Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cujo er ikke høflig nok til den slags. Så nei, det blir bare tull. Han vil helst bare fly rundt om han får hilse på andre og det passer dårlig når han er i bånd. Venus derimot er veldig ok for det meste, men veldig arrogant, så hun er jo ikke noe spennende å hilse på for andre, så som oftest nei der også. Jeg mener jo det ikke har noe særlig for seg å la hunder hilse i bånd, for så å bare gå videre.

Skrevet

Vi oppsøker aldri andre, men treffes vi på smal sti, snakker med eier el. får Ida hilse om jeg synes den andre hunden ser ok ut. Nora får hilse om løse hunder kommer bort, og da gir jeg henne slakt bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Man må ha en balansegang. Jeg tror nesten alle mine hunder har fått hilse på røtt og råte til å begynne med - dog har jeg nok ubevisst sett an hundene vi har møtt, men jeg har ikke hatt problemer med utagering på noen hund. Noah har jo blitt flydd i flere ganger også, og han utagerer allikevel ikke. Jeg tror mye har med hvordan vi takler uhell å gjøre. For mange er det vanskelig å riste av seg stresset når hunden har en dårlig erfaring, og da vil man neste gang ha feil "energi" (eneste gangen jeg tenker at Cæsar Millan ikke bare snakker tull he he he he) og det plukker hunden opp. Og klart, er den litt skjør i utgangspunktet så blir det ikke noe bedre da.

Da er det bedre å la være å hilse i bånd (som egentlig er en uting fremmede hunder imellom) :)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Helt for den - og jeg er usikker på hvor høflig jeg er der jeg forsøker å holde orden på tre hunder som har såååå lyst til å hilse..... blir mer fresing "vi trener på å la være å hilse"

Problemet mitt når Noah var liten var at han var så teddybjørn søt og så innmari blid at alle skulle hilse, både to og firbente - når han så ble stor og hans noe voldsomme væremåte ble litt mindre sjarmerende så ville ingen hilse - sleit lenge med å få han til å forstå at "nei, vi skal ikke hilse på alle". Når jeg fikk Hermine så slapp vi unna mye fordi Noah var stor og hårete og ikke så attraktiv å hilse på, men hun har hilst på tilstrekkelig mange til at hun har skyhøye forventninger til møter med hunder - om det er fordi hun synes det er gøy eller fordi hun øyner sjansen til å styrke sitt eget ego vet jeg ikke.

Med ny valp i hus, og altså hund nummer 3, kjenner jeg at å hilse i bånd begynner å bli skikkelig uaktuelt - så vi har begynt allerede nå å trene på å passere uten å hilse. Vi har tre "hundevenner" som vi alltid sier hei til på tur - husvertens boxer og Hermines to mopsekavalerer. Det er bare Hermine som hilser på boxeren (Noah er redd for den ha ha ha ha), mopsegutta hilser på alle, men Noah er litt stor og voldsom så han får bare si hei mens H får seg en lekerunde.

Alle andre hunder går vi forbi, og det fryder meg å se at puddelen ikke har noen forventinger til møtende hunder - jeg håper det forblir sånn.

Mine får for øvrig heller ikke hilse på hunder når de går løs - kun de vi omgås regelmessig - ser ingen grunn til at de skal leke med fremmede. Først og fremst så er de en liten flokk selv - dernest så trenger vi ikke flere hundevenner.

Skrevet

Hovedregelen er at vi ikke gjør det, men her ikke noe veldig strikt på det. Ser an situasjon og kroppspråk. Ønsker å unngå stramt-bånd-hilsing, så ofte slipper jeg bare båndet så sant jeg er der jeg kan. Var mer restriktiv på det i verste hormomella-fjortis tid, men nå som han er voksen er jeg ikke SÅ nøye på det.

Skrevet (endret)

Nei, hilser sjeldent når hundene er i bånd, mest fordi jeg ikke er så hypp på å snakke med et hvert menneske vi møter bare fordi vi begge har hund :P De ytterst få gangene vi hilser på hunder i bånd, så er det enten noen vi kjenner (som JeanetteH), eller så er det noen vi stadig passerer, så jeg har sett an hvordan de oppfører seg flere ganger før først, hunder som f.eks legger seg ned i jakt/gjeting får ikke hilse på mine hunder samme hvor hyggelig eieren deres mener den er. Eneste unntaket der er en staff som fikk hilse på Nora en gang vi var på tur alene (vanligvis har vi jo med minst en hund til), han legger seg alltid ned i jaktmodus fordi han visstnok er glad i damer (tisper på fire bein altså :P ). Veit ikke helt hvorfor jeg brøyt prinsippet mitt akkurat da, kanskje fordi dama som går med staffen alltid hilser og prøver å ta kontakt, og jeg tenkte at om han skulle være en kødd, så var hun stor og kjapp nok til å komme seg unna uten altfor mye skade :P Det gikk bra det, han er bare overivrig og litt voldsom, så Nora overså han uten at det ble noe styr av det :)

Endret av 2ne
Skrevet (endret)

Åååå, den ene gangen Tinka fikk hilse, så har jo bikkja lus! Altså, dette ble feil. Den ene gangen en fremmed hund får hilse på Tinka, er mer riktig. Hun driter i hilsing, stort sett. Ærre mulig. Han klødde så mye, sa mannen, ETTER at de hadde hilst. Det tok meg ti sekunder å stille diagnose. Ja, det kan jeg ikke bebreide noen. Min fortreffelige evne som diagnostiker på amatørnivå, altså. Men å ikke sjekke ut bikkja for lus, våteksem, sopp, er jo rimelig sløvt om du så må til dyrlegen å gjøre det. Uansett, hyppig, varig og intens kløe betyr noe og skal ikke ignoreres. Og i samme slengen kan du jo rulle inn flexi'n til du vet om det er smittsomt.

Endret av ida
  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Jeg tar selv ikke initiativ til å hilse i bånd.

Om andre tar initiativ til det, avgjør min hund selv om han vil hilse i bånd, om da eier er høflig, og den andre hunden virker å ha et vennligsinnet språk.

Skrevet

Om andre spør pent før de slipper fram hunden pleier jeg å gi klikk+godbit, dvs sier ok, slipper hunden, og slår av en prat. Med mindre det er en dachs. Som regel blir det alltid hilsing hvis vi treffer en berner da :P En gang en løs norfolk terrier eller noe sånt kom løpende bort slapp jeg opp båndet med det resultat at den satt tennene i buken på min, som hylte og hoppet de to meterne kobbelet tillot unna. Så jeg foretrekker flexi eller ingen bånd hvis hilsing. Folk som slipper bikkjene sine rett bort uten å spørre ser vi på som en øvelse i fvf med forstyrrelser.

Sent from my LG-P990 using Tapatalk 2

Skrevet

Hilser ikke i bånd nå med mindre det er noen vi møter ofte og det er en tispe. Det er vel forsåvidt bare èn av disse oppi her nå :P Den typiske forvarselen på at noen kanskje vil hilse er de som roper fra noen meters avstand "er det en hannhund?" da enten i et halvnervøst tonefall (har hannhund selv som kanskje ikke er verdens hyggeligste), eller i et svært forventningsfullt tonefall (har da tispe og håper jeg har hannhund- for da er det jo selvsagt at det går bra…). Jeg hunden min er IKKE særlig hyggelig og derfor ikke får hilse på noen. De fleste tar tegninga da..
Ellers går jeg tydelig ut av veien for "flexitantene", dere vet, de som aldri hanker inn hunden sin og har de leeengste flexibåndene, hihi (bruker flexi selv og da ;)).

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Skrevet

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Hvorfor mener du det er viktig?

Skrevet

Ingen som slipper hunden bort npr jeg går med tre som åpenbart ber fremmede hunder om å dra deg vekk.

Mine får hilse i bånd om vi skal gå tur med folk. Men generelt har jeg inntrykk av at det er mer stress enn glede.

Skrevet

Jeg klarer ikke å være superstreng enn så lenge, men er nøye på at de hundene hun får hilse på er snille. Hun er nå 5 mnd og _veldig_ forsiktig med andre hunder. Legger seg på rygg og viser tydelig at hun har bare gode hensikter. Men hun skal bli en seriøs dame (tror jeg?), så vi gjør det like selvfølgelig å gå forbi som å hilse, slik at vi ikke skaper oss et passeringsproblem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...