Gå til innhold
Hundesonen.no

Mitt navn er Tabris og jeg har en hund med skrapmentalitet


Recommended Posts

Skrevet

Om man er oppheng i metode og læringsteori, som det tydelig kommer frem, og ikke ønsker positiv straff (som selvfølgelig er helt greit) så er det nevnt flere caser, fremgangsmåter og metoder tidligere i tråden som ikke har fått svar eller blitt diskutert :)

Og jeg har tidligere i tråden takket for de tipsene som har kommet. :)

  • Like 1
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg trur også det er kjekt med litt realitetsorientering her, altså. Selvsagt er det "skuffende" og pinlig når bikkja er teit, men det er jo bare det han er, dust og usikker. Hadde det vært min hund,

Tusen takk @2ne, det var gode ord. Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han va

Så rart. Jeg overtok en skrapbikkje hvor de hadde prøvd å få av den skrapet ved hjelp av straff. Denne hadde opprykk Elite Lp og kom fra et erfarent treningsmiljø. Det eneste de oppnådde var å g

Skrevet

Man burde ikke ha en metode, etter min mening.

Det er vel ingen her som begrenser seg til én metode. Men jeg kjenner at jeg blir skeptisk når folk mener at de som trener "positivt" kun benytter seg av én metode. Hvor mange metoder mener du det finnes?

  • Like 1
Skrevet

Når du sier lignende, snakker du da om pigghalsbånd og henging i båndet? Det er i tilfelle noe helt annet enn det som har blitt foreslått av andre som "korrigering" i denne tråden.

Hvis det er sånne metoder du har brukt for utagering på blant annet barn så tror jeg nok jeg ville droppet å la mine unger hilse på hunden din ;-) Men hvorvidt den er en tikkende bombe eller ikke har jeg ingen formening om .. det avhenger selvsagt av hundens følelser overfor andre mennesker, og av hva den tør å gjøre. Nå er det også forskjell på situasjoner. Det at hunden reagerer i en møtesituasjon betyr ikke at den er redd i enhver situasjon.

Det som har blitt foreslått tidligere i tråden er mer diffuse hentydninger av fysisk korreks. Men nettopp - dette er jo et klassisk eksempel på forutinntatthet, hvor du legger mest i dine antagelser, og mindre i hva resultatet faktisk ble ;) (Jeg har ikke brukt pigg, men ja, jeg har "hengt" henne)

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av folk som vil ha Tabris til å bytte metode til tross for at metodene hennes tydeligvis fungerer utmerket.

Har de da det? Jeg har ikke problemer med metodene, men når hunden utagerer voldsomt, så går jeg jo utifra at metoden ikke virker optimalt for denne hunden? Jeg har ikke sagt at ts MÅ bytte metode, eller MÅ bruke straff, men når ting ikke helt virker som de har gjort tidligere, så ja, da kan det kanskje være en idé å endre på noe.

Er det viktigere å korrigere enn at treningen virker?

Nei, men treningen har jo slik jeg har forstått det, tatt en vending og fungerer faktisk ikke lenger slik ts ønsker.

Er metodene viktigere enn resultatet?

Nei, resultatet er viktigere enn metoden, mener jeg. Men ts virker jo ikke direkte positiv i forhold til en del av de rådene hun har fått. Og siden disse rådene går ut på å velge en annen metode enn hun foreløpig har brukt, så vil jeg jo si at det er ts samt en haug andre, som nettopp ER mye mer opptatt av metodevalg enn resultat.

Egentlig skjønner jeg ikke at jeg gidder svare i tråden mer, enkelte er så kjørt fast i eget spor at man ikke klarer å forstå at hunder og førere er forskjellige, og at det er flere veier til rom.

Nei, det skjønner ikke jeg heller, men med all respekt å melde - det er ikke "vi andre" som har "kjørt oss fast".

Trådstarter var/er frustrert, hun ønsker å få innspill og hun gir også klar beskjed om at hun ikke er komfortabel med å "ta bikkja" på noen måte. Hun jobber målbevisst med en metode som hun har tro på og som hun føler seg komfortabel med.

Hun har da ikke gitt uttrykk for at hun kun ønsker svar som stryker henne etter ryggen eller kun svar fra de som er enige med henne :icon_confused:

Ikke? Bortsett fra å konsekvent ikke svare på/like innlegg som ikke er støttende og/eller enig med henne. Bortsett fra et og annet innlegg om at hun er mer redd for negative konsekvenser enn positive ved endring til metoder som innebærer positiv straff.

Jeg sitter ikke her og bruker sommerferien min på å prøve å være ekkel og kjip. Jeg skriver her fordi jeg har en hund med issues selv. Jeg svarer fordi jeg har jobbet en god del med slike hunder og jeg svarer fordi jeg oppfatter ikke ts' situasjon som så håpløs og uløslig som hun selv fremstiller den i sitt første innlegg. Jeg betviler ikke at hun har kommer kjempelangt med de fremgangsmåtene hun har benyttet frem til i dag, men nå sitter hun altså litt fast? Tar jeg feil?

  • Like 4
Skrevet

@Emilie : på hvilken måte mener du at din metode virker bedre? Ts sin hund uttagerte mot en barnevogn EN gang, uttagering mot andre hunder er borte.

Dette er hva du skriver om egen hund :

Jeg har brukt lignende fremgangsmåte på min hund som utagerte på barn og alle andre mennesker, inkludert dem med rullator, sykler og barnevogner. Så i følge ditt resonnement så har jeg gått rundt med en tikkende bombe i åtte år nå. En tikkende bombe som er brukt i behandling for alvorlig hundefobi hos barn, blant annet.

På den annen side, og den er litt mer myntet på deg, @2ne, så finner jeg f eks ikke på å tuppe henne i ræva ute på sykkeltur, for gauling. Da vil jeg bare risikere å få et saftig blåmerke i beinet. Jeg vil heller ikke finne på å kringlevri henne for å knekke sammen når det tordner ute, eller når noen tar bilde med et mobilkamera, eller det blåser (ja, hun er redd for vinden også hun), eller når noen lager en summelyd, eller når det flakser opp en fugl over hodet hennes. Jeg tar henne ikke for usikkerheten, men i gitte situasjoner har jeg tatt henne for reaksjonen - da eksempelvis utagering.

På meg virker det som Tabris har hatt raskere fremgang en deg, hvorfor skal hun bytte metode?

  • Like 2
Skrevet

Det som har blitt foreslått tidligere i tråden er mer diffuse hentydninger av fysisk korreks. Men nettopp - dette er jo et klassisk eksempel på forutinntatthet, hvor du legger mest i dine antagelser, og mindre i hva resultatet faktisk ble ;) (Jeg har ikke brukt pigg, men ja, jeg har "hengt" henne)

Hvis det er forutinntatthet å ikke være villig til å bruke ungene mine som forsøksobjekter på din tidligere utagerende hund, ja så velger jeg å være forutinntatt :D

Skrevet

@Emilie : på hvilken måte mener du at din metode virker bedre? Ts sin hund uttagerte mot en barnevogn EN gang, uttagering mot andre hunder er borte.

Dette er hva du skriver om egen hund :

På meg virker det som Tabris har hatt raskere fremgang en deg, hvorfor skal hun bytte metode?

Hvorfor "virker" det sånn da?
Skrevet

Velkommen etter, og suck it up.

Hva i allverden er dette for en ting å si? Snakk om å oppføre seg usaklig og barnslig! Det gjør jo an å unngå å bli personlig til tross for ulike meninger om ting :no:

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor "virker" det sånn da?

Du mener at metodene hennes ikke virker pga en episode med uttagering på barnevogn, gjør du ikke?

Les hva du selv skriver om egen hund...

Skrevet

Du mener at metodene hennes ikke virker pga en episode med uttagering på barnevogn, gjør du ikke?

Les hva du selv skriver om egen hund...

Jeg spør deg om hvorfor det virker som om jeg har hatt mindre fremgang med "min" metode, og dette er svaret? For at jeg skal kunne svare deg ordentlig så må du nesten utdype litt mer hva du mener med det spørsmålet ditt. Virker det som om mine hunder ikke kan oppføre seg? Virker det som om de plager folk og gjør meg flau? Hva er det du prøver å insinuere? Jeg har ikke trent mine hunder etter en spesiell metode for øvrig, så det er ikke noe snakk om "min vs din metode" for min del.
Skrevet

Hva i allverden er dette for en ting å si? Snakk om å oppføre seg usaklig og barnslig! Det gjør jo an å unngå å bli personlig til tross for ulike meninger om ting :no:

Har du lest bare det innlegget i tråden her du, eller? Og fei for din egen dør, frøken "snakk om å oppføre seg usaklig og barnslig" - det er jo slettes ikke personlig.

Skrevet

Tråden er herved stengt til den blir ryddet. Advarslen som er lagt inn tidligere er tydeligvis ignorert og tråden trenger rydding. Advarsler vil bli delt ut.

Moderator Raksha

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...