Gå til innhold
Hundesonen.no

Anbefaling av veterinær i Eidsvoll/ullensaker området?


Recommended Posts

Hei! Jeg får meg valp om 6,5 uker og sitter derfor å kikker etter en veterinær i området. Har vært borti dårlige veterinærer før og vil derfor velge riktig denne gangen!

Vil ha en som tar seg god tid med hunden og bruker positive metoder. Vil ikke ha en som tar tak i hunden og holder den fast i nakkeskinnet for å ta en vaksine f.eks..

Viktig at de er hyggelige og bryr seg og er flinke med oppfølging, og at en kan ringe om en lurer på ting.

(vært borti en som belastet en kunde med 2000kr for en telefonsamtale)

Jeg bor på Råholt så ser etter en i omårdet mellom Eidsvoll og Jessheim. Nannestad og Kløfta kan også være aktuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har drop inn avlivd hunden min på din veterinær på kløfta og var fornøyd med hvordan de tok meg imot, tok meg med rundt, slapp å gå igjennom venterom osv.

(var planlagt avlivning den dagen så var det plutselig helt fult hos vanlige veterinæren...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fornøyd med alle veterinærene :wub: på Eidsvoll/Råholt Dyreklinikk!

Brukt dem i 35 år,sympatiske,flinke og har ikke skuffet stort noen gang på de årene.Hvis det er noe de mangler kompetanse på så søker de hjelp hos andre eller videresender pasienten.

Anbefaler Skogli Gård Dyrlegekontor,Ingunn Riddervold Heimdal . Veldig,veldig fornøyd m henne også :wub: .

Endret av Toril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

Både Terje og Schie er gull-gode :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg testet et par veterinærkontor da jeg flyttet til området for snart tre og et halvt år siden, og endte også hos Din Veterinær på Kløfta.

Jeg har ei som slår seg vrang hver gang det er snakk om vaksine eller andre sprøyter, hun er helt idiot på det - og de er kjempeflinke der. De lytter virkelig til hva jeg sier vi skal gjøre - min hund er ikke redd, hun har bare ikke LYST til akkurat det, så når jeg sier at jeg ikke vil ha dilling for å forsterke trassheten, så lar de meg som eier hunden være med i avgjørelsen på hvordan vi da går fram for å sette sprøyte - og på henne funker det ikke med lokking og dilling, for hun er ikke redd. Det er bare å holde fast og få det gjort - enklere og kjappere, når det er divafakter og stahet som ligger til grunnen. Jeg setter pris på veterinærer som ser at eier kjenner hunden sin, og ikke overkjører fullstendig.

MEN - når jeg har vært der med syk hund, så har de vært kjempeflinke og tålmodige med hundene, de bruker gjerne god tid, og det er aldri noe stress. Jeg kom med samme hund som over, og hun hadde kløyvet en klo på langs - og da sederte de henne med en gang for at det ikke skulle være vondt for henne mens de barberte, renset, klippet, kuttet, fjernet og ordnet med klokapselen/tåa. Jeg vet andre veterinærer som ikke sederer, bare gir lokalbedøvelse.

Da en liten valp ble stukket i munnen av veps, og jeg ankom veterinærkontoret i hui og hast i fall hun var allergisk, satt jeg der i en time for observasjon, så vi skulle vært helt sikker på at hun ikke hovnet opp. De fjernet brodden, for den så vi satt i tunga, og de koste, lekte og godpratet med en leken og nysgjerrig valp gjennom hele timen vi hang på venteværelset, så hun fikk en kjempefin opplevelse av å være der. Jeg tror faktisk ikke de tok betalt en gang, selv om jeg fikk veterinærhjelp.

Jeg føler meg alltid godt tatt imot der - de husker hundens sykdomshistorie, og selvfølgelig kan de lese journalen - men de husker også ting en har bare pratet om tidligere. De ringer opp når de har lovet å gjøre det med svar på prøver og lignende - og jeg har opplevd et par ganger at de ringer opp for å høre hvordan det går med hunden og sjekke om det er behov for en oppfølgingstime eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...