Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mistet katten min pga. påkjørsel 17.mai i år. Han rakk å bli 6år gammel <3 Savnet er utrolig stort, og jeg kan fortsatt gråte over savnet av at han aldri mer vil være til. Jeg savner å ha en katt i huset, og vurderer å finne meg en ny katt. Aller helst en kattunge fordi jeg synes det er veldig kos å ha et dyr helt fra børjan av, men den forrige katten min var også omplasseringskatt og det er den beste katten jeg har hatt i hele mitt liv, så jeg er egentlig mer opptatt av adferd og oppførsel enn alder sånn sett.

Men så da til det jeg lurer på... Fordi om ca en uke får hunden min sitt første valpekull i mitt oppdrett som er utrolig spennende! Og jeg får helt sikkert nok å drive med ukene fremover, som blir på godt og vondt ;) Synes dere jeg bør vente til valpene er noen uker gamle, eller få en katt nå før valpene kommer; slik at katten får litt tid på segtil å slå seg til ro. Før det blir mye action i leiligheten med gærne valper som løper tullete rundt? :P Hva synes dere? Hva er best for katten sin del?

Jeg vet jo jeg kan vente til valpene er levert også, men da er det jo snakk om over to måneder, og er egentlig det nødvendig?

Tar i mot alle råd og synsing! :D :D

Skrevet

For katten sin del så ville jeg ihvertfall ikke ventet til valpene er et par uker, det er jo da det begynner å bli action. Før det er det jo stort sett soving og spising, mens mot slutten så er de jo vandrende piraja'er og vil kreve mer av både deg og evt katt. Så jeg ville enten gått for nå slik at den får tid til å bli husvarm eller etter valpene er levert.

Skrevet

For katten sin del så ville jeg ihvertfall ikke ventet til valpene er et par uker, det er jo da det begynner å bli action. Før det er det jo stort sett soving og spising, mens mot slutten så er de jo vandrende piraja'er og vil kreve mer av både deg og evt katt. Så jeg ville enten gått for nå slik at den får tid til å bli husvarm eller etter valpene er levert.

Det var min tanke også! At når valpene blir noen uker gamle så blir det jo fullt fart fra ende til annen. Og det er jo sikkert litt skummelt for katten sin del, når den akkurat har flyttet til nytt hjem! :o

Jeg har tenkt tanken på å ta over to søsken feks. vil det gjøre overgangen bedre for kattungene eller katter generelt?

Skrevet

Tja... kommer vel litt an på hvordan du ser på katter og kattehold. For min del synes jeg det er greit å kunne vie kattunger like mye tid som en valp. De skal lære seg å bli renslige, ikke rasere huset og de trenger oppmerksomhet. :) Husker at min første kattunge også trengte en form for opptrening på å være alene hjemme - han kunne ikke fordra det og grein ved døra når jeg låste den etter meg.

Skrevet

Takker for svar alle sammen. :ahappy: Har bestemt meg for å vente med kattunge til etter valpekullet er leveringsklare. Jeg synes det også var et godt poeng @Vimsy kom med, at kattungen trenger faktisk ganske mye oppmerksomhet. Og jeg vil jo også kunne nyte den tiden katten faktisk er kattunge, mens når jeg har valper vil det jo egentlig bli mye stress utenom kosestundene med valpene. Så jeg venter til høsten. :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...