Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collien Linus.


Linus
 Share

Recommended Posts

Nå var det visst plutselig valpetid igjen.



Føles litt merkelig, men det blir jo koselig. Nylig døde nemlig min kjære bestevenn, brått og alt for tidlig... Tanken var nok å vente litt med ny hund, men i blant griper sjebnen inn og nærmest plasserer en hund i huset. :P

Linus og hans søsken er nemlig valpene til min nabos hund (som jeg også leier stallplass av, bor 10 meter unna - da har jeg selvsagt blitt godt kjent med valpene). Da min absolutte favoritt ikke ble reservert og de nærmet seg leveringsklare måtte jeg bare slå til før det ble for sent! Så nei da, han kommer ikke fra en erfaren oppdretter og de gjør det mest for moro skyld... Men mor og far er flotte og friske hunder, oppdretteren er flink med de og alle valpene har utviklet seg veldig fint, så jeg er optimistisk. Han er i hvert fall foreløpig en nysgjerrig, glad og forholdsvis rolig tass med enorme mengder sjarm. :D



Han er nå 7 uker og flytter inn hos oss i løpet av helga. Legger ved et bilde fra i dag.

post-13393-0-81011200-1404182719_thumb.j



Legger også med et bilde av Vims da han var ca. 4 mnd. selv om han ikke vil dukke opp her så ofte... Det kjæreste jeg hadde, min beste venn og sjelefrende - savner han så mye. :wub:

post-13393-0-97377500-1404183105_thumb.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Obs; Skryteinnlegg. :wub:

Linus har vært i hus siden lørdag morgen, og det er så deilig å få bekreftet inntrykket jeg hadde fra alle gangene vi hilste på kullet.
Han er bare kul liksom. Tar livet med ro. Men fortsatt fjasete og glad som valper skal være! Jeg kan faktisk ikke klage på noe.


Nå har vi fått gjort litt av hvert på kort tid - ikke lenge eller mye av gangen altså. Men han kjenner jo oss og vi bor på gården han har vokst opp på, så han er veldig trygg på alt.

Han liker katten (hun er litt skeptisk da, men det går veldig fint). Bryr seg ikke om hestene, kaninene, endene, minigrisene... Han følger stort sett etter meg overalt, men ikke på samme i-hæla-dine-måten som whippetene. Kommer som regel på innkalling, sitt og dekk skjønte han så og si etter et par repetisjoner. Venter pent på mat. Rolig inne, og det er null problem å legge seg ned og slappe av på nye steder (har bare vært i skogen, på gården og på en parkeringsplass da, men likevel - finnes ting som kan distrahere der også!). Går alltid på do så fort vi går ut, har hatt ett uhell inne per dag bare. Biter lite på oss, men når det skjer er det bare å tilby en leke i stedet. Blir han for urolig er det bare å sitte ved siden av meg og være kjedelig i et par minutter, slippe løs igjen - så sovner han/slapper av igjen. Leken er lett å få frem (og ikke minst avbryte) hvor som helst, når som helst. Drar overhodet ikke i bånd, men legger seg ned for å slappe av så fort vi stopper opp noen sekunder. Bilkjøring var greit, klippe klør var greit. Være alene et par minutter var null problem, legger seg ned og slapper av da også. Ikke minst er han alltid klar for kos og oppmerksomhet når det passer oss. :D

Altså.. Vims var et bitemonster uten av-knapp, tisset inne like mye som ute, håpløs å distrahere om han først hadde bestemt seg for noe, fikk raptuser inne hele tiden, ble helt krakilsk av å være alene, osv. Var forberedt på det samme, men nei da!



Er nå klar over at dette kan (og mest sannsynlig vil) endre seg i perioder... Men da er det jo fint å se tilbake og huske at det egentlig er en innmari grei hund. :)

Åh, er bare så glad nå.Valp er veeeldig gøy akkurat nå! Slenger med et bilde fra første lille tur uti skogen.

post-13393-0-18820000-1404757317_thumb.j

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...