Gå til innhold
Hundesonen.no

Opparbeide fokus hos kvalp?


Helly
 Share

Recommended Posts

Eg syns at Baldrick er så sjukt ufokusert når vi trenar. Han blir fort distrahert - sjølv med veldig gode belønningar- og det kan være frustrerande til tider. Han er veldig lærenem, men på grunn av at han skal tenke på alle andre ting så tar treninga litt tid.
Han er berre 4 månadar, så sjølvsagt har det vel med alderen å gjere. Sia han er den første hunden min, så veit eg ikkje heilt ka eg kan forvente av ein kvalp på den alderen og kortid eg kan begynne å kreve meir.
Noken tips til fokustrening, eller skal eg berre halde på som eg har gjort til no og det kjem av seg sjølv?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nesten alltid få et godt resultat om du kjører korte økter, flere ganger i løpet av dagen :)

Jeg trener grunnferdigheter på min valp som er litt over 4 mnd, og overskrider sjeldent 5 repetisjoner pr økt, og avslutter som regel alltid med en jackpotbelønning av noe slag (lek, en stor neve godbiter, kos….)

Jeg tar litt økter her og der, så da blir det fort 10 økter i løpet av en dag - de er bare spredt sporadisk gjennom dagen :)

Kontakt, eller fokus, er noe vi trener hver dag - jeg belønner alltid valpen for å se på meg på generell basis, og når vi trener starter jeg alltid med noen repetisjoner kontakt (jeg går bakover, valpen følger etter, jeg belønner) før vi starter på noe annet.

Så mitt beste råd er korte økter og vær raus med ros og godbiter når valpen ser på deg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper har kort attention span, så du kan ikke forvente for mye. Som Snorken nevner - korte, korte økter. Bare noen få repitisjoner, også kan du heller ha flere økter i løpet av en dag.

Ellers ville jeg nå også benyttet anledningen til å trene masse fokus og kontakt, det er gull verd senere uansett hva du ønsker å trene på. Belønn hver gang valpen ser på deg på tur, og ikke minst hver gang han kommer inn til deg på tur. Belønn kontakt inne også, og belønn MASSE om han tar kontakt selv om det skjer masse rundt ham (men ikke forvent det enda).

Med komboen av masse fokus på kontakt, samt korte-korte økter med positiv trening, så legger du et veldig godt grunnlag for en hund som synes det lønner seg og er supergøy å følge med på matmor. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fort gjort å vente for mye av disse unge hundene. Jeg har selv en på 5 mnd, og på den ene siden er hun så kul å trene - rask og ivrig - pg på den andre siden så skal det ingenting til for å forstyrre henne, og hun kan ikke holde på lenge før hun blir sliten. Det er fort gjort å glemme når man 1) er vant til en voksen hund som glatt trener en halvtime uten pause, og 2) hun har så høy intensitet ved starten av økten.

Nå begynner jeg imidlertid å huske det, og legger stor vekt på å lære henne å være opptatt av belønning (lek og godbiter) på ulike steder, spesielt der det er litt forstyrrelser, og så sakte men sikkert begynne å forvente litt mer av henne etterhvert. Det beste stedet for innlæring av øvelser er for tiden stuegulvet hvor det er lite forstyrrelser (men selv der får jeg konkurranse av katten og insekter) :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nesten alltid få et godt resultat om du kjører korte økter, flere ganger i løpet av dagen :)

Jeg trener grunnferdigheter på min valp som er litt over 4 mnd, og overskrider sjeldent 5 repetisjoner pr økt, og avslutter som regel alltid med en jackpotbelønning av noe slag (lek, en stor neve godbiter, kos….)

Jeg tar litt økter her og der, så da blir det fort 10 økter i løpet av en dag - de er bare spredt sporadisk gjennom dagen :)

Kontakt, eller fokus, er noe vi trener hver dag - jeg belønner alltid valpen for å se på meg på generell basis, og når vi trener starter jeg alltid med noen repetisjoner kontakt (jeg går bakover, valpen følger etter, jeg belønner) før vi starter på noe annet.

Så mitt beste råd er korte økter og vær raus med ros og godbiter når valpen ser på deg :)

*Signerer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...