Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort uønsket adferd hos intens hund?


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

For et år siden begynte Deica å løpe etter kaninene, bare for å leke(tror jeg), men det har nå utviklet seg til at hun snapper etter dem og biter dem. Hunden mister helt fokus over alle andre ting enn kaninene. Jeg er redd for at hun kan komme til å skade dem. Jeg tør ikke lenger la kaninene gå i luftegård med mindre jeg sitter der og følger med, eller det er bare jeg som er hjemme og Deica er inne. Plutselig er det en av ungene som er uforsiktig og slipper henne ut. Hun kan heller ikke være løs i hagen for da løper hun rett bort til kaninburene.

Det jeg ønsker å trene bort er intensiteten og snappingen etter kaninene. Jeg forstår at hun er en jakthund og at hun har instinkter, men den forrige dachsen jeg hadde trente jeg masse rundt kaninene og det endte opp med at han kunne ligge i hagen helt rolig uten å bry seg mens kaninene hoppet rundt han. Det hadde vært så fint om kaninene kunne stå ute på dagtid uten at jeg måtte sitte der med dem hele tiden. :)

Tips og råd taes imot med stor takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo litt individuelt det der med jaktinnstinkt osv, så noen garanti har du jo aldri, og jeg hadde ihvertfall vært skeptisk til å noen gang slippe ut en hund som er eller har vært tent på å jage alene sammen med små dyr som kaniner. Men det får du jo evt se an å vurdere selv etterhvert. Jeg hadde nok bare tatt med hunden ut, med langline eller bånd på (evt munnkurv om du vil være på den sikre siden), også trent på den måten. Bare sitte ute sammen, rolig. Avbryt all uønsket adferd (også det som kan fremstå som lek, da slikt ofte kan utvikle seg) og belønn riktig. Utover det så må man vell bare ta tiden og tålmodigheten til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men nå på sommeren vil jeg jo helst ha kaninene ute hele dagen(Så lenge jeg er hjemme, for dem hopper gjerne over luftegården sin), og med en stefar som ikke tar hensyn og to unger som går ut og inn så blir det vanskelig. Det er selvfølgelig alltid folk ute når hunden er ute så det er ikke tanken at dem skal kunne gå ute alene. Det er bare det at når kaninene er ute så løper hunden rundt burene og gauler, får hun sjansen snapper hun etter dem.

Det er ikke et stort problem, men det hadde vært fint å ha hunden ute mens jeg styrer på med kaninene.

Går det ikke så går det ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja i gode gamledager kjørte vi liedressur der vi skulle ha ekstra kontroll.

Ellers så må ikke dachen få lov til å løpe rundt burene i det heletatt etter mitt syn for det er starten for snapingen og du må gå inn tidlig nok så d får kontrolert dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg først skal få bort gaulingen så kan hunden stå i bånd ute. Hun lider jo ikke om hun ikke får springe løs, det bare irriterer naboer. og prøve å ta det gradvis, sånn som det er nå kan hun heller ikke stå i bånd når kaninene er ute eller streder hun kan se inn i burene, for med en gang hun får øye på kaninene gauler hun som bare det. Å stå i bånd bak kaninburene(der hun ikke kan se inn til dem) går helt fint, men da må jeg passe ekstra godt på når vi går forbi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså; greit nok at du har en dverg, og de som regel ikke har aller mest jaktlyst og egenskaper. Men din har faktisk standardlinjer med brukbare jakthunder langt bak seg. Så skulle egentlig bare mangle at litte grann byttebevissthet fortsatt henger med :P Ville ikke satse på å ha den sammen med kaninene, nei...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså; greit nok at du har en dverg, og de som regel ikke har aller mest jaktlyst og egenskaper. Men din har faktisk standardlinjer med brukbare jakthunder langt bak seg. Så skulle egentlig bare mangle at litte grann byttebevissthet fortsatt henger med :P Ville ikke satse på å ha den sammen med kaninene, nei...

Hun bryr seg fint lite om hjorten og hester da :icon_redface: Det er bare smådyr hun vil ta :innocent:

Men som sagt, jeg kan leve med det og til nå har hun ikke skadet noen(Akkurat det er det bare reven som gjør, så burene er allerede rovdyrsikret) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir det dumt å belønne med ting hun er like intens på?

Jeg ville ikke gjort det. Fordi jeg ville hatt ro i hele situasjonen. Ingen fiksering på kaniner og ingen intens forventning til belønning (det kan ta med stress og intensitet inn i situasjonen forøvrig).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det kan hjelpe å ikke la henne se kaninene overhodet en stund. Ikke kjenne lukten / få lov å lukte der de har vært, avhengig av hva hun klarer. Kun for å lære at kanin er nei. Og ikke få anledning å jakte generelt kanskje, annet enn det du bestemmer. Spor etter karbonader eller pølsebiter, noe som passer for dachs, og ikke minner om kanin, for å få henne over på bedre tanker.

Tror jeg ville hatt kaninene slik du ønsker, og begrenset hunden og bygd sakte opp med uviss uttelling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...