Gå til innhold
Hundesonen.no

Endrer oppførsel etter hvem som er hjemme


Recommended Posts

Skrevet

Beklager den rare overskriften :P Det er noe rart med Meesha synes jeg. Han ser ut til å "endre seg" alt etter hvem som er hjemme. Jeg og min samboer er de eneste som bor i leiligheten.

Når kun jeg er hjemme ligger Meesha som regel og sover. Han er så og si helt umerkelig. Tigger ikke, stjeler ikke, oppfører seg rett og slett eksemplarisk.

Når kun sambo er hjemme inviterer Meesha han mer til lek enn han gjør med meg, men stort sett er han rolig slik som når kun jeg er hjemme.

Når vi begge to er hjemme er Meesha en vandrer, han maser, stjeler fra bordet, tigger (av sambo, ikke av meg), hopper opp etter sambo når han sitter i stolen og biter han i klærne, sleiker mye på meg, piper dersom en av oss går ut av rommet osv. Det er likt enten vi bare sitter stille på hver vår PC, eller om vi prater, ler, spiser etc. Når Meesha blir ape slik som dette blir jeg skikkelig irritert og han får tydelig beskjed om å legge seg. Da ligger han i bare få sekunder før han løper til sambo og da begynner sambo å "trøste" ("ja jeg vet du har lyst til å leke, men vi kan ikke gjøre det nå" dere skjønner :P).

Poenget er: hvorfor er Meesha så mye mer urolig når begge menneskene hans er hjemme? Hva kan jeg gjøre for å ha den rolige fine hunden min samtidig som jeg faktisk kan tilbringe tid med min egen kjæreste hjemme i vår egen stue uten å bli gal?

Jeg har sagt til sambo at han ikke må trøste, for det er IKKE synd i hunden når han får beskjed om å legge seg. Jeg har også bedt sambo ikke gi han mat når han spiser (men det går ikke inn), ikke herje med han inne osv.

Skrevet

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Skrevet

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Skrevet

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Ikke ukjent problem nei :P Samme om Thorvald har lyst på mat fra oss hjemme tigger han aldri med lyd der, hos svigers og hos mine foreldre derimot :teehe: "han får ikke altså", særlig :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...