Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle tørrfor kan vannes ut, ja. Personlig liker jeg ikke å la det svelle så det blir mykt, fordi det da ikke renser tennene så godt (mot tannstein). Som regel gir jeg tørrfor tørt, men noen ganger feks om vi skal på tur/trening, det er varmt eller andre grunner til at jeg vil være sikker på at hunden får i seg nok vann, så gir jeg foret med en gang etter jeg har hatt oppi vann, slik at foret ikke rekker å bli veldig mykt. Bruker som regel bare kaldt/lunkent vann.

Guest Yellow
Skrevet

Ja, du kan og burde helst vanne ut tørrfôret, men bruk enten kaldt vann fra springen, evt. kok vannet om du vil ha det varmt. Varmt vann rett fra springen skal man helst ikke innta. :)

Fôret blir bløtt om det står litt i kaldt vann også.

La til: Kokvarmt vann rett på ville jeg ikke anbefalt, så om du koker vannet ville jeg ventet litt med å helle det på, med tanken på å bevare vit., så fôret ikke blir kokt.

Skrevet

Hvorfor bør man bløte opp foret egentlig? Man skulle tro at det var spesielt viktig for små hunder å få foret tørt..

Jeg bløter aldri opp. Jeg kan blande våtfor (feks v&h) i maten, men jeg bløter aldri opp tørfforet for tennenes skyld.

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Hvorfor bør man bløte opp foret egentlig? Man skulle tro at det var spesielt viktig for små hunder å få foret tørt..

Jeg bløter aldri opp. Jeg kan blande våtfor (feks v&h) i maten, men jeg bløter aldri opp tørfforet for tennenes skyld.

Tørrfôr hjelper ikke på tannhelsen akkurat uansett, spesielt ikke når det etterlater smuler i munnhulen, men bløting først og fremst for å få i væske.

Skrevet

@Malamuten valpen min er snart 4 måndere og har ikke så store tenner:)

Det er fremdeles ikke normalt om den ikke vil tygge på ting, med mindre den holder på å miste tenner og det er vondt pga det. Valper er jo som regel motsatt, de vil tygge på alt. Så viss han ikke liker det så ville jeg dratt til vet å sjekket at han ikke har vondt i munnen. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis han ikke liker å tygge og er valp så ville jeg skjeller det opp.de fleste vil jo bite på alt :) men hvis han mister tenner så skjønner jeg det, da kan du ta vann på ett lite håndkle å fryse det, også la han bite på det, kjøler ned litt:) bløtet hos min litt før, med kaldt vann! Går fint det. Men gjør det ikke nå lenger.

Sent from my iPad using Tapatalk

Skrevet

Vi har en liten valp på snart 9 uker. Hun får kjøtt og vom, men også tørrfor som vi blander i. Vi fikk beskjed av oppdretter at tørrfor skal alltid bløtes da tarmen ellers ikke klare å ta opp næringen.

Kjenner også flere hundefolk som gjør det samme til sine voksne hunder.

Et poeng er også tror jeg at valpen ikke får i seg nok veske dersom det servers tørt.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi har en liten valp på snart 9 uker. Hun får kjøtt og vom, men også tørrfor som vi blander i. Vi fikk beskjed av oppdretter at tørrfor skal alltid bløtes da tarmen ellers ikke klare å ta opp næringen.

Kjenner også flere hundefolk som gjør det samme til sine voksne hunder.

Et poeng er også tror jeg at valpen ikke får i seg nok veske dersom det servers tørt.

Dersom det var noe i dette så ville det stått på forsekkene at foret skal eller bør bløtes, det gjør det ikke. Og så mye forskning som gjøres på hundemat, og så mye fortyper som er utviklet så tror jeg nok at de store produsentene hadde skrevet at det bør bløtes, alternativt så burde alle hunder KUN få boksemat.

At oppdrettere bløter foret til valper kommer ene og alene av at valpene skal klare å spise, det blir som spedbarn når de begynner med fast føde, da unngår man klumper osv. RC sitt puppy starter for f.eks. løser seg opp i væske og blir lett egnet valpegrøt. Vanlig valpefor løser seg ikke opp sånn og skal serveres tørt.

Skrevet

er det noen som bruker å bløte foret?

Nei mine valper (og voksne) har fått/får vom og hundemat + litt tørrfór, også heller jeg over litt kaldt vann rett før servering sånn at de får i seg nok væske :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...