uker gammel da han ble renslig.

Såvidt jeg husker har han kun et eneste uhell inne etter det, og da var det løs mage/stress mage etter en biltur (han hater bilkjøring). Så han regner vi som helt renslig bare 3 mnd gammel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å være "renslig", altså det å skjønne at man skal ut, for det kan de forstå tidlig, og BLÆREKONTROLL. For det er noe annet. Det siste er for meg når dyret kan holde seg lenge også når du ikke passer på og flyr ut hele tiden. Alle mine har fått blærekontroll ved 5 mnd, da var de helt skuddsikre og holdt seg lengre enn jeg noengang ville hatt hjerte til å teste ut :P To av de var miniatyrer og den siste er en staff :) Staffen og havanaisen forstod fort at man skal ut, mens kineseren tisset der han fant det for godt. Men alle tre ble 100% da de var 5 mnd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...