Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 16 uker (10 kg) spiste mellom 60 og 100 gram melkesjokolade idag. Jeg ringte dyrlegevakten, og fikk beskjed om at de mente det skulle gå greit. De sa at jeg skulle holde et øye med henne utover kvelden bare.

Nå har det gått 6 timer, og hun virker mer urolig enn vanlig. Hvileløs liksom. I tillegg drikker hun fryktelig mye vann (hun tisset tre ganger på 1,5 time, noe hun aldri pleier!). Hun peser, men det gjør hun som regel når hun stresser litt.

Jeg har selvsagt googlet meg sår i fingrene på symptomer og faresignaler, så det kan jo være dette bare er mammaparanoia (det ville nok ikke vært første gang), men jeg blir så fryktelig bekymret.

Hun har ikke kastet opp, og har hatt en hard og jordlignende avføring.

Er det noen som har erfaring med teobrominforgiftning? Bør jeg ringe dyrlegevakten igjen, eller kan jeg trygt vente til hun eventuelt kaster og eller får diare?

Ser nok ut som det ikke blir mye søvn på meg i natt..

Skrevet

Det er ca. 1,2 mg teobromin i melkesjokolade. Hvis hunden din har spist 60-100 gram så har den fått i seg totalt ca. 72-120 mg teobromin, dvs. 7,2-12 mg per kilo kroppsvekt. Dette er nok til å gi lette forgiftningssymptomer(som du også beskriver med hyperaktivitet og tørste), men det er først ved inntak over 20 mg/kg at man pleier å anbefale behandling.

Hvis du er bekymret så kan du ringe veterinærvakten, men det har nå gått lang tid siden hunden spiste sjokoladen så det vil jo ikke være mulig å få henne til å kaste det opp igjen. Symptomene du beskriver er også milde og ikke noe som får varsellampene til å blinke hos meg. Hvis tilstanden forverrer seg må du selvsagt ta kontakt med vakten.

Jeg skjønner at du er bekymret, men dette kommer nok til å gå helt fint. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...