Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cujo er ikke høflig nok til den slags. Så nei, det blir bare tull. Han vil helst bare fly rundt om han får hilse på andre og det passer dårlig når han er i bånd. Venus derimot er veldig ok for det meste, men veldig arrogant, så hun er jo ikke noe spennende å hilse på for andre, så som oftest nei der også. Jeg mener jo det ikke har noe særlig for seg å la hunder hilse i bånd, for så å bare gå videre.

Skrevet

Vi oppsøker aldri andre, men treffes vi på smal sti, snakker med eier el. får Ida hilse om jeg synes den andre hunden ser ok ut. Nora får hilse om løse hunder kommer bort, og da gir jeg henne slakt bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Man må ha en balansegang. Jeg tror nesten alle mine hunder har fått hilse på røtt og råte til å begynne med - dog har jeg nok ubevisst sett an hundene vi har møtt, men jeg har ikke hatt problemer med utagering på noen hund. Noah har jo blitt flydd i flere ganger også, og han utagerer allikevel ikke. Jeg tror mye har med hvordan vi takler uhell å gjøre. For mange er det vanskelig å riste av seg stresset når hunden har en dårlig erfaring, og da vil man neste gang ha feil "energi" (eneste gangen jeg tenker at Cæsar Millan ikke bare snakker tull he he he he) og det plukker hunden opp. Og klart, er den litt skjør i utgangspunktet så blir det ikke noe bedre da.

Da er det bedre å la være å hilse i bånd (som egentlig er en uting fremmede hunder imellom) :)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Helt for den - og jeg er usikker på hvor høflig jeg er der jeg forsøker å holde orden på tre hunder som har såååå lyst til å hilse..... blir mer fresing "vi trener på å la være å hilse"

Problemet mitt når Noah var liten var at han var så teddybjørn søt og så innmari blid at alle skulle hilse, både to og firbente - når han så ble stor og hans noe voldsomme væremåte ble litt mindre sjarmerende så ville ingen hilse - sleit lenge med å få han til å forstå at "nei, vi skal ikke hilse på alle". Når jeg fikk Hermine så slapp vi unna mye fordi Noah var stor og hårete og ikke så attraktiv å hilse på, men hun har hilst på tilstrekkelig mange til at hun har skyhøye forventninger til møter med hunder - om det er fordi hun synes det er gøy eller fordi hun øyner sjansen til å styrke sitt eget ego vet jeg ikke.

Med ny valp i hus, og altså hund nummer 3, kjenner jeg at å hilse i bånd begynner å bli skikkelig uaktuelt - så vi har begynt allerede nå å trene på å passere uten å hilse. Vi har tre "hundevenner" som vi alltid sier hei til på tur - husvertens boxer og Hermines to mopsekavalerer. Det er bare Hermine som hilser på boxeren (Noah er redd for den ha ha ha ha), mopsegutta hilser på alle, men Noah er litt stor og voldsom så han får bare si hei mens H får seg en lekerunde.

Alle andre hunder går vi forbi, og det fryder meg å se at puddelen ikke har noen forventinger til møtende hunder - jeg håper det forblir sånn.

Mine får for øvrig heller ikke hilse på hunder når de går løs - kun de vi omgås regelmessig - ser ingen grunn til at de skal leke med fremmede. Først og fremst så er de en liten flokk selv - dernest så trenger vi ikke flere hundevenner.

Skrevet

Hovedregelen er at vi ikke gjør det, men her ikke noe veldig strikt på det. Ser an situasjon og kroppspråk. Ønsker å unngå stramt-bånd-hilsing, så ofte slipper jeg bare båndet så sant jeg er der jeg kan. Var mer restriktiv på det i verste hormomella-fjortis tid, men nå som han er voksen er jeg ikke SÅ nøye på det.

Skrevet (endret)

Nei, hilser sjeldent når hundene er i bånd, mest fordi jeg ikke er så hypp på å snakke med et hvert menneske vi møter bare fordi vi begge har hund :P De ytterst få gangene vi hilser på hunder i bånd, så er det enten noen vi kjenner (som JeanetteH), eller så er det noen vi stadig passerer, så jeg har sett an hvordan de oppfører seg flere ganger før først, hunder som f.eks legger seg ned i jakt/gjeting får ikke hilse på mine hunder samme hvor hyggelig eieren deres mener den er. Eneste unntaket der er en staff som fikk hilse på Nora en gang vi var på tur alene (vanligvis har vi jo med minst en hund til), han legger seg alltid ned i jaktmodus fordi han visstnok er glad i damer (tisper på fire bein altså :P ). Veit ikke helt hvorfor jeg brøyt prinsippet mitt akkurat da, kanskje fordi dama som går med staffen alltid hilser og prøver å ta kontakt, og jeg tenkte at om han skulle være en kødd, så var hun stor og kjapp nok til å komme seg unna uten altfor mye skade :P Det gikk bra det, han er bare overivrig og litt voldsom, så Nora overså han uten at det ble noe styr av det :)

Endret av 2ne
Skrevet (endret)

Åååå, den ene gangen Tinka fikk hilse, så har jo bikkja lus! Altså, dette ble feil. Den ene gangen en fremmed hund får hilse på Tinka, er mer riktig. Hun driter i hilsing, stort sett. Ærre mulig. Han klødde så mye, sa mannen, ETTER at de hadde hilst. Det tok meg ti sekunder å stille diagnose. Ja, det kan jeg ikke bebreide noen. Min fortreffelige evne som diagnostiker på amatørnivå, altså. Men å ikke sjekke ut bikkja for lus, våteksem, sopp, er jo rimelig sløvt om du så må til dyrlegen å gjøre det. Uansett, hyppig, varig og intens kløe betyr noe og skal ikke ignoreres. Og i samme slengen kan du jo rulle inn flexi'n til du vet om det er smittsomt.

Endret av ida
  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Jeg tar selv ikke initiativ til å hilse i bånd.

Om andre tar initiativ til det, avgjør min hund selv om han vil hilse i bånd, om da eier er høflig, og den andre hunden virker å ha et vennligsinnet språk.

Skrevet

Om andre spør pent før de slipper fram hunden pleier jeg å gi klikk+godbit, dvs sier ok, slipper hunden, og slår av en prat. Med mindre det er en dachs. Som regel blir det alltid hilsing hvis vi treffer en berner da :P En gang en løs norfolk terrier eller noe sånt kom løpende bort slapp jeg opp båndet med det resultat at den satt tennene i buken på min, som hylte og hoppet de to meterne kobbelet tillot unna. Så jeg foretrekker flexi eller ingen bånd hvis hilsing. Folk som slipper bikkjene sine rett bort uten å spørre ser vi på som en øvelse i fvf med forstyrrelser.

Sent from my LG-P990 using Tapatalk 2

Skrevet

Hilser ikke i bånd nå med mindre det er noen vi møter ofte og det er en tispe. Det er vel forsåvidt bare èn av disse oppi her nå :P Den typiske forvarselen på at noen kanskje vil hilse er de som roper fra noen meters avstand "er det en hannhund?" da enten i et halvnervøst tonefall (har hannhund selv som kanskje ikke er verdens hyggeligste), eller i et svært forventningsfullt tonefall (har da tispe og håper jeg har hannhund- for da er det jo selvsagt at det går bra…). Jeg hunden min er IKKE særlig hyggelig og derfor ikke får hilse på noen. De fleste tar tegninga da..
Ellers går jeg tydelig ut av veien for "flexitantene", dere vet, de som aldri hanker inn hunden sin og har de leeengste flexibåndene, hihi (bruker flexi selv og da ;)).

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Skrevet

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Hvorfor mener du det er viktig?

Skrevet

Ingen som slipper hunden bort npr jeg går med tre som åpenbart ber fremmede hunder om å dra deg vekk.

Mine får hilse i bånd om vi skal gå tur med folk. Men generelt har jeg inntrykk av at det er mer stress enn glede.

Skrevet

Jeg klarer ikke å være superstreng enn så lenge, men er nøye på at de hundene hun får hilse på er snille. Hun er nå 5 mnd og _veldig_ forsiktig med andre hunder. Legger seg på rygg og viser tydelig at hun har bare gode hensikter. Men hun skal bli en seriøs dame (tror jeg?), så vi gjør det like selvfølgelig å gå forbi som å hilse, slik at vi ikke skaper oss et passeringsproblem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...