Jump to content
Hundesonen.no

Trene bort uønsket adferd hos intens hund?


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

For et år siden begynte Deica å løpe etter kaninene, bare for å leke(tror jeg), men det har nå utviklet seg til at hun snapper etter dem og biter dem. Hunden mister helt fokus over alle andre ting enn kaninene. Jeg er redd for at hun kan komme til å skade dem. Jeg tør ikke lenger la kaninene gå i luftegård med mindre jeg sitter der og følger med, eller det er bare jeg som er hjemme og Deica er inne. Plutselig er det en av ungene som er uforsiktig og slipper henne ut. Hun kan heller ikke være løs i hagen for da løper hun rett bort til kaninburene.

Det jeg ønsker å trene bort er intensiteten og snappingen etter kaninene. Jeg forstår at hun er en jakthund og at hun har instinkter, men den forrige dachsen jeg hadde trente jeg masse rundt kaninene og det endte opp med at han kunne ligge i hagen helt rolig uten å bry seg mens kaninene hoppet rundt han. Det hadde vært så fint om kaninene kunne stå ute på dagtid uten at jeg måtte sitte der med dem hele tiden. :)

Tips og råd taes imot med stor takk :)

Link to comment
Share on other sites

Nå er det jo litt individuelt det der med jaktinnstinkt osv, så noen garanti har du jo aldri, og jeg hadde ihvertfall vært skeptisk til å noen gang slippe ut en hund som er eller har vært tent på å jage alene sammen med små dyr som kaniner. Men det får du jo evt se an å vurdere selv etterhvert. Jeg hadde nok bare tatt med hunden ut, med langline eller bånd på (evt munnkurv om du vil være på den sikre siden), også trent på den måten. Bare sitte ute sammen, rolig. Avbryt all uønsket adferd (også det som kan fremstå som lek, da slikt ofte kan utvikle seg) og belønn riktig. Utover det så må man vell bare ta tiden og tålmodigheten til hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Nei, men nå på sommeren vil jeg jo helst ha kaninene ute hele dagen(Så lenge jeg er hjemme, for dem hopper gjerne over luftegården sin), og med en stefar som ikke tar hensyn og to unger som går ut og inn så blir det vanskelig. Det er selvfølgelig alltid folk ute når hunden er ute så det er ikke tanken at dem skal kunne gå ute alene. Det er bare det at når kaninene er ute så løper hunden rundt burene og gauler, får hun sjansen snapper hun etter dem.

Det er ikke et stort problem, men det hadde vært fint å ha hunden ute mens jeg styrer på med kaninene.

Går det ikke så går det ikke :)

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Tja i gode gamledager kjørte vi liedressur der vi skulle ha ekstra kontroll.

Ellers så må ikke dachen få lov til å løpe rundt burene i det heletatt etter mitt syn for det er starten for snapingen og du må gå inn tidlig nok så d får kontrolert dette

Link to comment
Share on other sites

Kanskje jeg først skal få bort gaulingen så kan hunden stå i bånd ute. Hun lider jo ikke om hun ikke får springe løs, det bare irriterer naboer. og prøve å ta det gradvis, sånn som det er nå kan hun heller ikke stå i bånd når kaninene er ute eller streder hun kan se inn i burene, for med en gang hun får øye på kaninene gauler hun som bare det. Å stå i bånd bak kaninburene(der hun ikke kan se inn til dem) går helt fint, men da må jeg passe ekstra godt på når vi går forbi :P

Link to comment
Share on other sites

Altså; greit nok at du har en dverg, og de som regel ikke har aller mest jaktlyst og egenskaper. Men din har faktisk standardlinjer med brukbare jakthunder langt bak seg. Så skulle egentlig bare mangle at litte grann byttebevissthet fortsatt henger med :P Ville ikke satse på å ha den sammen med kaninene, nei...

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Altså; greit nok at du har en dverg, og de som regel ikke har aller mest jaktlyst og egenskaper. Men din har faktisk standardlinjer med brukbare jakthunder langt bak seg. Så skulle egentlig bare mangle at litte grann byttebevissthet fortsatt henger med :P Ville ikke satse på å ha den sammen med kaninene, nei...

Hun bryr seg fint lite om hjorten og hester da :icon_redface: Det er bare smådyr hun vil ta :innocent:

Men som sagt, jeg kan leve med det og til nå har hun ikke skadet noen(Akkurat det er det bare reven som gjør, så burene er allerede rovdyrsikret) :P

Link to comment
Share on other sites

Blir det dumt å belønne med ting hun er like intens på?

Jeg ville ikke gjort det. Fordi jeg ville hatt ro i hele situasjonen. Ingen fiksering på kaniner og ingen intens forventning til belønning (det kan ta med stress og intensitet inn i situasjonen forøvrig).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Mulig det kan hjelpe å ikke la henne se kaninene overhodet en stund. Ikke kjenne lukten / få lov å lukte der de har vært, avhengig av hva hun klarer. Kun for å lære at kanin er nei. Og ikke få anledning å jakte generelt kanskje, annet enn det du bestemmer. Spor etter karbonader eller pølsebiter, noe som passer for dachs, og ikke minner om kanin, for å få henne over på bedre tanker.

Tror jeg ville hatt kaninene slik du ønsker, og begrenset hunden og bygd sakte opp med uviss uttelling :)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...