Jump to content
Hundesonen.no

Bjeffer når han er ute


Guest lijenta
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Altså Niri bjeffer når han står ute, men det er kunn når jeg er hjemme. HAn bjeffer for å få min oppmerksomhet virker det som. Jeg trenger noe som kan hjelpe medå få han til å holde kjeft. Livet er ikke i bur hele dagen selv om jeg bruker det og han kan ikke g og fotfølge emg hele dagen heller. HAr fått raport om at han bare legger selg og sløver når jeg ikke er der.

Skriver ikke hva jeg har prøvd for at alle forslag skal kunne være med

Ligger han i buret i bilen så sløver han het ned, men står han bindt ved bilen har han en tendens til å hoppe opp og skrape opp bilen

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 50
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva lurer du egentlig på? Du har jo fått en haug med gode råd og forslag, men alt har enten vært prøvd, eller er uaktuelt å prøve. Jeg har også en hund som får helt panikk av å bli bundet. Jeg lar det

Jeg forstår vel ikke helt hvorfor man insisterer på å ha en hund ute i bånd når den så tydelig ikke trives med det.

Det burde vel ikke komme som et sjokk at katt og vorsteher ikke er noen god match? Og hvorfor er det alltid HUNDEN man skal gjøre noe med? Kan du ikke gjøre noe mht katten, sånn at katten kan være et

Hvorfor må han stå ute om han ikke vil? Det går jo an å ha hunden inne uten at den fotfølger deg.. viss han må stå ute så er det vell bare å be den holde kjeft når den bråker helt til han forstår at det ikke er ønsket oppførsel.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Hvorfor må han stå ute om han ikke vil? Det går jo an å ha hunden inne uten at den fotfølger deg.. viss han må stå ute så er det vell bare å be den holde kjeft når den bråker helt til han forstår at det ikke er ønsket oppførsel.

Inne går katten som er redd for hunder og Niri er blandt dem som liker godt å jakte på katt selv om jeg får ropt han av. Bedt han holde kjeft han bare logrer og syntes det er toppen av alt hun kom jo. Og er han ute når han vet at jeg ikke er i nærheten så holder han kjeft, Det har jeg fått beskjed om av naboer.

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Helt ærlig. Om han står veldig mye ute, så burde han kanskje få en kompis å stå sammen med? Det er ikke veldig snilt å tvinge en hund, som ønsker selskap, til å stå ute helt alene store deler av dagen.

Link to comment
Share on other sites

Det burde vel ikke komme som et sjokk at katt og vorsteher ikke er noen god match? Og hvorfor er det alltid HUNDEN man skal gjøre noe med? Kan du ikke gjøre noe mht katten, sånn at katten kan være et sted hunden ikke er? Steng inn dyret og la bikkja fotfølge deg om det er det den vil?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Helt ærlig. Om han står veldig mye ute, så burde han kanskje få en kompis å stå sammen med? Det er ikke veldig snilt å tvinge en hund, som ønsker selskap, til å stå ute helt alene store deler av dagen.

HAn står så han ser en elghund men siden dem står i band så kan dem ikke stå i sammen. Det vil heller ikke løse tingene siden han er san når jeg binder han og han vet jeg er i nærheten. Noe jeg burde kunne gjøre når jeg skal på fisketurer eller lignende vil jo ha han med. Han er kunn bjeffete for å få selskap av meg virker det som. Bjeffer han i forhold til andre så er det ikke av samme art og bare som varsling og slutter fort. Strort sett så ligger an og søver når han vet at han ikke kan nå meg

Det burde vel ikke komme som et sjokk at katt og vorsteher ikke er noen god match? Og hvorfor er det alltid HUNDEN man skal gjøre noe med? Kan du ikke gjøre noe mht katten, sånn at katten kan være et sted hunden ikke er? Steng inn dyret og la bikkja fotfølge deg om det er det den vil?

Katt og vorsteh situasjonen har oppstått i ettertid og definitivt noe jeg ikke har planlagt. Og huset er av åpen løsning så jeg kan ikke stenge katta inne på noen rom og hunden på andre.

Intresante ting dere tar opp. Men hvorfor holder han helt still når han ligger i bur i bilen? Hvem sin bil er ikke så farlig. For han ny og ukjent ja spiller ingen rolle. HAr jo bytte bil akkurat han har liggi i buret til andre hunder i andre biler spiller ingen rolle. Men å stå ute når han vet jeg er i nærheten så tar han av og det er kunn når jeg er i nærheten bjeffingen tar av. Går andre forbi kan det komme ca tre fire varselbjeff som stilner med en gang

Link to comment
Share on other sites

Men hvorfor holder han helt still når han ligger i bur i bilen? Hvem sin bil er ikke så farlig. For han ny og ukjent ja spiller ingen rolle. HAr jo bytte bil akkurat han har liggi i buret til andre hunder i andre biler spiller ingen rolle. Men å stå ute når han vet jeg er i nærheten så tar han av og det er kunn når jeg er i nærheten bjeffingen tar av. Går andre forbi kan det komme ca tre fire varselbjeff som stilner med en gang

I bil: han trives i bil og har tydeligvis helt andre assosiasjoner til å ligge i bilen.

Ute alene: kjedelig og sannsynligvis gode muligheter for at det er både ensomt og ensidig dersom det blir for mye av det - og når du er inne og han ute er det jo mulig å få litt oppmerksomhet = oppmerksomhetssøkende atferd.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

I bil: han trives i bil og har tydeligvis helt andre assosiasjoner til å ligge i bilen.

Ute alene: kjedelig og sannsynligvis gode muligheter for at det er både ensomt og ensidig dersom det blir for mye av det - og når du er inne og han ute er det jo gode muligheter for å få litt oppmerksomhet = oppmerksomhetssøkende atferd.

Men ute alene når han vet jeg er vekk holder han kjeft. Det kan godt være andre der av både mennesker og dyr.

Han har fått kjeft for bråk og han har blitt pluket inn når han har vært stille etter at han har begynt å bråke og han har blitt plukekt inn og lagt i bur når han har bråkt. ALt med samme resultat. Jeg trenger å se hva det er som gjør at han forbinder bjeffing med meg og det er kunn meg, jeg har spurt dem adre naboer og t.o.m naboer på en campingplass. Altså dem burde han bry seg med hvis det var ensomheten som tok han. Men nei da hadde han holdt kjeft og den naboen han sier nå da ting på en fin mte men rett ut. HAn har altid slitt med å kunne stå ute alene, før så var det ikke så kritisk men nå er det det siden livet harendret seg litt

Med å kunne stå ute for seg selv noen ganger så vil jeg kunne gi han et rikere liv også siden han ikke blir stående ute 24/7 men det er de gangene ute som jeg trenger for å kunne gi han et mest mulig rikt liv

Link to comment
Share on other sites

Men ute alene når han vet jeg er vekk holder han kjeft. Det kan godt være andre der av både mennesker og dyr.

Han har fått kjeft for bråk og han har blitt pluket inn når han har vært stille etter at han har begynt å bråke og han har blitt plukekt inn og lagt i bur når han har bråkt. ALt med samme resultat. Jeg trenger å se hva det er som gjør at han forbinder bjeffing med meg og det er kunn meg, jeg har spurt dem adre naboer og t.o.m naboer på en campingplass. Altså dem burde han bry seg med hvis det var ensomheten som tok han. Men nei da hadde han holdt kjeft og den naboen han sier nå da ting på en fin mte men rett ut. HAn har altid slitt med å kunne stå ute alene, før så var det ikke så kritisk men nå er det det siden livet harendret seg litt

Med å kunne stå ute for seg selv noen ganger så vil jeg kunne gi han et rikere liv også siden han ikke blir stående ute 24/7 men det er de gangene ute som jeg trenger for å kunne gi han et mest mulig rikt liv

Ja, hvorfor skal han bjeffe og styre når det er ingen å varsle eller ønske oppmerksomheten til?

Min hund bjeffer kun ett par korte bjeff når det ringer på døra når det er noen hjemme. Typisk varsling. Er han alene hjemme er det ikke en lyd fra han når noen ringer på. Hvorfor skulle han da varsle? Det er jo ingen å varsle til.

Når det kommer til hva hunden setter pris på, så kan ikke du bestemme at hunden får et rikere liv ved å stå ute alene dersom hunden synes det er kjedelige greier. Da må du nok berike livet hans på andre måter. Det er individet som bestemmer hva som er "beriking", men vi kan til en viss grad påvirke at noen liker noe bedre da.

Link to comment
Share on other sites

Hvis dette med hund og katt er et problem som ikke kan løses så ville jeg vurdert om en av dem(katten?) kanskje kunne fått et nytt hjem? Ikke noe kjekt, selvsagt, men med åpen løsning og full krig mellom de to så kan det jo bli ganske slitsomt i lengden?

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Ja, hvorfor skal han bjeffe og styre når det er ingen å varsle eller ønske oppmerksomheten til?

Min hund bjeffer kun ett par korte bjeff når det ringer på døra når det er noen hjemme. Typisk varsling. Er han alene hjemme er det ikke en lyd fra han når noen ringer på. Hvorfor skulle han da varsle? Det er jo ingen å varsle til.

Når det kommer til hva hunden setter pris på, så kan ikke du bestemme at hunden får et rikere liv ved å stå ute alene dersom hunden synes det er kjedelige greier. Da må du nok berike livet hans på andre måter. Det er individet som bestemmer hva som er "beriking", men vi kan til en viss grad påvirke at noen liker noe bedre da.

Mer turer i naturen ville jeg for en vorsteh kalle et rikere liv.

@ Katten og hunden er mer et logistikk utfordring som jeg ser noen løsninger som kan fungere. Den er ikke det største problemet. det største er at Niri ikke kan holde kjef når han står ute når han vet at jeg er i nærheten. Naboen han har fått godbiter av kan også gå forbi han uten en lyd når jeg ikke er hjemme. Altså en god grunn til å lage lyd men nei

Link to comment
Share on other sites

Mer turer i naturen ville jeg for en vorsteh kalle et rikere liv.

@ Katten og hunden er mer et logistikk utfordring som jeg ser noen løsninger som kan fungere. Den er ikke det største problemet. det største er at Niri ikke kan holde kjef når han står ute når han vet at jeg er i nærheten. Naboen han har fått godbiter av kan også gå forbi han uten en lyd når jeg ikke er hjemme. Altså en god grunn til å lage lyd men nei

Selv om katten ikke er problemet .. eller egentlig skjønner jeg ikke helt problemet, bortsett fra at hunden bjeffer når den står bundet ute :) Men for å få ting til å bedre seg mellom katten og hunden så er grinder en mulighet når man har åpen løsning. Jeg har iallfall god erfaring med å la katten ha et trygt sted hvor hunden ikke kan følge etter, men at de allikevel kan se hverandre. Og måltider i nærheten av hverandre er bonding på høyt plan :-)

Når det gjelder bjeffing ute så må du enten ignorere det, eller la være å ha hunden bundet ute. Kjøttbein ol. som varer litt, kan også være en måte å holde hunden opptatt (og være berikende :P ), men det er jo begrenset hvor ofte man kan gi hunden bein...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Selv om katten ikke er problemet .. eller egentlig skjønner jeg ikke helt problemet, bortsett fra at hunden bjeffer når den står bundet ute :) Men for å få ting til å bedre seg mellom katten og hunden så er grinder en mulighet når man har åpen løsning. Jeg har iallfall god erfaring med å la katten ha et trygt sted hvor hunden ikke kan følge etter, men at de allikevel kan se hverandre. Og måltider i nærheten av hverandre er bonding på høyt plan :-)

Når det gjelder bjeffing ute så må du enten ignorere det, eller la være å ha hunden bundet ute. Kjøttbein ol. som varer litt, kan også være en måte å holde hunden opptatt (og være berikende :P ), men det er jo begrenset hvor ofte man kan gi hunden bein...

Det som er det interessante er jo at han bjeffer uler og bråker når han står bindt til treet som står rett ved bilen. Nå står han bindt til bilen og holder kjeft, har vel leet på seg en gang i løpet av den siste timen. Hva i gledens navn er det da som utløser giringa. Det er jo når jeg er i nærheten at han girer opp og han står bindt i et tre eller lignende

Katten og han skulle jeg klare å få til å tolerere men det at han maser san når han står bindt til treet gjør at vi blir bundet begge to og det blir feil. Skulle gjerne latt han være alene noen gannger ute så han kan få lea på seg når han står ute. Og san at folk vil være med på turen, det er ikke bare han og meg og bilen. Blæ Hvorfor kan han ikke holde fred når han står i bjørka som står ca 5 meter fra bilen? Han sløver jo og nyter dagen når han står bunnet i bilen og den kan jeg jo ikke ta med over alt? Og med bilen så spilelr det ingen rolle hvilken bil bare det er en bil så har den stor effekt

Han ser det samme og deler av underlaget er det samme fa treet og fra bilen men alikevell så bråker han som et uvær når han er bundet til treet o sløvern når han er bundet til bilen

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Om jeg plasserer mine hun hunderommet og de vet jeg er i huset så blir det suttring her også, selv om de er helt stille når jeg fortlater huset. Det handler om flokk tror jeg. Hunden blir utestengt fra en flokk som er tilgjengelig. På sommeren vil jeg tror det kan løses med lengre bånd som gjør at han kommer til døren og kan titte inn. Har du prøvd det?

Evt se om hundegård gjør noen forsjell.

Bur har en annen forventning, det gjelder de fleste hunder som er vant med å bli transportert rundt på ting.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Du sier han alltid har slitt med dette, men nå er det kritisk, fordi livet har endret seg litt? Hvordan har livet endret seg?

Kritisk tja i den grad at nå begrenser det for livet har endret seg litt. Han har ikke vilelt stå ut hjemme tidligere men har jeg bindt han andre plasser så har han kunnet stå der. Nå endrer livet seg for meg hvor jeg blandt anent kan dra på flere fiske turer med venner men binder jeg han i nærheten av telt på fjelelt og tar meg en runde rundt vannet så uler han og får ikke roet seg ned. Altså et liv som hadde blitt mer aktivt om han kunne holde fred. Med mer kløving og tuerer i fjell og skog.

@JanettH tror faktisk du er inne på noe der. Men samtidig som han har stått bundet i treet ved siden av bilen så har hann hatt full kontroll over bilen som vi for han hentet ny i går. Altså en kjøretur er det eneste han kan forbinde med den bilen. HAn trenger ikke ¨å ha blitt med på bilen en gang før han reagerer med ro så lenge han står budet i den

Jeg vet at når han var liten s fikk han vepsestikk når han i øving sto ute bundet ute på plena hjemme. Det forbandt han til plasen trodde jeg men nå så begynner jeg å lure samtidig så har han altid vært tøff san ellers på alt annet og han har avreagert utrolig godt

Link to comment
Share on other sites

Kritisk tja i den grad at nå begrenser det for livet har endret seg litt. Han har ikke vilelt stå ut hjemme tidligere men har jeg bindt han andre plasser så har han kunnet stå der. Nå endrer livet seg for meg hvor jeg blandt anent kan dra på flere fiske turer med venner men binder jeg han i nærheten av telt på fjelelt og tar meg en runde rundt vannet så uler han og får ikke roet seg ned. Altså et liv som hadde blitt mer aktivt om han kunne holde fred. Med mer kløving og tuerer i fjell og skog.

Dersom bjeffingen gjelder å bli bundet på mange nye plasser i forbindelse med turer, kan det være smart å bruke tid på å bygge det opp som en øvelse som ligner "alene-hjemme-trening": mestring, korte økter og gradvis over til ute av syne. Etter litt generalisering av øvelsen burde han bli tryggere og la deg stikke rundt vannet og lignende, da uten å bli urolig eller rope på mor.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Dersom bjeffingen gjelder å bli bundet på mange nye plasser i forbindelse med turer, kan det være smart å bruke tid på å bygge det opp som en øvelse som ligner "alene-hjemme-trening": mestring, korte økter og gradvis over til ute av syne. Etter litt generalisering av øvelsen burde han bli tryggere og la deg stikke rundt vannet og lignende, da uten å bli urolig eller rope på mor.

Alle plasser som innehar busker trær og grass så blir det utløst. Altså hjemme på plena, borte ved siden av bilen men ikke i bilen. OG bilen kan være hvam som helst sin. Borte når han vet jeg ikke er i nærheten går fin fint da slapper han av midt på grasset.

Jeg begynner å lure på om han forbant vepsestikk som han fikk to av med meg på en eler anne måte. Han var da ca 4 måneder og vi skulle trene å stå i bant. HAn hadde gjort det nen ganger før og det gikk fint mne etter stikkene så gikk det ikke så bra. Måtte i grunnen gi opp å trene på det ute i fjor. I år har han klart å stå litt men syntes han har vrt stresset. Når han har skjønt jeg er borte så har han slappet fulstendig av. Så jeg begynner å lure på om dette har kommet galt ut og bør nok søke hjelp hos noen som kan vurdere han en uke eller mindre mn hvem vet jeg ikke enda

Link to comment
Share on other sites

Ikke alle hunder liker/trives med å bli stengt ut fra flokken, og det er stor forskjell på å bli stengt ut av flokken som er hjemme og det å være alene hjemme når flokken drar på jobb/skole/butikken. Så lenge han bare er slik når du er hjemme så tviler jeg på at det har noe med et vepsestikk for lenge siden å gjøre, da hadde han skulle vært urolig ute hele tiden. At han er annerledes nå når du bandt han i bilen, har du bundet han i bilen når du holdt på å pakke i bilen å skulle ut å kjøre? Eller kanskje det å stå bundet i bilen gir han en annen oversikt over deg/huset eller noe annet? Det er jo feks ting som kan forandre hans forventninger, men dette er jo helt umulig å sitte å jette på når man ikke har sett hverken hunden, situasjonen eller tomten. Viss han er roligere når du binder han i bilen så er vell problemet hjemme løst da.

Ute på tur så er det vell ikke bare rart eller unaturlig at hunder vil bli med. Det kan være forventninger til deg/flokken eller det kan være forventninger til at du er å fisker som skaper problemet, det er gøy og de vil bli med. Det må isåfall trenes på å det kan ta lang tid med en energisk unghund. Men kan du ikke bare løsne båndet å ta han med deg rundt vannet om han er stille i nærheten av deg? Sånn frem til problemet er løst.

Edit: Om det ikke løser seg så må du antagelig bare godta at ikke alle hunder liker slikt. Varga feks liker ikke å bli stengt ut fra flokken, enten det er inne eller ute, hun bjeffer eller bråker ikke, men hun slapper ikke av, hun er bare opptatt av hvor jeg er å hvordan/om hun kan få komme inn igjen.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Ikke alle hunder liker/trives med å bli stengt ut fra flokken, og det er stor forskjell på å bli stengt ut av flokken som er hjemme og det å være alene hjemme når flokken drar på jobb/skole/butikken. Så lenge han bare er slik når du er hjemme så tviler jeg på at det har noe med et vepsestikk for lenge siden å gjøre, da hadde han skulle vært urolig ute hele tiden. At han er annerledes nå når du bandt han i bilen, har du bundet han i bilen når du holdt på å pakke i bilen å skulle ut å kjøre? Eller kanskje det å stå bundet i bilen gir han en annen oversikt over deg/huset eller noe annet? Det er jo feks ting som kan forandre hans forventninger, men dette er jo helt umulig å sitte å jette på når man ikke har sett hverken hunden, situasjonen eller tomten. Viss han er roligere når du binder han i bilen så er vell problemet hjemme løst da.

Ute på tur så er det vell ikke bare rart eller unaturlig at hunder vil bli med. Det kan være forventninger til deg/flokken eller det kan være forventninger til at du er å fisker som skaper problemet, det er gøy og de vil bli med. Det må isåfall trenes på å det kan ta lang tid med en energisk unghund. Men kan du ikke bare løsne båndet å ta han med deg rundt vannet om han er stille i nærheten av deg? Sånn frem til problemet er løst.

Edit: Om det ikke løser seg så må du antagelig bare godta at ikke alle hunder liker slikt. Varga feks liker ikke å bli stengt ut fra flokken, enten det er inne eller ute, hun bjeffer eller bråker ikke, men hun slapper ikke av, hun er bare opptatt av hvor jeg er å hvordan/om hun kan få komme inn igjen.

At han vil bli med er ikke rart men det bør kunne gi seg san etter hvert men som sakt så lenge han mener jeg er i nærheten så stresser og bråker han

Nei han har ikke vært bundet i bilen når jeg har skuleltvært ute og kjøre. og det er hvilken som helst bil det er snakk om ikke bare min. HAn har vært med i buret og skal han med så har han blitt puttet i buret og lastet opp resten av bien etterpå.

Han er ikke stille så lenge han mener jeg er i nærheten. Mener han at jeg har gått fra han så er han musestille og slapper totalt av.

Bilen står lang tid i solen så det er en kortsiktig ide som jeg nå bruker endel.

San jeg ser det så kan han godt bli forlatt av flokken og ikke si noe som helst og bare slappe totalt av. Han kan også slappe totalt av når han er bunde i en elelr anne bil. Men binder jeg han i treet som står ved sidenav bilen og som han ser alt like godt fra og har kontroll over bilen så stresser han og bjeffer og maser så lenge jeg er i nærheten

Link to comment
Share on other sites

Det gjør jo ingenting at det ikke bare er din bil, de klarer å skille på såpass, så han forstår nok at en bil er en bil, samme hvem sin det er :) Men om bilen står i solen så har han vell skygge bak bilen? Altså på en av sidene eller bak, solen treffer jo ikke alle sider på en gang. Uansett så er det noen som bare er slik, din er i tillegg nå ung og hyper, noe som neppe hjelper på situasjonen, og uansett hvorfor så må gjerne slike ting som stress og uro brukes lang tid på å trene på, så det er vell bare å smøre seg med tolmodighet og faktisk ikke la han stå ute veldig lenge i gangen om han ikke trives der, før han blir bedre.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Det gjør jo ingenting at det ikke bare er din bil, de klarer å skille på såpass, så han forstår nok at en bil er en bil, samme hvem sin det er :) Men om bilen står i solen så har han vell skygge bak bilen? Altså på en av sidene eller bak, solen treffer jo ikke alle sider på en gang. Uansett så er det noen som bare er slik, din er i tillegg nå ung og hyper, noe som neppe hjelper på situasjonen, og uansett hvorfor så må gjerne slike ting som stress og uro brukes lang tid på å trene på, så det er vell bare å smøre seg med tolmodighet og faktisk ikke la han stå ute veldig lenge i gangen om han ikke trives der, før han blir bedre.

Han har bare blitt bittelitt bedre fra vepsestikket som skjedde i mai i fjor. Så noen serligframgang får jeg ikke vil jeg tro. Han ble livredd å bli satt fast på den plassen men kunne godt springe over plassen. Så ja jeg begynner å lure på om stresset har med kombinasjonene jeg er i nærheten og han blir bindt fast derdet er grass/natur. Ellers er ha en fin fyr som er sta og sansynerligenvis høy på stress men kan godt slappe av.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Jeg tror jeg ville trent på det rett og slett. Korte økte i starten. Gå mat og godis ut, gå ut og belønn ofte når han et stille. Rett og slett alenetrening, bare ute.

Har vært gjort det å desverre

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...