Gå til innhold
Hundesonen.no

Min rase: Westie.


Hunter

Recommended Posts

De fleste her inne har nok hørt om Westier fra før, men jeg skal prøve å

svare på de spørsmål en bare kan svare på når en har førstehånds erfaring

med rasen.

Som kjent kommer Westien fra det skotske høylandet, og ble avlet fram til

reve-jakt fordi en adelsmann klarte å skyte sin beste Cairn mens han var

på jakt. Han trodde han så rev, men tok styggelig feil. :thumbs:

Da hadde det seg sånn at Cairn av og til fikk hvite valper, og han begynte

selektivt avl på desse for at han skulle slippe å ta feil flere ganger på jakta.

(Takk tusen ganger til den geniale mannen! Uten han ville vi ikke hatt

Westie slik vi kjenner den i dag.)

En kan lese i rasebeskrivelsen at Westien er en hardfør, glad, trofast og

vennlig kamerat. Og at pelsen krever napping ca hver åttende uke.

La meg si: Uansett hvor mye en leser dette, har en alikevel liten sjangs til

å være forberedt på hva som ligger bak de ordene.

Jeg har nå hatt Alex'en min i 10 måneder, og det slutter aldri å overraske

meg hvor mye energi en sånn liten krabat kan ha. Han absolutt elsker

lange turer, i alle slags terreng, og kan fremstå nærmest utrettelig på

landeveien. En merker utfallet først når en kommer hjem igjen, og han

nærmest lusker seg innpå teppet og kubber momentant. Etter å ha sovet

omtrent halvparten så lenge som turen varte, er han klar til dyst, og

nærmest trygler om sysselsetting. (Eller masse, masse kos, alt etter vær

og vind.) Da er det på sin plass med litt hjernetrim har jeg funnet ut. Han

er vel omtrent som oss på den måten, trenger å slite litt både fysisk og

psykisk for å fungere om dagene.

Han er en meget hengiven krabat, og simpelten elsker folk og dyr. Både

fremmede og kjente bringer fram den største gleden i ham. Han er meget

nysgjerrig på nye ting.

Her har selvfølgelig oppdretteren hatt mye å si, for det viser jo at hun har

vært flink å sosialisere valpene.

Han har hilst på hest, kanin, hetterotte, mange andre hunder og pinnsvin

også faktisk...

Av desse var det faktisk kaninen som brakte fram størst skepsis. Kaninen

het Bølla, og elsket hunder. (Det kunne ikke Alex vite...)

Trimmingen har også overrasket meg på mange plan. Jeg leste om det på

forhånd, snakket med oppdretteren om det, så bilder og gjorde de

forberedelsene jeg trodde var nødvendige. (Ble alikevel tatt på senga..)

Jeg hadde ingen fanari om hvor slitsomt det egentlig var. Hvor viktig det

egentlig var med rett verktøy, eller hvor vanskelig det var å lære. Jeg sier

ikke dette for å avskremme noen, men det er noe en MÅ ta i betraktning.

Jeg har trimmet i 10 måneder nå, og kan få til en akseptabel hverdags-

trim. Hadde noen derimot utfordret meg til å ta en utstillingstrim hadde jeg

nok snublet med nesa i grusen rimelig tidlig. Det kommer seg vel kanskje

med tiden det også. Fordelen for meg er jo at Alex ikke skal brukes til sånt,

så jeg kan øve så mye jeg vil på pelsen hans uten å bekymre meg for å

ødelegge noe som helst. Trimmer vi hull, så er det helt greit. Hadde en

gjort det 4-5 uker før en skulle på utstilling, kunne en fått problemer.

Westie-klubben i Norge arrangerer kurs så ofte de har tid og anledning,

men jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å delta på sånne ennå.

Sitter med en seriøs senebetennelse i høyre skulder, som ganske riktig

kommer av trimming. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westien røyter ikke...

Westien bør trimmes ca hver åttende uke for hverdagslig utseende.

Skal en ha den i utstillingstrim krever det mye mer arbeid. Da forberedes

pelsen over ca 3 mnd før utstillingen med jevnlig flikking, og ingen stor-

trim. (En vil jo ikke risikere å trimme hull rett før en viktig utstilling...)

Oppdretteren på Alex holder moren hans i utstillingstrim hele året. Er bedre

å vedlikeholde en utstillingstrim enn å måtte starte på nytt bare fordi det

var litt lang tid mellom utstillingene. (I alle fall henne som ble stilt minst

en gang i måneden i fjor. Hun fikk lønn for strevet da. Årets Westie 2005

og kvalifiser til Cruft's 2006.)

Nå er det blitt sagt til meg at min trim hadde vært "god nok" til utstilling,

og jeg har som sagt bare holdt på i 10 mnd. Jeg ser at de som har holdt

på lenger får det myye bedre til enn meg, men regner med det kommer

med tiden. Det er ingen heksekunst å lære å trimme selv, det er bare

trening som må til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeh, egentlig ikke. Jeg jobber ikke mye med pelsen hans, og den holder

seg fin den... Det greie er jo at når voksenpelsen er fullt utviklet så slipper

den dritt. Bare en lar hunden tørke så kan en børste dritten bort, i stedet

for å vaske bort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...