Gå til innhold
Hundesonen.no

Røket korsbånd uten operasjon


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Takk dere. Setter stor pris på det. Dette er himla vanskelig og det gjør så utrolig vondt. Savner han så utrolig mye og i går begynte jeg å gråte på jobb fordi jeg fylte opp yndlings godteriet hans i hylla.. Er helt knekt og hver minste lille ting minner meg på han og får meg til å grine.

Idag forsov jeg meg litt og var kjempe stressa fordi jeg måtte jo rekke å mate ozzy og gå med han.. Men han var jo ikke her.

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Måtte jo avlive min ene hund i april og det er forferdelig vondt!

Håper du får det bedre etterhvert og klarer å tenke at du gjorde det beste for Ozzy :heart:

Sender deg en klem til :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vært hos dyrlegen i dag. Han er optimistisk. Ozzy har lite hevelser i beinet, og han responderte ikke like mye når han fremprovoserte smerte hos han. Han bruker også benet mer og det så dyrlegen. Vi f

Røket helt eller delvis?

Vet ikke om du har funnet denne siden @Ozzy men den virket godt oppdatert med råd og tips til de i samme situasjon som deg. Virker som det er et motsvar til veterinærer som mener at det kun er operasj

Støtter beslutningen fullt, jeg hadde heller ikke latt min hund gå gjennom enda en operasjon etter så mange og med lang rehabiliteringstid, men såklart er det aldri enkelt å gi slipp.

Kondolerer så mye. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre at avgjørelsen ikke er helt feil. Jeg vet jo selv at det var det rette for han, men jeg føler jo at jeg har "gitt han opp". Men som dyrlegen sa, med alle de operasjonene han har hatt, og risikoen jeg hadde tatt ved å operere så var det best å la han slippe. Vi prøvde, men det gikk ikke som vi håpet. Og han kunne ikke leve resten av livet sitt som han var de siste ukene..

Men helt ærlig så er dette noe av det værste jeg har vært med på. Hver eneste kveld de siste syv årene gikk jeg en kveldstur med han før jeg la meg. Og hver eneste morgen sto det en glad gutt og tok piruetter fordi han var så glad for å se meg. Det gjør så utrolig vondt at han ikke er her mer, og at jeg aldri igjen kan stappe ansiktet mitt ned i den myke pelsen hans.. Jeg gleder meg til sorgen blir litt lettere å kontrollere, lettere å håndtere. For nå så er jeg bare tom og trist og utrolig sliten, og plutselig så er jeg på gråten..

Setter stor pris på kondolanser og klemmer. Det er veldig godt å få luftet hodet litt også, og få høre at man ikke har feilet helt som hundeeier. For det føles jo litt sånn, Ozzy skulle jo ihvertfall bli fjorten år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så uendelig trist, men hundens velferd må bestandig gå først. Uansett hvor glad vi er i dem og hvor mye vi vil ha dem hos oss og elske dem resten av livet, så kan vår kjærlighet aldri fjerne smerter og plager en hund måtte ha. Ta vare på de gode minnene i hjertet ditt, og selv om det kommer til å være tunge stunder, så blir det bedre. Jeg griner enda jeg, når jeg ser på bilder av Stitch og savnet etter han er det fortsatt, men smerten går fortere over nå. Noen hunder er sånn at de kryper lengst inn i hjerterota og forblir der.

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...