Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Skrevet

blir jeg når hundene ikke kommer når jeg roper på de. Heldigvis gjelder dette én hund. Ikke fordi hun er ulydig, men forferdelig distré... #-o

Sint blir jeg når jeg oppdager at de har tygd opp noe som de ikke får lov til. F.eks. oppdaget jeg her for noen dager siden at en av hundene hadde spist på baksetet i bilen. Hvordan den har klart det, er for meg uttrolig (hunden stod i bur.. ). Men da ble jeg SINT!! Flaming

Og når jeg blir sint, så kommer det fram et vokabular som jeg ikke aner at jeg kan engang! Og så ser jeg ut som en tordensky!! :thumbs:

Skrevet

Iblandt når hun lukker ørene totalt for meg eller når hun graver i komposten som hun ikke får lov til #-o

Blir også irritert når hun "truer" med å bite meg når jeg steller henne...

Når hun gnager på ting, er jeg heller ikke like fornøyd. F.eks da hun dro fram et reinsdyrskinn( :oops:) på rommet mitt , og gnagde og ristet rundt på det så det ble hvite hår over alt..

Er ikke så ofte jeg blir irritert (mamma som tar seg av det :roll: ), men når jeg blir det er som oftest av disse grunnene..

Skrevet

BLir sint når hun ødelegger ting, (gnager i stykker) Drar ut søppel, stjeler mat ol. Og når hun ikke hører, noen ganger bare lukker hun ørene. :thumbs:

Skrevet

tja..blir sur og sint på han en gang i blant ja. Men vi har alle dårlige dager, men jeg blir irritert når han lukker ørene totalt, og ikke en gang bryr seg om jeg vifter en hel pakke pølse foran snuten hans, om han drar i båndet, og ikke roer seg.

så jeg blir irritert / sint på han i blant ja..det trur jeg alle hundeeiere blir :thumbs:

Skrevet

det er vel ikke til å unngå... hender seg når vi holder på å trene og jeg vet at hunden kan øvelsen.. eller når de ikke kommer på innkalling, sånne ting.

Skrevet

Jeg blir ikke direkte sint, men jeg kan bli skikkelig frustrert når jeg har vært dårlig til å sitte kriterier. Jeg føler meg sinna på henne, men viser det ikke - bare avbryter treningen og trener videre når jeg er i humør igjen.

Skrevet

Når Jeg foreks sier sitt til Diego og han bare ser dumt på meg.

Men ender som regel med at jeg bare sitter å ler for meg selv da, pga han lager ett så merkelig fjes og ser så uskyldig ut.

Tror aldri jeg har vært skikkelig sint på han, da han egentligt ikke gjør så mye gale.

En ting som irriterer meg er når Diego foreks ligger i gangen, og jeg skal opp å legge meg. (Diego sover på samme rom som meg) også roper jeg på han, også bare ser han på meg og legger seg med ryggen til meg.

Bortskjemte drittungen. :thumbs:

Skrevet

Blir sur hvis Kaisa ikke kommer.. Og jeg blir sint da Gizmo skal markere overalt når vi er borte,gjerne på blomster osv... :wallbash:

Skrevet

Det er viktig å ikke straffe hunden når du blir sint på den - for da blir man "avhengig". Når du er skikkelig irritert fordi hunden drar i båndet, og du rykker i båndet vil kanskje hunden slutte å dra en liten stund. Det er utrolig selvforsterkende for eieren, fordi nykk i båndet førte til at eieren slapp ubehaget (det er ubehagelig å ha en hund som drar i båndet! man får både vondt og blir sinna og kan ikke gå avslappet). Da vil man mest sannsynlig gjenta det neste gang hunden drar i båndet - og ja, vips! så er man "avhengig" av å straffe hunden når man er sint på den. Tenk at du trener dekk med hunden, men den reiser seg hele tiden. Det er naturlig å bli frustert og sinna, og om man da løper bort til hunden, legger den i bakken og ber den "BLIII!!!" så får man ut utrolig mye frutrasjon, og da vil prosedyren mest sannsynlig gjenta seg neste gang du føler deg frustrert.

Skrevet

Benedicte: Sant, så sant. :thumbs: Så straff er ikke løsningen.

Når jeg blir "sinna" på Diego for han ikke vil komme (Når han ligger i gangen) så ender det bare opp med at jeg bærer han bort til rommet mitt.

Ulldotten er så treig når han er trøtt. :)

Skrevet
Det er viktig å ikke straffe hunden når du blir sint på den - for da blir man "avhengig". Når du er skikkelig irritert fordi hunden drar i båndet' date=' og du rykker i båndet vil kanskje hunden slutte å dra en liten stund. Det er utrolig selvforsterkende for eieren, fordi nykk i båndet førte til at eieren slapp ubehaget (det er ubehagelig å ha en hund som drar i båndet! man får både vondt og blir sinna og kan ikke gå avslappet). Da vil man mest sannsynlig gjenta det neste gang hunden drar i båndet - og ja, vips! så er man "avhengig" av å straffe hunden når man er sint på den. Tenk at du trener dekk med hunden, men den reiser seg hele tiden. Det er naturlig å bli frustert og sinna, og om man da løper bort til hunden, legger den i bakken og ber den "BLIII!!!" så får man ut utrolig mye frutrasjon, og da vil prosedyren mest sannsynlig gjenta seg neste gang du føler deg frustrert.[/quote']

Hehe.. Har du lest klikkerttrening for din hund du også eller? :thumbs:

Skrevet

Hihi, jepp! Jeg fikk litt av en "aha" opplevelse, da jeg ofte ser eieren lar frustrasjonen gå utover hunden på konkurranse når de f.eks fikk en dårlig karakter.

Skrevet

Det er vel egentlig alltid noe jeg blir litt irritert over. :roll: Enten maser hunden og piper mye, eller så bjeffer hunden hver gang ho går bort til vinduet, eller så fiser hun hele kvelden og forpester hele huset, så piper og maser hun om morgenen når jeg er supertrøtt, eller så vil hun ikke gå på do fordi hun så nabokatta og bare står intenst og stirrer i lufta, så utreagerer hun mot en hund vi går forbi, eller så kommer hun ikke når jeg roper på ho, hun er vanskelig på besøk og vil ikke ligge iro, så drar hun i båndet. Ja slike ting. Hehe. Men så har jeg jo svært kort lunte og blir velig fort irritert. Så egentlig er det mitt problem, eller.. ja litt mer kjefting enn normalt blir det jo innimellom, men tror hunden er blitt vant til den sure kjerringa hun har til eier. :thumbs::wink:

Ps. er ikke sånn hver dag hehe, men det er ofte det er noe jeg blir små irritert over, og iblandt sur over. Men så er jeg jo jente dah #-o Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke la det gå ut over noen..

Skrevet

JA! :thumbs: Kort lunte her ja :roll:

kan bli gruelig sint om hun ikke hører etter hvajeg sier. så da snakker jeg strengt å kommanderer. for hun må høre etter :wink:

å når hun IKKE kommer når jeg roper :)

hva er vell værre enn å stå ute i vinden med en bikkje som IKKE vil inn...har sikkert spronge 20 ganger rundt huset etter mira i kviby

:oops: Vega ja kan bli sint på henne også..men tror jeg skal roe ned tempramange! :D

Skrevet
Jeg blir ikke direkte sint' date=' men jeg kan bli skikkelig frustrert når jeg har vært dårlig til å sitte kriterier. Jeg føler meg sinna på henne, men viser det ikke - bare avbryter treningen og trener videre når jeg er i humør igjen.[/quote']

*sjekker ettter vingene*

Har du aldri brølt til hunden din i frustrasjon? Her må det avogtil gi utslag på Richter skalaen om jeg skal ha oppmerksomhet... :oops:

Skrevet
Har du aldri brølt til hunden din i frustrasjon? Her må det avogtil gi utslag på Richter skalaen om jeg skal ha oppmerksomhet...

Hehe, jeg har klart å unngå det på Cita. Derimot når jeg var i en "crossoverperiode" var Balder offer for min frustrasjon (ikke fysisk, men en gang iblandt kunne jeg brøle til han).

Men jeg må innrømme - noen ganger blir jeg så irritert på Cita at jeg koker. Og det er utrolig tungt å tenke på at "ok, jeg skal ikke vise henne at jeg er irritert". Men å bite seg i leppen eller slå seg i hodet med en avis hjalp, hehe.

Skrevet

stundom ja.. Når det er DEN :thumbs: tiden av måneden i sær..

Ellers så er jeg ikke så begeistret for at han må skjelle og smelle :):D hver gang noen passerer vinduet i første etasje der vi bor.Så her er det gjendratte gardiner og sperre foran så han ikke får sitte der når han skal melde fra om alt mulig... [-X

Et bjeff, og det er rødt kort..

My home is my castle?? #-o

Skrevet

Hehe, jeg har klart å unngå det på Cita. Derimot når jeg var i en "crossoverperiode" var Balder offer for min frustrasjon (ikke fysisk, men en gang iblandt kunne jeg brøle til han).

Men jeg må innrømme - noen ganger blir jeg så irritert på Cita at jeg koker. Og det er utrolig tungt å tenke på at "ok, jeg skal ikke vise henne at jeg er irritert". Men å bite seg i leppen eller slå seg i hodet med en avis hjalp, hehe.

hehe...jeg får begynne å ta med meg avisen overalt jeg da.... :thumbs:

Skrevet
JA! :thumbs: Kort lunte her ja :roll:

kan bli gruelig sint om hun ikke hører etter hvajeg sier. så da snakker jeg strengt å kommanderer. for hun må høre etter :wink:

å når hun IKKE kommer når jeg roper :)

hva er vell værre enn å stå ute i vinden med en bikkje som IKKE vil inn...har sikkert spronge 20 ganger rundt huset etter mira i kviby

:oops: Vega ja kan bli sint på henne også..men tror jeg skal roe ned tempramange! :D

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Skrevet

Hihi, ja. Ellers er å sparke tåen i et tre også en alternativ løsning!:-)

Takk, men nei takk! Har knekt dem tåa en gang, og ikke en gang til ! hihih :thumbs:

Skrevet

Jeg blir ganske ofte irritert, jeg er født med kort lunte.

Men i trening så straffer jeg henne aldri, ikke viser jeg henne det heller. Hehe så når jeg er så sint og fustrert at jeg kunne hevet pelsen i veggen så bare sier jeg "Å nå er jeg så sint og sur på deg" med kjempelys stemme så hun tar det som ros :thumbs:

Men når hun gneldrer inne så hender det av og til at jeg tilslutt ikke klarer mer og roper "å hold nå KJEFT!" men ikke sånn at jeg skremmer henne da.

holde pusten og telle til ti hjelper. Egentlig skal man telle sakte mens hos meg blir det "entotrefirefemsekssjuåtteniTI!!" mens jeg mumler diverse banneord for meg selv.

Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv. :evil:

Skrevet

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Det funker heldigvis på Odin...innkalling skal man være svært konsekvent på - positivt! Odin har gått mye løs fra han var liten,og jeg har ALLTID (uansenn hvor sur jeg har vært), gitt ham ros for å komme. Han har også måttet holde øye med meg ute, for jeg sier ikke hvor jeg går, f.eks på fjellet/i skogen. Jeg har gått bak et tre, bak noen busker, gjemt meg et sted, så han har måttet lete litt. Det skremmer nok til å holde dem ved flokken.

Når jeg sier brøle, så skjer det når han gjør noe han ikke har lov til - rane søppelsekken,ødelegge bokhyllen m bøker, generelt slike ting...heldigvis er den perioden over,og vi er vokst slik inn i hverandre, at han fint ser på kroppspråket mitt når jeg er forbanna..hehe..-men og når jeg selfvølgelig er i andre humør også!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...