Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen tanker om Utonagan?


Lail
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Noen som har vet noe om rasen Utonagan? I forhold til energinivå, temprament, vennlighet og så videre... Forelsket meg helt i denne rasen utseendemessig, og jeg vet godt at man ikke kan velge hund ut i fra hvordan den ser ut. Skal kjøpe meg hund om et år eller så, og driver å ser etter raser som hadde passet meg og min livsstil.

Tusen takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok heller funnet meg en annen rase.... eller, det er jo strengt tatt ingen rase engang (men er ingenting galt med blandinger heller forsåvidt). Ser ut som den er lite homogen, så stor variasjon i utseende, og sikkert lynne og. Ville nok gått for noe mer etablert og forutsigbart. For meg høres det bare ut som nok en trendy blandingshund, denne gangen uten doodle i navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyyyyyyydelige hunder, og selv har jeg ikke hatt en renraset hund på årevis, men dette gir meg Labradoodle-vibber og av prinsipp liker jeg det dermed ikke. Ikke kjøp en blandingshund som en rasehund, det er vanskelig å vite hva du egentlig får før det har gått mange generasjoner. Det er mitt råd :)

Dog innser jeg at det kanskje ikke er ting som dette man vil høre når man først har fått øynene opp for en type hund, så du står fritt til å overse dette innlegget så mye du vil ;):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pen, men hva mer? Med slike blandinger er det vanskelig og vite man får, både i utseende, gemytt og væremåte, dessuten så kan det være vanskelig og få importert til Norge om de ikke har papirer/bevis på hva de er blanding av, pga hundeloven. Finnes jo mange raser som ligner utseendemessig, så jeg hadde nok helst gått for en av de mer kjente og etablerte. Siberian husky (renraset), alaskahusky (blandingshund), malamute, samojed, finsk lapphund, svensk lapphund, eurasier, buhund, shiba, akita etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Et problem med moteblandinger er at man mikser alt det som er et problem hos rasehundene. I stedet for 5 potensielle sykdommer kan du ha 15. Å ha en blandingshund som er blanding på begge sider i 5 generasjoner og uten massiv linjeavl som man finner hos alle rasehunder er nok sunt, men de finner man ikke mange av.

Sett på tamaskan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D Har lest en del på nett om Utonagan å der sto det BARE positive ting - derfor spurte jeg her. Jeg vil heller ha et realt svar. Kommer absolutt ikke til å overse svarene :) tvert imot, tror heller jeg går for en annen rase siden de er så forutsigbare - heller det enn å risikere å få en hund som ikke passer meg i det hele tatt!

Har lest om Tamaskan, utrolig nydelig rase! Vet heller ikke nå mye om dem, så hvis noen har noe informasjon så hadde det vært kjempeflott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D Har lest en del på nett om Utonagan å der sto det BARE positive ting - derfor spurte jeg her. Jeg vil heller ha et realt svar. Kommer absolutt ikke til å overse svarene :) tvert imot, tror heller jeg går for en annen rase siden de er så forutsigbare - heller det enn å risikere å få en hund som ikke passer meg i det hele tatt!

Har lest om Tamaskan, utrolig nydelig rase! Vet heller ikke nå mye om dem, så hvis noen har noe informasjon så hadde det vært kjempeflott!

Det står stort sett alltid bare positive ting om alle raser og blandinger på slike sider man finner fra usa/england, de skal jo selge "produktet" sitt. Husk bare at det ikke nødvendigvis er bra bare fordi det er en rasehund eller mer etablert blandingsrase heller, det er alltid viktig å legge ned litt ekstra energi i å finne rett oppdretter/kull fremfor "første og beste".

Nå er min kunnskap om tamaskan noe begrenset, jeg hadde nok valgt den fremfor utonagan, fordi tamaskan er litt mer etablert (altså kanskje litt mer homogen og forutsigbar), men tamaskan er også en liten "rase" så det er nok ikke det sikreste valget, og den vil nok ikke skille seg nevneverdig fra huskyene, eller en del av de andre spisshundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan lite om denne men fant The Utonagan Society på nett "The Utonagan are a wonderful, affectionate, family dog with no intended working purpose; though they are very versatile if their owners choose to train them in a particular discipline. They have been bred as a wolf look-a-like - but with no wolf content - selectively bred from Alaskan Malamute, Siberian Husky and German Shepherd type dogs, starting from around the mid-eighties. Our FAQhas more details."

---lurer litt på hvordan de får frem en familiehund som ikke er tenkt å brukes til noe spesielt når blandingen er Alaskan malamute Siberian Husky og Schæfer? De to første solide polare trekkhundraser, med sine egenskaper, og den siste en gjeter/vokter? en blanding av polarhundens jaktinstinkt og schæferens egenskaper? NEI TAKK!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er det med lovligheten i å ta inn slike hunder i Norge? Av det jeg har lest om disse, så stammer disse typene (Utonagan, Tamaskan osv) fra samme opphav, bare delt i ulike grupper på grunn av ulike avlsmål. På siden om Tamaskan kan man se at enkelte stamhunder er etter ulvehybrider. I følge hundeloven er dette forbudt, uansett blandingsgrad. Så jeg vil tro at det vil være problematisk i forhold til regelverket.

Mange av dem ser omtrent ut som renrasede huskyer eller hvilken som helst husky, malamute, schäferblanding. Da ville jeg heller hatt en ulvegrå lapsk vallhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyyyyyyydelige hunder, og selv har jeg ikke hatt en renraset hund på årevis, men dette gir meg Labradoodle-vibber og av prinsipp liker jeg det dermed ikke. Ikke kjøp en blandingshund som en rasehund, det er vanskelig å vite hva du egentlig får før det har gått mange generasjoner. Det er mitt råd :)

Dog innser jeg at det kanskje ikke er ting som dette man vil høre når man først har fått øynene opp for en type hund, så du står fritt til å overse dette innlegget så mye du vil ;):)

OT: Har du ikke renraset Phalene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den blandingen hadde jeg ihvertfall aldri kjøpt. Om du syns det er spennende med en polar rase med deres egenskaper og drifter, ville jeg sett på renrasede siberian husky, malamute, grønlandshund eller samojed. Ellers ville jeg sett etter en alaskan husky etter polare linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har også sett litt på tervueren, virker som loyale og fine hunder. Vet også at de er meget psykisk krevende.. Jeg liker de, men jeg går også skole og skal studere, noe som kan bli vanskelig med slike hunder (?)

Når du skaffer deg en hund skal du ikke tenke på hvordan den ser ut, men hva du skal bruke den til. Med enkelte hunder bør man ha stor tomt og hundegård hvor de kan få muligheten til å utfolde seg flere timer om dagen. Gå ut fra et utgangspunkt hvor du kan være sikker på at du kan gi hunden et godt liv, ikke hva den minimalt trenger.

Veldig mange hunder er fine, og på de fleste nettsider står det utelukkende positive ting, sannheten er at mange raser har sine bakdeler etter utidig eller for ekspansiv avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Har også sett litt på tervueren, virker som loyale og fine hunder. Vet også at de er meget psykisk krevende.. Jeg liker de, men jeg går også skole og skal studere, noe som kan bli vanskelig med slike hunder (?)

Jeg har groenendael, en av de fire belgiske fårehundene (groenendael, tervueren, malinois og laekenois). Den største utfordringen jeg har møtt på er at de lærer veldig fort på godt og vondt, og det er gjerne de negative tingene som suger mest. Jeg studerer og jobber deltid og fritiden min går da til mine to belgere. De er vakre hunder, lojale mot sine eiere og rett og slett morsomme å leve med. Man må ha humor om man vil ha en belger, ellers kommer man til å sitte i et hjørne og gråte i evigheter :P

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med psykist krevende, men om du tenker på mental stimuli så har jeg en av hver. En som setter pris på det og synes det er morsomt, men ikke krever noe, og en som krever mental stimuli for å ikke gå på veggen (les: bli destruktiv). Er du interessert i tervueren er det flere oppdrettere som avler hunder med hodet på rett plass som fint kan leve som familiehunder, men også brukes når du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer definivt til å lese mer om jamthund og lapphund. Er ikke så stor fan av huskiens jaktinstinkter.

Da er det kanskje ingen av spisshundene som er for deg.. Ei heller ikke tamaskan eller utonagan. Noen har jo mindre enn andre, men så å si alle i den gruppen har mye jakt, lite førbarhet og mye egenrådighet.. Og de to blandingsrasene du har spurt om er jo blanding av husky, malamute osv, ergo vil de også inneha like mye jakt, som feks husky. Jamthund er jo en jakthund, liker du ikke jaktinnstinkter så ville jeg ikke sett på den ihvertfall. Lapphund er ikke av de verste på jakt, men noe har de og noen har mye, buhund noe av det samme.

Spisshunder er både pene og har mange gode egenskaper, men de er ikke for alle, så det enkleste for deg hadde nok først verdt å finne ut hva du ønsker også velge rase derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skaffer deg en hund skal du ikke tenke på hvordan den ser ut, men hva du skal bruke den til. Med enkelte hunder bør man ha stor tomt og hundegård hvor de kan få muligheten til å utfolde seg flere timer om dagen. Gå ut fra et utgangspunkt hvor du kan være sikker på at du kan gi hunden et godt liv, ikke hva den minimalt trenger.

Veldig mange hunder er fine, og på de fleste nettsider står det utelukkende positive ting, sannheten er at mange raser har sine bakdeler etter utidig eller for ekspansiv avl.

Jeg vet at man ikke skal gå etter utseende, noe jeg prøver å få fram mange ganger i dette innlegget. Er derfor jeg spør dere på denne siden om hva dere tror eller har erfaringer om angående hunderaser.

Altså, hovedmålet mitt er såklart å finne en hunderase som jeg syns passer min livvsstil og som er på mitt energinivå. Noe som vel er målet til alle som skal ha hund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det kanskje ingen av spisshundene som er for deg.. Ei heller ikke tamaskan eller utonagan. Noen har jo mindre enn andre, men så å si alle i den gruppen har mye jakt, lite førbarhet og mye egenrådighet.. Og de to blandingsrasene du har spurt om er jo blanding av husky, malamute osv, ergo vil de også inneha like mye jakt, som feks husky. Jamthund er jo en jakthund, liker du ikke jaktinnstinkter så ville jeg ikke sett på den ihvertfall. Lapphund er ikke av de verste på jakt, men noe har de og noen har mye, buhund noe av det samme.

Spisshunder er både pene og har mange gode egenskaper, men de er ikke for alle, så det enkleste for deg hadde nok først verdt å finne ut hva du ønsker også velge rase derifra.

Ja, jeg har konkludert til dette selv også. Som du kanskje skjønner, så vet jeg ikke så mye om hunderaser. Men dette kommer etterhvert og jeg håper på å finne den rette rasen for meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har groenendael, en av de fire belgiske fårehundene (groenendael, tervueren, malinois og laekenois). Den største utfordringen jeg har møtt på er at de lærer veldig fort på godt og vondt, og det er gjerne de negative tingene som suger mest. Jeg studerer og jobber deltid og fritiden min går da til mine to belgere. De er vakre hunder, lojale mot sine eiere og rett og slett morsomme å leve med. Man må ha humor om man vil ha en belger, ellers kommer man til å sitte i et hjørne og gråte i evigheter :P

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med psykist krevende, men om du tenker på mental stimuli så har jeg en av hver. En som setter pris på det og synes det er morsomt, men ikke krever noe, og en som krever mental stimuli for å ikke gå på veggen (les: bli destruktiv). Er du interessert i tervueren er det flere oppdrettere som avler hunder med hodet på rett plass som fint kan leve som familiehunder, men også brukes når du vil.

Mente mental stimuli ja, beklager :teehe:

Beklager hvis jeg spør dumt her nå, men kan du komme med eksempler på uvaner de har, eller negative ting de lærer fort? Skjønner hva du mener med dette ja, vil bare høre noen eksempler.

Takk for et fint svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å sette opp en liste med kriterier for hva du ønsker i en hund, da vil det også være lettere for folk å tipse deg om forskjellige raser :)

Er det viktig at den skal kunne gå løs? Hvor mye tur tenker du å gå? Skal den være lettlært? Pelsstell? Størrelse? Må den kunne gå overens med både dyr og mennesker, fremmede som kjente? Skal du bruke den til noe annet enn turkamerat? +++ :)

Det er også helt ok å ha utseende med som et kriterie, men da gjerne litt i andre rekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...