Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg får meg valp om 6,5 uker og sitter derfor å kikker etter en veterinær i området. Har vært borti dårlige veterinærer før og vil derfor velge riktig denne gangen!

Vil ha en som tar seg god tid med hunden og bruker positive metoder. Vil ikke ha en som tar tak i hunden og holder den fast i nakkeskinnet for å ta en vaksine f.eks..

Viktig at de er hyggelige og bryr seg og er flinke med oppfølging, og at en kan ringe om en lurer på ting.

(vært borti en som belastet en kunde med 2000kr for en telefonsamtale)

Jeg bor på Råholt så ser etter en i omårdet mellom Eidsvoll og Jessheim. Nannestad og Kløfta kan også være aktuelt :)

Skrevet

Jeg bruker også Din Veterinær på Kløfta, i omtrent like lang tid som JeanetteH, og er veldig fornøyd med jobben de gjør :)

Skrevet

Har drop inn avlivd hunden min på din veterinær på kløfta og var fornøyd med hvordan de tok meg imot, tok meg med rundt, slapp å gå igjennom venterom osv.

(var planlagt avlivning den dagen så var det plutselig helt fult hos vanlige veterinæren...)

Skrevet

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Veldig fornøyd med alle veterinærene :wub: på Eidsvoll/Råholt Dyreklinikk!

Brukt dem i 35 år,sympatiske,flinke og har ikke skuffet stort noen gang på de årene.Hvis det er noe de mangler kompetanse på så søker de hjelp hos andre eller videresender pasienten.

Anbefaler Skogli Gård Dyrlegekontor,Ingunn Riddervold Heimdal . Veldig,veldig fornøyd m henne også :wub: .

Endret av Toril
Skrevet

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

Både Terje og Schie er gull-gode :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg testet et par veterinærkontor da jeg flyttet til området for snart tre og et halvt år siden, og endte også hos Din Veterinær på Kløfta.

Jeg har ei som slår seg vrang hver gang det er snakk om vaksine eller andre sprøyter, hun er helt idiot på det - og de er kjempeflinke der. De lytter virkelig til hva jeg sier vi skal gjøre - min hund er ikke redd, hun har bare ikke LYST til akkurat det, så når jeg sier at jeg ikke vil ha dilling for å forsterke trassheten, så lar de meg som eier hunden være med i avgjørelsen på hvordan vi da går fram for å sette sprøyte - og på henne funker det ikke med lokking og dilling, for hun er ikke redd. Det er bare å holde fast og få det gjort - enklere og kjappere, når det er divafakter og stahet som ligger til grunnen. Jeg setter pris på veterinærer som ser at eier kjenner hunden sin, og ikke overkjører fullstendig.

MEN - når jeg har vært der med syk hund, så har de vært kjempeflinke og tålmodige med hundene, de bruker gjerne god tid, og det er aldri noe stress. Jeg kom med samme hund som over, og hun hadde kløyvet en klo på langs - og da sederte de henne med en gang for at det ikke skulle være vondt for henne mens de barberte, renset, klippet, kuttet, fjernet og ordnet med klokapselen/tåa. Jeg vet andre veterinærer som ikke sederer, bare gir lokalbedøvelse.

Da en liten valp ble stukket i munnen av veps, og jeg ankom veterinærkontoret i hui og hast i fall hun var allergisk, satt jeg der i en time for observasjon, så vi skulle vært helt sikker på at hun ikke hovnet opp. De fjernet brodden, for den så vi satt i tunga, og de koste, lekte og godpratet med en leken og nysgjerrig valp gjennom hele timen vi hang på venteværelset, så hun fikk en kjempefin opplevelse av å være der. Jeg tror faktisk ikke de tok betalt en gang, selv om jeg fikk veterinærhjelp.

Jeg føler meg alltid godt tatt imot der - de husker hundens sykdomshistorie, og selvfølgelig kan de lese journalen - men de husker også ting en har bare pratet om tidligere. De ringer opp når de har lovet å gjøre det med svar på prøver og lignende - og jeg har opplevd et par ganger at de ringer opp for å høre hvordan det går med hunden og sjekke om det er behov for en oppfølgingstime eller ei.

Skrevet

Tusen takk for svar dere :)

I mellomtiden har jeg fått vite at oppdretter skal ha praksis over lengre tid på Nannestad og Gjerdrum dyreklinikk, så da blir jeg nok å velge den siden oppdretter da kan følge opp valpen mye :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...