Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse eller ikke hilse på hunder i bånd?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Cujo er ikke høflig nok til den slags. Så nei, det blir bare tull. Han vil helst bare fly rundt om han får hilse på andre og det passer dårlig når han er i bånd. Venus derimot er veldig ok for det meste, men veldig arrogant, så hun er jo ikke noe spennende å hilse på for andre, så som oftest nei der også. Jeg mener jo det ikke har noe særlig for seg å la hunder hilse i bånd, for så å bare gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi oppsøker aldri andre, men treffes vi på smal sti, snakker med eier el. får Ida hilse om jeg synes den andre hunden ser ok ut. Nora får hilse om løse hunder kommer bort, og da gir jeg henne slakt bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Man må ha en balansegang. Jeg tror nesten alle mine hunder har fått hilse på røtt og råte til å begynne med - dog har jeg nok ubevisst sett an hundene vi har møtt, men jeg har ikke hatt problemer med utagering på noen hund. Noah har jo blitt flydd i flere ganger også, og han utagerer allikevel ikke. Jeg tror mye har med hvordan vi takler uhell å gjøre. For mange er det vanskelig å riste av seg stresset når hunden har en dårlig erfaring, og da vil man neste gang ha feil "energi" (eneste gangen jeg tenker at Cæsar Millan ikke bare snakker tull he he he he) og det plukker hunden opp. Og klart, er den litt skjør i utgangspunktet så blir det ikke noe bedre da.

Da er det bedre å la være å hilse i bånd (som egentlig er en uting fremmede hunder imellom) :)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Helt for den - og jeg er usikker på hvor høflig jeg er der jeg forsøker å holde orden på tre hunder som har såååå lyst til å hilse..... blir mer fresing "vi trener på å la være å hilse"

Problemet mitt når Noah var liten var at han var så teddybjørn søt og så innmari blid at alle skulle hilse, både to og firbente - når han så ble stor og hans noe voldsomme væremåte ble litt mindre sjarmerende så ville ingen hilse - sleit lenge med å få han til å forstå at "nei, vi skal ikke hilse på alle". Når jeg fikk Hermine så slapp vi unna mye fordi Noah var stor og hårete og ikke så attraktiv å hilse på, men hun har hilst på tilstrekkelig mange til at hun har skyhøye forventninger til møter med hunder - om det er fordi hun synes det er gøy eller fordi hun øyner sjansen til å styrke sitt eget ego vet jeg ikke.

Med ny valp i hus, og altså hund nummer 3, kjenner jeg at å hilse i bånd begynner å bli skikkelig uaktuelt - så vi har begynt allerede nå å trene på å passere uten å hilse. Vi har tre "hundevenner" som vi alltid sier hei til på tur - husvertens boxer og Hermines to mopsekavalerer. Det er bare Hermine som hilser på boxeren (Noah er redd for den ha ha ha ha), mopsegutta hilser på alle, men Noah er litt stor og voldsom så han får bare si hei mens H får seg en lekerunde.

Alle andre hunder går vi forbi, og det fryder meg å se at puddelen ikke har noen forventinger til møtende hunder - jeg håper det forblir sånn.

Mine får for øvrig heller ikke hilse på hunder når de går løs - kun de vi omgås regelmessig - ser ingen grunn til at de skal leke med fremmede. Først og fremst så er de en liten flokk selv - dernest så trenger vi ikke flere hundevenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedregelen er at vi ikke gjør det, men her ikke noe veldig strikt på det. Ser an situasjon og kroppspråk. Ønsker å unngå stramt-bånd-hilsing, så ofte slipper jeg bare båndet så sant jeg er der jeg kan. Var mer restriktiv på det i verste hormomella-fjortis tid, men nå som han er voksen er jeg ikke SÅ nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hilser sjeldent når hundene er i bånd, mest fordi jeg ikke er så hypp på å snakke med et hvert menneske vi møter bare fordi vi begge har hund :P De ytterst få gangene vi hilser på hunder i bånd, så er det enten noen vi kjenner (som JeanetteH), eller så er det noen vi stadig passerer, så jeg har sett an hvordan de oppfører seg flere ganger før først, hunder som f.eks legger seg ned i jakt/gjeting får ikke hilse på mine hunder samme hvor hyggelig eieren deres mener den er. Eneste unntaket der er en staff som fikk hilse på Nora en gang vi var på tur alene (vanligvis har vi jo med minst en hund til), han legger seg alltid ned i jaktmodus fordi han visstnok er glad i damer (tisper på fire bein altså :P ). Veit ikke helt hvorfor jeg brøyt prinsippet mitt akkurat da, kanskje fordi dama som går med staffen alltid hilser og prøver å ta kontakt, og jeg tenkte at om han skulle være en kødd, så var hun stor og kjapp nok til å komme seg unna uten altfor mye skade :P Det gikk bra det, han er bare overivrig og litt voldsom, så Nora overså han uten at det ble noe styr av det :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, den ene gangen Tinka fikk hilse, så har jo bikkja lus! Altså, dette ble feil. Den ene gangen en fremmed hund får hilse på Tinka, er mer riktig. Hun driter i hilsing, stort sett. Ærre mulig. Han klødde så mye, sa mannen, ETTER at de hadde hilst. Det tok meg ti sekunder å stille diagnose. Ja, det kan jeg ikke bebreide noen. Min fortreffelige evne som diagnostiker på amatørnivå, altså. Men å ikke sjekke ut bikkja for lus, våteksem, sopp, er jo rimelig sløvt om du så må til dyrlegen å gjøre det. Uansett, hyppig, varig og intens kløe betyr noe og skal ikke ignoreres. Og i samme slengen kan du jo rulle inn flexi'n til du vet om det er smittsomt.

Endret av ida
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tar selv ikke initiativ til å hilse i bånd.

Om andre tar initiativ til det, avgjør min hund selv om han vil hilse i bånd, om da eier er høflig, og den andre hunden virker å ha et vennligsinnet språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om andre spør pent før de slipper fram hunden pleier jeg å gi klikk+godbit, dvs sier ok, slipper hunden, og slår av en prat. Med mindre det er en dachs. Som regel blir det alltid hilsing hvis vi treffer en berner da :P En gang en løs norfolk terrier eller noe sånt kom løpende bort slapp jeg opp båndet med det resultat at den satt tennene i buken på min, som hylte og hoppet de to meterne kobbelet tillot unna. Så jeg foretrekker flexi eller ingen bånd hvis hilsing. Folk som slipper bikkjene sine rett bort uten å spørre ser vi på som en øvelse i fvf med forstyrrelser.

Sent from my LG-P990 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilser ikke i bånd nå med mindre det er noen vi møter ofte og det er en tispe. Det er vel forsåvidt bare èn av disse oppi her nå :P Den typiske forvarselen på at noen kanskje vil hilse er de som roper fra noen meters avstand "er det en hannhund?" da enten i et halvnervøst tonefall (har hannhund selv som kanskje ikke er verdens hyggeligste), eller i et svært forventningsfullt tonefall (har da tispe og håper jeg har hannhund- for da er det jo selvsagt at det går bra…). Jeg hunden min er IKKE særlig hyggelig og derfor ikke får hilse på noen. De fleste tar tegninga da..
Ellers går jeg tydelig ut av veien for "flexitantene", dere vet, de som aldri hanker inn hunden sin og har de leeengste flexibåndene, hihi (bruker flexi selv og da ;)).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Hvorfor mener du det er viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som slipper hunden bort npr jeg går med tre som åpenbart ber fremmede hunder om å dra deg vekk.

Mine får hilse i bånd om vi skal gå tur med folk. Men generelt har jeg inntrykk av at det er mer stress enn glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å være superstreng enn så lenge, men er nøye på at de hundene hun får hilse på er snille. Hun er nå 5 mnd og _veldig_ forsiktig med andre hunder. Legger seg på rygg og viser tydelig at hun har bare gode hensikter. Men hun skal bli en seriøs dame (tror jeg?), så vi gjør det like selvfølgelig å gå forbi som å hilse, slik at vi ikke skaper oss et passeringsproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...