Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 16 uker (10 kg) spiste mellom 60 og 100 gram melkesjokolade idag. Jeg ringte dyrlegevakten, og fikk beskjed om at de mente det skulle gå greit. De sa at jeg skulle holde et øye med henne utover kvelden bare.

Nå har det gått 6 timer, og hun virker mer urolig enn vanlig. Hvileløs liksom. I tillegg drikker hun fryktelig mye vann (hun tisset tre ganger på 1,5 time, noe hun aldri pleier!). Hun peser, men det gjør hun som regel når hun stresser litt.

Jeg har selvsagt googlet meg sår i fingrene på symptomer og faresignaler, så det kan jo være dette bare er mammaparanoia (det ville nok ikke vært første gang), men jeg blir så fryktelig bekymret.

Hun har ikke kastet opp, og har hatt en hard og jordlignende avføring.

Er det noen som har erfaring med teobrominforgiftning? Bør jeg ringe dyrlegevakten igjen, eller kan jeg trygt vente til hun eventuelt kaster og eller får diare?

Ser nok ut som det ikke blir mye søvn på meg i natt..

Skrevet

Det er ca. 1,2 mg teobromin i melkesjokolade. Hvis hunden din har spist 60-100 gram så har den fått i seg totalt ca. 72-120 mg teobromin, dvs. 7,2-12 mg per kilo kroppsvekt. Dette er nok til å gi lette forgiftningssymptomer(som du også beskriver med hyperaktivitet og tørste), men det er først ved inntak over 20 mg/kg at man pleier å anbefale behandling.

Hvis du er bekymret så kan du ringe veterinærvakten, men det har nå gått lang tid siden hunden spiste sjokoladen så det vil jo ikke være mulig å få henne til å kaste det opp igjen. Symptomene du beskriver er også milde og ikke noe som får varsellampene til å blinke hos meg. Hvis tilstanden forverrer seg må du selvsagt ta kontakt med vakten.

Jeg skjønner at du er bekymret, men dette kommer nok til å gå helt fint. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...