Gå til innhold
Hundesonen.no

Endrer oppførsel etter hvem som er hjemme


Recommended Posts

Skrevet

Beklager den rare overskriften :P Det er noe rart med Meesha synes jeg. Han ser ut til å "endre seg" alt etter hvem som er hjemme. Jeg og min samboer er de eneste som bor i leiligheten.

Når kun jeg er hjemme ligger Meesha som regel og sover. Han er så og si helt umerkelig. Tigger ikke, stjeler ikke, oppfører seg rett og slett eksemplarisk.

Når kun sambo er hjemme inviterer Meesha han mer til lek enn han gjør med meg, men stort sett er han rolig slik som når kun jeg er hjemme.

Når vi begge to er hjemme er Meesha en vandrer, han maser, stjeler fra bordet, tigger (av sambo, ikke av meg), hopper opp etter sambo når han sitter i stolen og biter han i klærne, sleiker mye på meg, piper dersom en av oss går ut av rommet osv. Det er likt enten vi bare sitter stille på hver vår PC, eller om vi prater, ler, spiser etc. Når Meesha blir ape slik som dette blir jeg skikkelig irritert og han får tydelig beskjed om å legge seg. Da ligger han i bare få sekunder før han løper til sambo og da begynner sambo å "trøste" ("ja jeg vet du har lyst til å leke, men vi kan ikke gjøre det nå" dere skjønner :P).

Poenget er: hvorfor er Meesha så mye mer urolig når begge menneskene hans er hjemme? Hva kan jeg gjøre for å ha den rolige fine hunden min samtidig som jeg faktisk kan tilbringe tid med min egen kjæreste hjemme i vår egen stue uten å bli gal?

Jeg har sagt til sambo at han ikke må trøste, for det er IKKE synd i hunden når han får beskjed om å legge seg. Jeg har også bedt sambo ikke gi han mat når han spiser (men det går ikke inn), ikke herje med han inne osv.

Skrevet

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Skrevet

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Skrevet

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Ikke ukjent problem nei :P Samme om Thorvald har lyst på mat fra oss hjemme tigger han aldri med lyd der, hos svigers og hos mine foreldre derimot :teehe: "han får ikke altså", særlig :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...