Jump to content
Hundesonen.no

Hunden kakler og gauler i buret i bilen omtrent hele tiden.


Evelina
 Share

Recommended Posts

Den ene hunden kakler hver gang og omtrent hele tiden mens hun er i buret når jeg kjører bil. Hun gauler og kakler som en kylling og lyden er veldig slitsom å høre på. Har prøvd å si "Nei" "Hysj" "Snakke rolig" Snakke høyt" "Sette på radioen lavt" "Sette på radioen kjempehøyt" "Høy musikk" "Lage masse lyder" "rose henne når hun er rolig og si bra" Osv.

Hunden er to år og hun har kakla sånn helt siden vi fikk henne som ett år. Føler vi har prøvd alt, men det må vell være noe man kan trene på?

Er vi på kjøretur feks. i en halv time kakler og gauler hun nesten konstant hele tiden. I buret i bilen sitter hun sammen med de andre hundene mine og de bråker heldigvis ikke sånn konstant kakling som en kalkun hver eneste gang. Jeg vet ikke hvordan vi skal trene på dette.

Om ett par dager skal vi på lang kjøretur i fem timer og jeg lurer på hvor lenge jeg orker sånn bråk.

Link to comment
Share on other sites

Prøv å ha henne i sele i baksetene eller foran?

Vi hadde en som aldri sluttet å HYLE i bilen, vi gav etterhvert opp, og kjøpte en bil-sele til henne. Det funket ganske bra, og hun sluttet med hylingen. Nå kan hun også sitte i bur uten å hyle. Jeg tror hunden rett og slett hadde laget seg en ****** uvane med å hyle i bilen, og hun trengte skifte av situasjonen i bilen for at hun skulle hyle.

Link to comment
Share on other sites

Jeg så en episode av It`s me or the dog med Victoria Stilwell hvor hundene laget sjau hele tiden når de kjørte bil. De dekket til vinduene i bilen og stengte også utsikten forover til de var stille og da åpnet de opp. Hver gnag det kom en lyd dekket de "gardinen" til igjen og åpnet når de var stille igjen.

Jeg fant ikke hele episoden, men det er et klipp fra det her: https://www.youtube.com/watch?v=1mfaDaicmfs

Kanskje det er verdt å prøve? Jeg har ikke selv hatt dette problemet.

Link to comment
Share on other sites

Vår sluttet å bråke da vi dekket til hele buret. Dersom det ikke er helt tildekket (glippe forover feks) setter han i gang igjen.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Jepp har prøvd teppe over buret også.

Hunden er vant med bur.Hun bråker nesten ustanselig mens man kjører bil. Vi bruker Vet Ped som underlag. Hun spyr ikke.

Hunden bråker også når hun ikke får det som hun vil og kakler når hun klager på noe. "Stakkars meg kakling"

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Froventninger som blir høye som igjen gjør at hun kakler. Og det har blitt såpass høyt at hvor dere kjører spiller ingen rolle.

Jeg hadde i hvertfall en som hadde høye frventninger og han fikk en periode kjøring til butikken og hjem da ble han roligere baki bilen

Link to comment
Share on other sites

Min bråker også mye i bil. Teppet over buret hjelper lite. Jeg tror at det er kombinasjon av at han ikke liker å kjøre bil samt forventinger. For det er som regel mer lyd når jeg bremser, svinger og kjører sakte, mens han blir roligere når jeg kjører rette strekninger i jevn fart, f.eks motorvei. Han er også ofte roligere på vei hjem fra tur/treninger.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

nå har vi prøvd å ta henne i eget bur men hun kakler fortsatt. Har prøvd å ta teppe over buret men hun kakler fortsatt. Har prøvd å si nei men kakling fortsatt. Har prøvd å sette på høy musikk men det har heller ikke funka. Vet bare ikke hva vi skal gjøre mere nå?

Link to comment
Share on other sites

Kean er sånn. Helt siden han kom til gubben har han holdt konsert i bilen. Uansett om han er i bur eller ikke, med teppe over eller ikke, får kjeft eller blir ignorert, det er musikk på eller det er stille. Vi har valgt å bare la være å prøve å gjøre noe mer med det. Han blir ikke bedre og vi blir bare mer irritert/stresset. Han blir roligere etter en 30-40 minutter på lengre kjøreturer, men så fort vi må stoppe f.eks. i kryss begynner han igjen. Du har min sympati. Har dessverre ikke noen gode råd å komme med utover de du allerede har fått. Kjenner noen som hadde god effekt av DAP-spray i bilen, men vi har ikke prøvd det.

Link to comment
Share on other sites

Har dere kjørt skikkelig lang tur med hunden? Blir den stille etterhvert da? Bråker den om bilen står stille eller bare når dere kjører? Har du forsøkt å gi bilsyketablett?(kanskje hunden blir litt dårlig og dermed missfornøyd = kakling) Har dere prøvd å gå en god lang tur før dere skal kjøre bil så hunden er skikkelig sliten?(kanskje den legger seg ned å sover).

Forøvrig så må dere huske på å ikke prøve for mye forskjellig, da kan dere ende opp med å bare forvirre hunden enda mer.

Først og fremst ville jeg forsøkt en bilsyketablett, bare for å ha sjekket det. Utover det så ville jeg gjort det som funker. Funker det å kjøre langt (at hun blir stille etterhvert) så ville jeg tatt noen slike turer bare for å bryte mønsteret. Funker det å gå tur først slik at hun er trøtt så ville jeg gjort det noen ganger også forsøkt uten igjen etter at dere har hatt noen stille turer. Evt så hadde jeg satt den i setet enten i baksetet eller i passasjersetet slik at jeg hadde fått til å korrigere lyden (om det funker).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...