Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en mopsevalp på rundt 4 måneder, og en eldre tispe på snart 3 år. Ofte når jeg går på tur med begge to, pleier jeg å la eldste hunden få litt lengre bånd sånn at ikke valpen hopper å biter på henne hele tiden(noe hun gjør veldig ofte, for å oppmuntre til lek).

Men det resulterer som regel i at valpen bare går på fortere, får å hele tiden ta igjen hunden som alltid vil ligge foran. Føler hun da stresser mer enn hun burde på tur, mtp at hun er så ung er det jo andre ting som burde utforskes på tur.

Noen som vet hvordan jeg kan få valpen til å være litt mindre interessert i eldste hunden på tur? Går som sagt på tur alene med valpen ofte også, men som oftest er det mest praktisk å la eldste hunden være med også.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh..... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Skrevet

Ehh.... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Det var vel nettopp for å la den eldste slippe en masete, bitete valp at hun lot den gå i lengre line?

Jeg har egentlig hatt akkurat det samme problemet her - og eldstemann fikk gå i lengre bånd enn den yngste, men jeg sørget for at båndet ikke er så himla mye lengre, bare sånn at valpen ikke fikk sjansen til å henge i hals/nakke/skjegg på eldste mann. Det var masete i starten, men det har gått seg fint til etter hvert. Kanskje du bare skal være litt mer tålmodig og se om det gir seg etter hvert? Jeg har ikke noen gode råd å komme med, dessverre :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det gjør jo det her også, får puddel lov så henger hun i nakken på frallen - men jeg sier bare ifra jeg, det der er ikke lov når vi går tur og ferdig med det. Prøver seg innimellom, men nå går det stort sett riktig så fint :).

Det går bedre med nesten like lange bånd enn to i langt og en i kort.

Skrevet

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Guest Belgerpia
Skrevet

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Skrevet

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Ja, det kommer fram når dyret her er sliten også - DA er det viktig å henge i skjegget til onkel, liksom, eller i anklene mine *sukk*. Jeg tror noe her har gått litt skeis, da, for ord som "nei", "kutt ut" og sånt - det eksisterer visst ikke i vokabularet til den lille, yndige... :aww:

Skrevet

Det pleier og gi seg når vi har gått en liten stund men istarten blir eldste mann plaget veldig, har prøvd å si nei, avbryte, stoppe å gå, alt mulig egentlig, men for valpen går det bare rett igjenom. Har prøvd å ha de i hversin hånd også, ender da opp med en ganske bra styrke trening for å holde hendene rett ut for å skape avstand..

Eldste tispa syns jeg egentlig er ioverkant tålmodig med valpen og skulle egentlig ønske hun sa ifra litt kraftigere, får når hun sier ifra når tar valpen det som oppmuntring til lek, å blir egentlig bare enda heftigere i "leken". Kanskje eldste fruen sier ifra litt bedre når valpen blir eldre, men foreløbig er det ingen tegn til at det skal roe seg.

Skal sies at det hender jeg slepper eldste hunden bare, for hun tusler uansett etter bare, når det ikke er folk ute, men da går bare valpen på meg, og hopper etter leggene. Biter godt gjør hun og :P

Kanskje dette bare går over med alderen, men kan virkelig ikke huske det var så slitsomt med valp når jeg hadde første hunden.. Er vel som de sier, en hund er en hund og to er ti. Føles litt sånn til tider iallefall..

Guest Bølla
Skrevet

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Skrevet

Går ofte med de hver for seg ja, å da går hun mye bedre i bånd. Men som sagt så gjelder dette da jeg skal plasser der begge skal være med, feks om vi skal gå til stranda å være der noen timer, eller bare være ute. Tisseturene tar jeg som oftest hver for seg.

Skrevet

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Hvorfor har alle hunder godt av alenetid?

Jeg har alltid alle mine med, helt unaturlig for meg å sette noen igjen. Vel, valper blir gjerne tatt med på litt mer, av praktiske grunner (tissetrening, alenehjemmetrening, osv). Sånn utenom det har jeg alltid med meg alle hundene mine på det vi skal.

Guest Bølla
Skrevet

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg passer på å ha alenetid med hver og en hund. Om ikke hver dag, så i alle fall flere ganger i uken. Valpen får jo sitt i og med at hun er med på jobb hver dag. Noah får ofte en tur alene, bare jeg og han, pluss at de andre blir stengt bort når han får pelsstell (som er superkos hilsen Noah). Hermine får være med meg ut alene når jeg røyker, og da leker vi litt og trener litt triks eller bare kliner jeg og henne. Eller hun får være med på en egen liten tur. Jo, jeg synes det er viktig å gi individuell oppmerksomhet - og for meg handler det om at de skal relatere seg til meg og ikke bare til flokken. Og for meg er det viktig sånn f.eks når vi går tur i skogen - jeg VIL være i stand til å kalle inn en hund om vi møter noe(n) - f.eks. folk - da vil jeg vite at jeg kan kalle inn den som raser bort til alt og alle (som er frallen), og kunne la de andre gå fordi de ikke bryr seg. Eller kalle inn bare Noah når det kommer småhunder fordi han kan være litt voldsom i sin iver. Osv. - og jeg tror jeg oppnår det bedre ved å bruke tid på hver enkelt og skape en god relasjon (og opprettholde en god relasjon) til mine hunder.

Skrevet

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Jeg har ikke skrevet noe om å oppdra hundene som flokk. At hunder oppdras som individet de er, er en selvfølge. Man kan fint gi hundene sine egentid uten å måtte gå separate turer hver dag.

At alle sledefolk går individuelle turer med sine hunder hver dag vet jeg at ikke stemmer. Egentid som i individuell kos, nærhet og trening, ja helt sikkert.

Men jeg svarte nok litt kjapt i går, og har lest det som at du kun snakket om separate turer da jeg leste innlegget ditt.

Skrevet

Mine får heller ikke noe planlagt alenetid, jeg klarer å se forskjell på de allikevel jeg altså, og de blir ikke oppdratt likt heller..

*føle seg flink*

:P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...