Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg får meg valp om 6,5 uker og sitter derfor å kikker etter en veterinær i området. Har vært borti dårlige veterinærer før og vil derfor velge riktig denne gangen!

Vil ha en som tar seg god tid med hunden og bruker positive metoder. Vil ikke ha en som tar tak i hunden og holder den fast i nakkeskinnet for å ta en vaksine f.eks..

Viktig at de er hyggelige og bryr seg og er flinke med oppfølging, og at en kan ringe om en lurer på ting.

(vært borti en som belastet en kunde med 2000kr for en telefonsamtale)

Jeg bor på Råholt så ser etter en i omårdet mellom Eidsvoll og Jessheim. Nannestad og Kløfta kan også være aktuelt :)

Skrevet

Jeg bruker også Din Veterinær på Kløfta, i omtrent like lang tid som JeanetteH, og er veldig fornøyd med jobben de gjør :)

Skrevet

Har drop inn avlivd hunden min på din veterinær på kløfta og var fornøyd med hvordan de tok meg imot, tok meg med rundt, slapp å gå igjennom venterom osv.

(var planlagt avlivning den dagen så var det plutselig helt fult hos vanlige veterinæren...)

Skrevet

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Veldig fornøyd med alle veterinærene :wub: på Eidsvoll/Råholt Dyreklinikk!

Brukt dem i 35 år,sympatiske,flinke og har ikke skuffet stort noen gang på de årene.Hvis det er noe de mangler kompetanse på så søker de hjelp hos andre eller videresender pasienten.

Anbefaler Skogli Gård Dyrlegekontor,Ingunn Riddervold Heimdal . Veldig,veldig fornøyd m henne også :wub: .

Endret av Toril
Skrevet

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

Både Terje og Schie er gull-gode :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg testet et par veterinærkontor da jeg flyttet til området for snart tre og et halvt år siden, og endte også hos Din Veterinær på Kløfta.

Jeg har ei som slår seg vrang hver gang det er snakk om vaksine eller andre sprøyter, hun er helt idiot på det - og de er kjempeflinke der. De lytter virkelig til hva jeg sier vi skal gjøre - min hund er ikke redd, hun har bare ikke LYST til akkurat det, så når jeg sier at jeg ikke vil ha dilling for å forsterke trassheten, så lar de meg som eier hunden være med i avgjørelsen på hvordan vi da går fram for å sette sprøyte - og på henne funker det ikke med lokking og dilling, for hun er ikke redd. Det er bare å holde fast og få det gjort - enklere og kjappere, når det er divafakter og stahet som ligger til grunnen. Jeg setter pris på veterinærer som ser at eier kjenner hunden sin, og ikke overkjører fullstendig.

MEN - når jeg har vært der med syk hund, så har de vært kjempeflinke og tålmodige med hundene, de bruker gjerne god tid, og det er aldri noe stress. Jeg kom med samme hund som over, og hun hadde kløyvet en klo på langs - og da sederte de henne med en gang for at det ikke skulle være vondt for henne mens de barberte, renset, klippet, kuttet, fjernet og ordnet med klokapselen/tåa. Jeg vet andre veterinærer som ikke sederer, bare gir lokalbedøvelse.

Da en liten valp ble stukket i munnen av veps, og jeg ankom veterinærkontoret i hui og hast i fall hun var allergisk, satt jeg der i en time for observasjon, så vi skulle vært helt sikker på at hun ikke hovnet opp. De fjernet brodden, for den så vi satt i tunga, og de koste, lekte og godpratet med en leken og nysgjerrig valp gjennom hele timen vi hang på venteværelset, så hun fikk en kjempefin opplevelse av å være der. Jeg tror faktisk ikke de tok betalt en gang, selv om jeg fikk veterinærhjelp.

Jeg føler meg alltid godt tatt imot der - de husker hundens sykdomshistorie, og selvfølgelig kan de lese journalen - men de husker også ting en har bare pratet om tidligere. De ringer opp når de har lovet å gjøre det med svar på prøver og lignende - og jeg har opplevd et par ganger at de ringer opp for å høre hvordan det går med hunden og sjekke om det er behov for en oppfølgingstime eller ei.

Skrevet

Tusen takk for svar dere :)

I mellomtiden har jeg fått vite at oppdretter skal ha praksis over lengre tid på Nannestad og Gjerdrum dyreklinikk, så da blir jeg nok å velge den siden oppdretter da kan følge opp valpen mye :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...