Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser innimellom alene hjemme


pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid hatt Mana alene hjemme uten noen problemer. Hun sover som regel når jeg er borte.

MEN... I det siste så har det plutselig hendt at hun har stresset når jeg kommer hjem fra jobb.

Idag kom jeg hjem til en megastressa hund OPPÅ pulten min, med sikling, pesing og jeg hørte et lite bjeff før jeg fikk åpna døra. Hun hadde også fått tak i en tube med blå maling så det var blå maling OVERALT på pulten min, samt at headsettet mitt var tygd istykker.

Sist gang hun stresset sånn var da sambos bikkje hadde løpetid, og hannbikkja stressa og peip/hylte, noe som gjorde at Mana ble stressa. Det har også hendt at sambo har kommet hjem til en stresset hund oppå pulten - EN gang. Uten at vi veit helt hvorfor.

Jeg prøver jo å komme på hva som kan utløse dette fordi det skjer plutselig, og tilsynelatende uten grunn. Jeg KAN tenke meg at det kan være noe i det at når sambo drar med bikkjene, at det kan utløse det at Mana vil være med, ikke får det og dermed blir stressa når de drar. Men igjen så er det litt merkelig fordi det ikke har vært sånn før.

Jeg er litt oppgitt fordi dette aldri har vært et problem før. Og jeg vil holde meg unna bur så langt det er mulig. Jeg skal dog gjerde inn pulten min, fordi det var flaks at macen min overlevde malingsangrepet for å si det mildt.

Noen som kan tenke seg til hva som kan være årsaken? Det kan være at løpetida ikke er så langt unna, men herlighet da, det har da aldri vært sånn før....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga har et par anledninger hatt skikkelig sep angst ved innbilt svangerskap(ikke hver gang og hun var vell 3 år første gangen). Helt sinnsykt hvor stressa og redd hund har vært, til vanlig sover hun bare og når det er over er hun like trygg igjen, som om ingenting har skjedd. Så hormoner kan nok være en faktor. Kan jo også være en kombinasjon av litt ekstra hormoner og at hun blir satt igjen hjemme mens din sambo tar med de andre ut, derfor er det et problem nå og ikke ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når frøkena her var yngre var det et par ganger jeg kom hjem til en stresset hund å da var løpetiden på vei. Ga seg med alderen. For en god stund siden hørte jeg hun på lang avstand da je nesten var hjem, å da sto hun i vinduet å bjeffet! Masse snute merker på vinduet ( hun stresser aldri ellers med vinduet altså) Det foregikk vel en mnd tid i følge naboene. Vi bor i 1 etasjen og hun er litt var for høye dunke lyder som blir fra taket da har vært ekstremt til tider. Så,dunke lyder pluss oppussing i gangen med masse bråk satte i gang stresset da. Nå har hun heldigvis vent seg til dunke lydene. Så mye de kan reagere på ja. Håper det ordner seg for Mana!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker jo at det kan være hormoner... For meg er det det mest logsiske akkurat nå ihvertfall.

Som sagt tordenvær bryr hun seg ikke om. Hun ligger gjerne på trappa hun mens det buldrer og braker. Samme med andre dunkelyder/bråk utenfor. Ikke noe hun har brydd seg om før ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...