Gå til innhold
Hundesonen.no

Være fosterhjem for dyr


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Så lenge det ikke står ved mat/vannskål kan man plassere det hvor som helst :)

Kjøkken tåler jeg egentlig ikke å ha sånt på, men nå må vi det, ettersom kattungene er der om natta. Ganske ekkelt egentlig. Så jeg gleder meg til de kan være permanent i stua x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DB Kongsberg ble hvertfall kjempeglad for at jeg kontaktet dem og der fikk jeg svar med en gang. Kapasiteten deres er sprengt og de trenger visst alle fosterhjem de kan få. Da kommer det kanskje en

Det høres bra ut @ DB sier de låner ut alt utstyr jeg mangler - noe som i mitt tilfelle er en del i og med at jeg kun har hatt utekatt. Har f.eks ikke dokasse, kattesand eller klorestativ. De sier o

Jepp, husets dyr har alltid førstepri, og det er db veldig bevisst på Den særeste av våre er den som tar imot fosterpuser best Nettopp fordi hun er så likegyldig.

Jeg har ikke noe fornuftig å si annet enn at jeg har også lyst til å være fosterhjem! :D Jeg bare misliker sterkt å ha en kattedo i hus, haha! Men kanskje jeg kunne prøvd en periode. Hvordan er det for dere som har hunder å få inn en katt? Begge mine er vandt med katt, men om katten ikke er vandt med hund blir jo det et problem.

Hvor små kattedoer finnes det? :whistle: Kan de gå på do i disse når de kommer til deg? Kattunger eks?

Gå for så stor do som mulig, med masse sand. Gjerne luktfilter i toppen også. Sanden er viktig, sånn sand som du får på rema, coop osv skyr jeg som ilden nå. Det lukta jo hevd uansett hva man gjor med den der! Jeg kjøper EasyClean til de voksne bruker jeg den uten lukt, men når vi hadde kattunger brukte jeg den med babypudder iom kattungene lekte i sanden, så da lukta de litt bedre. :P EverClean, TidyCats er også gode merker. :) Jeg har heller aldri vært fan av kattekasse inne, men nå når vi har store doer med tak og dør, godt med sand og rensker ofte samt har sånn matte foran som fanger opp sand som henger fast i potene, så syns jeg faktisk det er ok med kattekasse. :) Vet noen også kjøper inn sånn bleiebøtte til kattekasse bruk, da kan man renske med en gang kattene har gjort fra seg, så slipper man eventuell lukt.

Anbefaler også kasse med oppevaringsløsning for "spaden" man bruker til å renske med, så slipper man å oppbevare den andre plasser. Jeg kjøpte min sånn på Europris, ikke ser den ille ut heller. :) Dog er den i minste laget for de elste kattene mine, de foretrekker den mer romslige fra Bøndenes innkjøpslag. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå for så stor do som mulig, med masse sand. Gjerne luktfilter i toppen også. Sanden er viktig, sånn sand som du får på rema, coop osv skyr jeg som ilden nå. Det lukta jo hevd uansett hva man gjor med den der! Jeg kjøper EasyClean til de voksne bruker jeg den uten lukt, men når vi hadde kattunger brukte jeg den med babypudder iom kattungene lekte i sanden, så da lukta de litt bedre. :P EverClean, TidyCats er også gode merker. :) Jeg har heller aldri vært fan av kattekasse inne, men nå når vi har store doer med tak og dør, godt med sand og rensker ofte samt har sånn matte foran som fanger opp sand som henger fast i potene, så syns jeg faktisk det er ok med kattekasse. :) Vet noen også kjøper inn sånn bleiebøtte til kattekasse bruk, da kan man renske med en gang kattene har gjort fra seg, så slipper man eventuell lukt.

Anbefaler også kasse med oppevaringsløsning for "spaden" man bruker til å renske med, så slipper man å oppbevare den andre plasser. Jeg kjøpte min sånn på Europris, ikke ser den ille ut heller. :) Dog er den i minste laget for de elste kattene mine, de foretrekker den mer romslige fra Bøndenes innkjøpslag. :P

Haha, ikke frist meg igjen da! Men jeg kommer ikke på noen smart løsning ettersom st hundene spise kattesanden og kattebæsjen.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man vil ikke forvirre de så de leter etter plassen de gikk ute først, og dermed stikker av for å lete etter "hjemmet" sitt. Og spesielt kattunger har ikke fullstendig utviklet stedsansen sin så da er det fort de går seg vill uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Interessant. Katten vår var ute katt i sitt første hjem, var noe snakk om at de som eide han kastet han ut vinduet. Så tok dyrebeskyttelsen han, så fikk vi han. Ca 6 mnd gammel. Han har vært utekatt hele tiden og var nå med å flytte etter å ha bodd sammen sted i 17 år. Det har også gått fint. Han er ute katt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man hund som vil spise fra kattedoen har man ett par alternativer, ett er overbygd kattedo med inngang som er så liten at hund ikke kommer inn. Ellers er det opp i høyden, evt sperre av deler av ett rom med grind som katt kan hoppe over men ikke hund..

Skal man ha både hund og katt er det greit å ha flere muligheter for at kattene kommer seg opp i høyden uansett, så diverse hyller som kan fungere som "rute" til kattedoen kan være veldig smart, noe som dette f.eks CatClimbingShleves.jpg

KittyOverlordCatShelves5.jpg

Når jeg hadde katt var doen enten i hjørnet av stua eller i ett hjørne av gangen. De lukter ikke om man bruker kvalitetssand og rensker ut av den regelmessig + vasker den 1 gang i mnd eller så.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det ikke sikkert jeg får være fosterhjem likevel :no:

Moren min har slitt kraftig med allergi for det hun trodde var pollen i år (har aldri vært så ille tidligere), men etter å ha tatt en allergisjekk viser det seg at det er mot en eviglang liste, som i tillegg til blant annet husstøv og gress inkluderer hund og katt... Nå skal prøvene videre analyseres og hun skal tilbake i september.

Hun ble fortalt at graden av allergi mot hund og katt var middels - er det noen som vet mer konkret hva dette vil si? Er det noe som kan holdes tilbake ved hjelp av medisiner f.eks, eller vil det være en for kraftig allergi? Og vil det bare utvikle seg til å bli verre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tester for allergi har det med å gi feilaktige svar. Selv testet meg og fikk utslag mot katt, noe som ikke stemmer overhodet, reagerer ikke litt engang av å leve og sove med katt, bli sleiket av katt, få katteklor osv. Ikke ett eneste symptom, så svarresultatet var altså feil og hørt mange andre tilfeller av det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ikke frist meg igjen da! Men jeg kommer ikke på noen smart løsning ettersom st hundene spise kattesanden og kattebæsjen.

Kattedo med luke, renske ofte, og vær veldig på hundene i begynnelsen og gi de beskjed om å holde seg unna doen? Om du rensker doen rett før du går når dyrene skal være alene, så er det god sjans for at katten uansett ikke bæsjer mens du er vekke, de bæsjer ikke såå mye liksom :D

Hva er egentlig grunnen til at katter i fosterhjem må være inne, men om du vil adoptere den må den kunne være ute?

Jeg har alltid tenkt at det er for å være sikker(/sikrere) på at katten ikke blir syk mens den er i fosterhjem? De bruker jo tid og penger for å sjekke kattene for alt mulig når de får de inn og sørge for at de er frisk før de blir plassert i fosterhjem. Her i Bergen er FIV et stort problem, DB sjekker alle katter de får inn for FIV, men tror ikke de sjekker de om igjen før de adopterer de vekk om det ikke er grunn til å tro at de kan ha blitt smittet.

Ellers varierer det mellom organisasjonene og innad i avdelingene til DB hvorvidt de adopterer vekk katter som innekatter eller ikke, Dyrebeskyttelsen Bergen (som ikke er en del av DB Norge) adopterer i hvert fall vekk til folk som vil ha både inne- og utekatter, og de spesiserer om en katt vil trives best som innekatt eller om det er en katt som må ha utemuligheter :)

@MegaMarie Vet ikke hvem du har tatt kontakt med, men jeg har veldig god erfaring med å være fosterhjem for Dyrebeskyttelsen Bergen (de som holder til i Jekteviken). Veldig, veldig trivelige og engasjerte folk :) Det trengs alltid fosterhjem, spesielt på våren/sommeren når kattungene og ferien kommer.

Om man ikke vil "binde" seg til å potensielt være langtids fosterhjem, går det ann å gi beskjed om at man vil være krise- eller kortidshjem. Dvs at man f.eks hjelper til med å passe fosterkatter mens fosterhjemmene deres er på ferie, man kan være krisehjem for en katt mens de finner et mer permanent fosterhjem når kapasiteten er sprengt, eller man kan ta inn mor med kull bare frem til ungene er store nok til å adopteres vekk.

Jeg var fosterhjem for en mor med kull, dette var på sommeren og kapasiteten deres var helt sprengt da de fikk beskjed om en "villkatt" som hadde født ute. Vi hadde de til ungene ble 12 uker, da fikk ungene ganske kjapt nye hjem, og det hadde åpnet seg opp en plass til kattemor på senteret. Eller har jeg 2 ganger vært fosterhjem for en voksen pus. Han første forelsket jeg meg i, dessverre måtte han etterhvert avlives pga sykdom, ellers hadde det vært veldig vanskelig å gi han fra seg. Hun andre "klikket" jeg ikke helt med, veldig søt og snill katt, men var ikke noe problem å gi hun fra seg da hun fikk seg hjem, var bare veldig glad for at hun fikk seg sitt eget, permanente hjem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig dumt å skaffe seg katt om man har påvist allergi mot katt, det er vel en allergi som har det med å bli verre, så vidt jeg veit..

Tester for allergi har det med å gi feilaktige svar. Selv testet meg og fikk utslag mot katt, noe som ikke stemmer overhodet, reagerer ikke litt engang av å leve og sove med katt, bli sleiket av katt, få katteklor osv. Ikke ett eneste symptom, så svarresultatet var altså feil og hørt mange andre tilfeller av det og.

Vi har hatt hund så lenge jeg har levd og katt i 14 år, og hun har aldri merket noenting før nå i år. Når pollensesongen begynte for fullt i år ble det så ille at hun måtte ha medisiner, og enda var det håpløst å være ute når det var som verst. Sånn har det aldri vært før, selv om hun har reagert på pollen tidligere også. Men samtidig hjalp det henne ikke å være inne, og hun reagerte på andre ting også følte hun, selv om hun ikke var sikker på hva. Det var da hun bestemte seg for å få allergitest, og det viser jo at hun er allergisk mot en hel haug ting.

Det jeg syns er rart er at det plutselig ble SÅ ille, at ikke engang allergimedisiner hjalp henne tidligere i vår/sommer. Det var jo pollen da. Og hun har som sagt aldri reagert på dyr, og det virker ikke som om det er en særlig trigger nå heller, vi bor jo med katt og hun kan fint klappe han og det går helt greit. Samme med hund.

Hun lurer på om hun rett og slett er blitt så allergisk mot pollen at det er da i den verste pollentiden hun begynner å reagere på andre ting, for som sagt merker hun ikke noe til det ellers. Hun skal som sagt tilbake i september og få mer informasjon så vi finnner vel ut mer da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Man kan plutselig utvikle en allergi dessverre, og de som alltid har vært veldig allergiske kan også plutselig/gradvis bli helt friske fra dette igjen. Moren min har alltid vært veldig allergisk mot katt og hund (ikke de allergivennlige), så allergisk at hun reagerte veldig kraftig på besøk hos folk med disse dyrene uten å være i kontakt med dem og måtte ta allergimedisiner.

I dag reagerer hun ikke i det hele tatt med å kose på disse engang, og såvidt jeg har forstått reagerer hun heller ikke lenger på pollen.

Veldig rart hvordan det fungerer, i en godt voksen alder å bare bli kvitt dette.

Personlig mener jeg at man burde heller prøve seg frem enn å stole blindt på resultater.

Kjenner også noen som omplasserte dyret sitt grunnet det ble påvist pelsallergi, og det ikke ble det spor bedre etter dette, så det viste seg at det ikke var snakk om at det var det i det hele tatt som skapte problemene. Slikt er jo fryktelig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ om hun reagerer først nå i sommer er det godt mulig at det er kryssallergier. Denne sommeren har vært helt ekstrem for mange allergikere.

Når høsten kommer og man ikke lengre har ekstreme mengder pollen rundt, kan enkelte slutte å reagere på andre ting også (i så stor grad at de ikke får utslag på allergitester også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en katt i fosterhjem fra DB Hordaland :) Min erfaring er at katten venner seg til hunden fort, så lenge hunden er rolig og vant med katter. Har rett og slett gitt katten noen timer i leiligheten før jeg introduserte hunden. Ikke mange dagene etter følte jeg meg trygg på å la dem være alene løst sammen når jeg ikke var hjemme. Har gått over all forventning :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold gjerne hundene i bånd i begynnelsen når katten kommer. For det et store sjanser for at katten kan løpe å gjemme seg, og da er det ikke så gøy for katten om de løper etter. Normalt så vil det alltid gå bra. Vi har introdusert både Meesha, Arthur og Khal til våre katter uten problem, og de har alle vært løse i leiligheten etter en liten stund, frem til jeg kunne se hvordan de reagerer.

Det er store sjanser for at katten vil gjemme seg under seng/sofa de første timene/døgnene og komme frem når alle sover. Men bare gi den tid til å venne seg til ditt hjem og alle lydene som er i ditt hjem, så går det kjempe bra (:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Tenker jeg kan ta en og en inn om gangen i bånd. Men om katten bare løper å gjemmer seg, så må jeg jo bare slippe de løs etterhvert. Begge to er som sagt vandt med katt. Blondie løper kun etter katter hun ikke kjenner ute. Inne er hun redd dem om hun ikke kjenner dem. Tidi er bare snill, rolig og nysgjerrig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kunnet sluppet hundene fra båndet etter 5 min. Khal var riktignok aldri i bånd når han kom i hus, men da var han jo bare 8 uker, og kattene var allerede ute på altanen hvor khal ikke gikk. Så det ordnet seg (:

Er hundene vandt til katter så går nok overgangen mye lettere vil jeg tro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...