Valp 14 uker, ønsker generelle tips og råd.

[marirari]

Hei!

Jeg har ei kleinspitztispe på nå 14 uker og valperioden gjør meg litt usikker og jeg trenger noen bekreftende ord og/eller tips/råd til hva vi skal gjøre videre.

Først litt om hva som går bra: Hun er nå alene hjemme i 4 timer uten problemer. Sover hele natta. Kommer stort sett på innkalling uten forstyrrelser. Slår seg fort til ro på nye steder og er trygg på forskjellige lyder, biler, heis, underlag etc (har hatt god sosialisering/miljøtrening så langt), flink til å leke alene og roer seg fint så lenge det ikke er hund/katt til stedet, da trenger hun hjelp så det er første "problem".

1. Vi har to katter som hun nå har lært seg forskjell på, brent barn skyr ilden (dvs hunkatten vår som trenger litt mer tid på å bli fortrolig med valpen, men det kommer seg). Hankatten headbumper og gnir seg inn til valpen og vil gjerne kose med valpen. De spiser av samme matskål og vil nok bli gode venner med tiden. Valpen vil leke, 98% av tida, så hun bjeffer mye og hopper rundt, løper etter. Stressleking/oppjaget valp er det jeg vil kalle det. Hankatten bryr seg ikke og går rundt og gnir seg inntil valpen og ruller rundt. Hunkatten løper vekk tvert. Det jeg har gjort så langt er å sette valpen i buret/valpegrind som en timeout til hun roer seg hver gang hun blir oppjaget. Så langt syns jeg ikke det hjelper, men jeg bør kanskje være mer tålmodig med en 14. Uker gammel valp og innse at hun trenger mange påminnelser før det virkelig hjelper? Kan det også hjelpe på med mer hjernetrim mens katten er inne? Hvis hun får et bein å gnage på så går det greit til hun har gangd av favorittdelen, så er det på'n igjen. Har beinet noe for seg? Jeg vil at kattene ikke skal være lek, men noe valpen skal kunne omgås rolig, kanskje kose/sove med slik som hankatten ser ut til å ville. Noen andre tips her?

2. Samme gjelder hunder. Jeg vil at valpen skal kunne omgås andre hunder rolig, sånn som når vi er på besøk, har hunder med på hytta etc. Det er greit med lek, men ikke hele tiden. Her har jeg satt henne i bånd, gitt bein eller holdt henne på fanget og strøket henne på brystet. Det gikk bedre, men akkurat nå virker hun nesten litt umulig, og jeg lurer på om det er en sånn valpegreie som går over? Eller er det utagerende pga for lite stimuli?

Hun virker rett og slett umulig for tiden. Der hun før trengte et nei, må hun nå få timeout. Hun biter mer enn hun har gjort, får oftere raptusser og jeg er rett og slett litt frustrert. Hun vil ikke gå på tur, noe jeg trodde vi hadde begynt med, men nå er hun klin umulig å få til å gå framover mer enn 5 meter... Hun går forøvrig veldig pent i bånd når hun først går og kan godt løpe rundt på gresset, men dette med å gå framover er visst ikke noe for denne divaen...

Hun bjeffer for å få oppmerksomhet noen ganger og når hun leker, ellers er det lite lyd. Jeg overser bjeffinga så godt jeg kan og hun går da bort. Jeg syns ikke det eskalerer annet enn ved denne stresslekinga, der blir det bare mer, føles i hvert fall slik.

Hvor mye av dette går over av seg selv og er bare noe jeg må overse? (Har lurt på om de såkalte hundedagene har noe å si, det sier vel noe om hvor forvirret jeg er...) Bør hun få mer hjernetrim hver dag, tvinges på tur for å lufte hodet slik at hun ikke avreagerer på katt/hund?Jeg trente på sitt, ligg, dans og stå fra andre uke, men har latt det ligge de siste ukene og heller brukt tid på do-trening, bånd, alenehjemme, kontakt og innkalling. Men jeg lurer på om oppførselen kommer av for lite stimuli de siste en-to ukene? Valpeperioden tærer på noe jeg egentlig vet, så trenger noen bekreftende ord eller gode råd.

[Malamuten]

Det kan jo være en haug av grunner til at valpen oppfører seg slik så det er jo helt umulig å ha en mening om det kommer av for lite stimuli, når du ikke skriver spesielt utfyllende om hvilken stimuli hunden får. Slik oppførsel er jo ganske typisk valp/unghund, hormoner osv, en sliten hund er en grei og enkel hund som regel, men stress kan komme av så mangt, så trim trenger hverken å være årsaken eller løsningen.

Uansett hva som forårsaker det så ville min fremgangsmåte vært mye det samme. Sørg for at hunden er fornøyd med sin fysiske og mentale utfoldelse (slikt vil jo være ganske individuelt så du må nesten bare se an din hund), og ja, jeg hadde "tvingt" med hunden på tur. Både for å få trimmet og får at jeg ikke ønsker en hund som bestemmer selv, så et slikt "problem" ville jeg tatt tak i med en gang så det ikke fester seg(men dette vil jo være en prioriteringssak utifra hva man selv ønsker og ikke ønsker i hunden man har).

1. Ja det har noe for seg, på sikt. Men slikt kan ta litt tid i starten, avhengig av stressnivå hos hunden og hvor lett den jages opp igjen. Dette med stress er jo ikke så mye noe de styrer, men noe de må lære seg og håndtere, og det kan ta litt tid. Men timeout er et fint verktøy, så fortsett med det Beinet har jo en funksjon all den tid hunden kan "glemme" katten selv om den er i nærheten, men jeg tror min hovedtilnærming til katten hadde vært å forhindre hunden i å få jaget den i det hele tatt. Enten med bånd på hunden som man kan fysisk stoppe den med eller og fysisk stenge av området med feks kompostgrinder, slik at den kan se, men ikke plage.

2. Hunder, selvkontroll, ro og forventninger må jo læres og som med mennesker kommer slikt litt lettere med alderen. Men det er jo mange ting man kan gjøre, gå tur sammen i bånd uten lek(det er alltid fint for alle å lære seg, at hunder ikke alltid betyr lek, men også ro). Båndtur kan gjøres bare generelt eller det kan gjøres sammen med besøket/de dere besøker før dere skal inn å sette dere, da får hundene brukt litt energi først samtidig som hilsesituasjonen ikke oppstår inne og de får roet ned før de går inn. Neste er jo å ikke tillate leking inne og gjøre nødvendige tiltak for at hundene er rolige, og om de ikke kan gå løse sammen så da observere hverandre på avstand og oppleve å være i samme rom uten at det skjer noe som helst. Igjen enten ved hjelp av bånd, stengsler(feks kompostgrinder) eller rein lydighet på litt eldre hunder(altså at man rett og slett ber dem gå å legge seg og er konsekvent på at hunden skal ligge og ikke får leke). Det kan være en valpegreie med slik oppførsel, men det er i aller høyeste grad ikke noe jeg vill oversett og ventet på at hunden skal vokse av seg. Stress er veldig selvforsterkende og ting blir raskt vaner som ikke er så lette å få vekk når de først har satt seg. Ikke noe du trenger å stresse med, men jeg ville definitivt hatt fokus på å lære hunden å omgåes hunder, katter osv på en rolig måte å satt grenser. Sørg for at ikke all sosialisering blir løsslipp å lek, ha minst halvparten av hundemøtene i bånd uten hilsing. Og avbryt stress leking, bjeffing el, før det eskalerer, ikke overse.

Gjennom valpe og unghundperioden er det flere runder med pubertet de skal igjennom, disse merkes ofte som "ekstremt umulig valp", varierer litt, men kan inbefatte mye stress, døve ører, usikkerhet og mye annet gøy, disse kan komme "over natten" og skape store forandringer i adferd, varer rundt en mnds tid som regel.

Ang trim så er det jo veldig enkelt og finne ut av, prøv mer å se hva som skjer, da får du svaret ditt med en gang.

Sånn ellers så virker det, basert på det du skriver, som en ganske normal og kanskje tom på noen punkter veldig grei og enkel valp. Det er nok langt i fra alle som beskriver valpen sin som det du gjør i ditt første avsnitt, og alt det andre det er helt normalt. Litt rasebetinget hvordan ting slår ut og hvor mye, men valper og valpetid er sjeldent "perfekt", de biter, bråker, ødelegger, hører ikke etter, får raptuser/blir overtrøtt osv, det er akkurat slik de er, så det skal du ihvertfall ikke bry deg så mye med. Kleinspitz som du har er jo en ganske kvikk og vokal rase, så den der stresslekinga og lyd er nok noe som ligger litt latent, men det går nok kjempefint så lenge du bare er obs på det og jobber med det fra starten av

[PrimaDonna]

Hundedagene?

Ikke la henne hoppe rundt og bjeffe. Heng på et bånd og tråkk på det, så det blir bråstans. Konsekvent erfare at hoppe, bjeffe, løpe inne etter katten=bråstans og kommer ingen vei. Jeg pleier ta valpen med ut på kjøkkenet når situasjonen har gått opp for den, kose, gi godbit, si at jeg er glad i deg allikevel, og kanskje prøve la den se katten samme kveld. Med øvelser ligg, vær i ro. Pass på at valpen får fred fra hannkatten. Høres litt innpåsliten

Hvilken lek gjør dere når valpen din bjeffer? Spør, fordi hvis valpen min bjeffer i lek tenker jeg at den er giret opp. Hvis det ikke er lek med intensjon, å få den til å bjeffe.

Høres som valpen din trenger litt mer grenser, forutsigbarhet og ro, i heimen. Vennlig, men bestemt, på tur og ellers.

[Snorken]

I forhold til kattene, kan jeg sammenlikne med min valp. Forskjellen er at han er vesentlig større enn din, så jeg er ekstremt opptatt av kattens sikkerhet i tillegg til at jeg ønsker at hunden skal kunne forholde seg rolig når pus går over gulvet. Dette gjelder altså en skvetten, men egenrådig hunnpus og en labbevalp som helst vil legge seg på pus. 3kg vs 20kg der altså

Jeg har rett og slett lagt på en stopp-kommando på valpen, som jeg har trent inn gradvis. Når han stopper sier jeg «Bra!» og så kommer han for å sette seg og få godbit. Nå har vi vesentlig mindre jaging enn tidligere, og valpen legger seg heller ned foran meg og forventer å få belønning når pus er inne sammen med oss

I tillegg så har jeg ei barnegrind, som pus kommer seg over, men ikke valpen. Så jeg har brukt mye tid på å holde de fra hverandre, for å unngå feil læring rett og slett.

Dette kan du gjøre med andre hunder også, lær henne at andre hunder = godbit.

Synes igrunn du gjør rett i å bruke valpegrinda hvis du synes at valpen koker over. Det er jo en rase med potensielt mye lyd / lav terskel for å bruke stemmen, og sånt er vanskelig å dempe, men du kan klare å få det til en minimum hvis du er konsekvent på å ignorere og bruke time-out.

I forhold til at du synes hun er blitt ganske mye i det siste, så er det ganske normalt i mine øyne. Valper er veldig forskjellige, men felles for de er at de på et tidspunkt når en bite-topp, før det jevner seg ut. Klart, det å få bruke seg via lek, fysisk aktivitet og hodearbeid er kjempeviktig, og du kan nok gjerne trappe opp på det. Spre det jevnt over i løpet av en dag.

Går dere på valpekurs? :-)

[marirari]

Tusen takk for informative svar!

Jeg gikk på valpekurs med min forrige valp for 5 år siden (eks-sambo sin hund, så har ikke den lenger), føler at det jeg lærte da kan jeg fint lære på egenhånd, og mye har vi allerede kommet et stykke med. Det jeg syns er utfordrende med valp er disse hverdagslige situasjonene slik som å omgås hund/katt, bjeffing/varsling, stress og generell hverdagslydighet. Det var her jeg tabbet meg ut med forrige valpen. Han kunne masse triks, til og med forskjell på "leken", "bamsen", "ballen" osv. veldig gøy, men "helt ubrukelig" når du vil at hunden skal være i ro uansett hvor du er eller hva du møter.

Det jeg lurer mest på er slik som om det å avlede med lek er rette måten å gjøre det når valpen virker usikker på for eksempel ei søppelkasse i mørket. Eller om jeg heller bør bare rose og stryke lett på brystet for å styrke selvtilliten til valpen? Eller godbit? Hva vil gi best assosiasjoner og gjøre at ei søppelkasse ikke er noe å bry seg om?

I dag har hun boffet to ganger på lyder hun har hørt. Det jeg da har gjort er å forholde meg helt rolig og si at det går bra og stryke på brystet. Er det en bra måte eller bør jeg bare overse, fordi å gi oppmerksomhet vil gjøre at hun bjeffer mer neste gang?

Vi har gått mer på tur nå, hadde jo helt glemt at det går jo an å lokke med godbiter, jeg skylder på varmen... Så nå blir det noen små turer hver dag og det ser ut til at hun blir litt mindre umulig av det. Vi skal også øve litt mer på artige triks for å få brukt hjernen litt mer igjen, hun er veldig ivrig og tilbyr atferd i fleng, så dette blir nok en veldig god hund å jobbe med fremover. Har planer om både lydighet og agility, så vi får se.

Hun biter noe voldsomt i hendene, skikkelig hardt. Jeg avleder med bein, leke eller lager en hyl-lyd og går unna, og håper det vil hjelpe, men det vil vise seg. Akkurat dette med bitingen gikk veldig fint med forrige valp, så regner med jeg har det under kontroll denne gangen også.

Hun er en veldig grei valp, så det er nok bare jeg som overfokuserer på de få tingene som ikke er bra, men det henger igjen fra min forrige valp hvor jeg "gjorde feil" og endte opp med en stressa hund som bjeffet og jaget det meste som rørte seg. Er så redd for å gjenta det jeg gjorde galt forrige gang, derfor jeg spør så mye, og jeg setter veldig stor pris på det jeg får av svar :-)