Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise! Huskyene mine bjeffer i rekkehuset


Flokken
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har et seriøst problem nå.

Jeg er en heldig eier av tre flotte Huskyer.

Bor i rekkehus...

Når jeg ikke er hjemme er det enormt nye bjeffing, med pauser.

Jeg har fått klager og vet nå ikke min arme råd!

Har tenkt på omplassering av to.

Er redd for mere klager.

Hjeeeelp oss!

Takk for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå systematisk inn, film de mens dere går ut korte perioder og finn ut hvem som ser ut til å være problemet. Det er antageligvis en av de som har noe angst når menneskene (en del av flokken) forsvinner, og begynner å lage lyd.. Da hiver nok de andre seg med ganske kjapt av ren flokkmentalitet. Det er veldig typisk husky og ha lett for å få seperasjonsangst har jeg forstått, og da utarter det seg i bjeffing/uling.

Så trener dere. Gå ut korte turer og ikke la de rekke å stresse seg opp før dere kommer tilbake. Ikke lag noe greier rundt det å gå ut, hold på med noe normalt på kjøkkenet og gå i gangen, ta på sko og gå ut. Når dere kommer inn igjen overser dere hundene og er så normal og vanlig i oppførselen som mulig. Sånn holder man på mange ganger om dagen og til slutt er det høvelig normalt for hundene at dere går ut døren og blir borte. :)

Har det vært sånn lenge? Da kan det bli værre å hanskes med.. Men omplasser nå ikke masse hunder uten å prøve å gjøre noe først? Det høres veldig lettvint ut.. Om hundene kommer til noen med jobb vil de jo bli et nytt problem for neste eier, taes det ikke tak i så blir de mest sannsynlig ende opp som sprettballer fra hjem til hjem til de blir avlivet... Det er desverre skjebnen for alt for mange omplasseringshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dei heile huset for seg sjølv, eller har du dei på eit avgrensa område?

Er det bjeffing frå du går ut døra, eller går det ei stund før dei startar? Om sistnevnte, så kunne du kanskje fått nokon til og komme innom for lufting o.l. når du er på jobb f.eks. så er dei ikkje aleine så mange timar i strekk? :)

Ville prøvd og filme/ta opptak så du veit litt betre kva som føregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Først finen ut av om hvem som begynner. Se så på denne, altså kjeder den seg, er det seperasjonsangst.? Trenger den større/mindre plass for å slå seg til ro? Noen hunder kan også finne på å passe på eier og blir etter hvert stressa fordi dem ikke får gjort det når eier ikke er hjemme.

Det er bare noen tanker jeg vilel sett på sn i starten. Så å en gå inn og jobbe med det på den som starter

Ellers så har det gjerne vært like varmt inne som i bilen her i sommer. Med stasjonsvogn har jeg luftet med en låsepinen bak og sidevinduer på gløtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dei kvar sin tyggesak/kong som dei kan jobbe med når du er ute?

Og om du har ein del fritid, så trene på og vere aleine heime?

Om du har muligheten til og ta dei med i bil, så kunne du parkert i parkeringshus/kjellar om der er mulighet for det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj?

Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time.

Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund.

Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre.

Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur.

Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur.

3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis.

Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri :)

Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen :)

Edit: Hold oss oppdatert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell litt om hundene da, siden du ser på omplassering som eneste utvei :) Har husky selv og vil se bilder :D :D

Varg. 1,8 år.

Elsker å trekke. Kan gjøre en karriere også i agillity ?

Flokken består av far:

Ask (AH/BC) 5 år.

Mor ( SBH) 5 år.

Varg.

De har et sterkt bånd. Hvis en er borte, blir det kaos. Dører skrapes opp og ting blir revet i filler...

Pga min nåværende livssituasjon er blitt endret, klarer jeg ikke å møte deres behov på en tilstrekkelig måte.

?

Jeg elsker dem...

Med alle klagene jeg også har fått, hjelper det ikke på selvtilliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...