Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg får meg valp om 6,5 uker og sitter derfor å kikker etter en veterinær i området. Har vært borti dårlige veterinærer før og vil derfor velge riktig denne gangen!

Vil ha en som tar seg god tid med hunden og bruker positive metoder. Vil ikke ha en som tar tak i hunden og holder den fast i nakkeskinnet for å ta en vaksine f.eks..

Viktig at de er hyggelige og bryr seg og er flinke med oppfølging, og at en kan ringe om en lurer på ting.

(vært borti en som belastet en kunde med 2000kr for en telefonsamtale)

Jeg bor på Råholt så ser etter en i omårdet mellom Eidsvoll og Jessheim. Nannestad og Kløfta kan også være aktuelt :)

Skrevet

Jeg bruker også Din Veterinær på Kløfta, i omtrent like lang tid som JeanetteH, og er veldig fornøyd med jobben de gjør :)

Skrevet

Har drop inn avlivd hunden min på din veterinær på kløfta og var fornøyd med hvordan de tok meg imot, tok meg med rundt, slapp å gå igjennom venterom osv.

(var planlagt avlivning den dagen så var det plutselig helt fult hos vanlige veterinæren...)

Skrevet

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Veldig fornøyd med alle veterinærene :wub: på Eidsvoll/Råholt Dyreklinikk!

Brukt dem i 35 år,sympatiske,flinke og har ikke skuffet stort noen gang på de årene.Hvis det er noe de mangler kompetanse på så søker de hjelp hos andre eller videresender pasienten.

Anbefaler Skogli Gård Dyrlegekontor,Ingunn Riddervold Heimdal . Veldig,veldig fornøyd m henne også :wub: .

Endret av Toril
Skrevet

Terje Nyen på Råholt/Eidsvoll Dyreklinikk er veldig koselig og flink. Han jobber endel ute, men har gode erfaring med de andre veterinærene der også. "Veteranen" der, Schie, er av den mer tradisjonelle typen ;) , men ikke opplevd noe negativt :)

Både Terje og Schie er gull-gode :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg testet et par veterinærkontor da jeg flyttet til området for snart tre og et halvt år siden, og endte også hos Din Veterinær på Kløfta.

Jeg har ei som slår seg vrang hver gang det er snakk om vaksine eller andre sprøyter, hun er helt idiot på det - og de er kjempeflinke der. De lytter virkelig til hva jeg sier vi skal gjøre - min hund er ikke redd, hun har bare ikke LYST til akkurat det, så når jeg sier at jeg ikke vil ha dilling for å forsterke trassheten, så lar de meg som eier hunden være med i avgjørelsen på hvordan vi da går fram for å sette sprøyte - og på henne funker det ikke med lokking og dilling, for hun er ikke redd. Det er bare å holde fast og få det gjort - enklere og kjappere, når det er divafakter og stahet som ligger til grunnen. Jeg setter pris på veterinærer som ser at eier kjenner hunden sin, og ikke overkjører fullstendig.

MEN - når jeg har vært der med syk hund, så har de vært kjempeflinke og tålmodige med hundene, de bruker gjerne god tid, og det er aldri noe stress. Jeg kom med samme hund som over, og hun hadde kløyvet en klo på langs - og da sederte de henne med en gang for at det ikke skulle være vondt for henne mens de barberte, renset, klippet, kuttet, fjernet og ordnet med klokapselen/tåa. Jeg vet andre veterinærer som ikke sederer, bare gir lokalbedøvelse.

Da en liten valp ble stukket i munnen av veps, og jeg ankom veterinærkontoret i hui og hast i fall hun var allergisk, satt jeg der i en time for observasjon, så vi skulle vært helt sikker på at hun ikke hovnet opp. De fjernet brodden, for den så vi satt i tunga, og de koste, lekte og godpratet med en leken og nysgjerrig valp gjennom hele timen vi hang på venteværelset, så hun fikk en kjempefin opplevelse av å være der. Jeg tror faktisk ikke de tok betalt en gang, selv om jeg fikk veterinærhjelp.

Jeg føler meg alltid godt tatt imot der - de husker hundens sykdomshistorie, og selvfølgelig kan de lese journalen - men de husker også ting en har bare pratet om tidligere. De ringer opp når de har lovet å gjøre det med svar på prøver og lignende - og jeg har opplevd et par ganger at de ringer opp for å høre hvordan det går med hunden og sjekke om det er behov for en oppfølgingstime eller ei.

Skrevet

Tusen takk for svar dere :)

I mellomtiden har jeg fått vite at oppdretter skal ha praksis over lengre tid på Nannestad og Gjerdrum dyreklinikk, så da blir jeg nok å velge den siden oppdretter da kan følge opp valpen mye :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...