Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster opp til hun besvimer


ToneS
 Share

Recommended Posts

I går begynte Maja å kaste opp. Jeg så på henne at hun ikke fikk det opp og var heldigvis forberedt når hun kollapset så jeg fikk hjulpet henne med å få det opp og ut.
Dette har skjedd en gang før, men det er to år siden. Felles for begge er at det er om sommeren, hun har ikke spist (har hatt tilbud om mat flere ganger, men velger selv å ikke spise), så det er bare syre som kommer opp. Hun står og prøver å kaste opp og bekker bare over på siden, av mangel på oksygen vil jeg tippe? Ser og hører at hun får det ikke opp, det blir bare sittende fast.
Jeg var heldigvis mer forberedt denne gangen når jeg kjente igjen hva som skjedde, men sist ble jeg lettere hysterisk (aka redd). Kjenner det er skummelt enda, hva hvis det skjer mens jeg ikke er i nærheten og kan hjelpe henne..? Hun har kastet opp siden den gangen for noen år siden, da med null problem. Både etter hun har spist og sånn "syrespy".

Har snakket med veterinær og de mente det ikke var noe farlig/noe som kunne gjøres noe med. Så lenge hun er i fin form osv også får jeg heller ta kontakt igjen hvis det hender flere ganger. Men de hadde ikke hørt om det før.

Noen som har opplevd/hørt om det samme?

edit: la til svar fra dyrlege og litt til.

Endret av ToneS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :)

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Når hun begynner å kaste opp så "avleder" du med noe godt noe?

Jeg merker ikke at det er noe galt før hun har begynt å kastet opp og jeg merker at dette er ikke slik som det vanligvis (ikke at hun kaster mye opp, men dere skjønner hva jeg mener) er.

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avleder det jo ikke. Hun kaster opp fordi hun ikke har noe i magesekken, så jeg "lurer" i henne noe så det slipper å være helt tomt oppi der. :)

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Fordi jeg mater maks 2 ganger om dagen, som regel bare en. Så om hun ikke har spist forrige dag og begynner å kaste opp vet jeg jo hvorfor. Det blir jo som regel bein/godbiter/smakebiter av etc ila dagen utenom måltidet/dene. Gir neppe pølse, men kan blande litt i vann om det gjør at hun får det i seg.. En liten stund etterpå er hun plutselig sulten på sin egen mat også. :) Fungerer her iallefall!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Det fikk jeg vel ikke klarhet i. Men jeg ser vel for meg at hadde dyrlegen vært bekymret hadde han bedt oss komme inn. Jeg bruker en veterinær ( har brukt samme veterinær i 20 år) som har lang erfaring og masse etterutdannelse. Derfor tenkte jeg ikke så mye mer over det når det ikke hendte igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...