Gå til innhold
Hundesonen.no

Min rase: Westie.


Hunter

Recommended Posts

De fleste her inne har nok hørt om Westier fra før, men jeg skal prøve å

svare på de spørsmål en bare kan svare på når en har førstehånds erfaring

med rasen.

Som kjent kommer Westien fra det skotske høylandet, og ble avlet fram til

reve-jakt fordi en adelsmann klarte å skyte sin beste Cairn mens han var

på jakt. Han trodde han så rev, men tok styggelig feil. :thumbs:

Da hadde det seg sånn at Cairn av og til fikk hvite valper, og han begynte

selektivt avl på desse for at han skulle slippe å ta feil flere ganger på jakta.

(Takk tusen ganger til den geniale mannen! Uten han ville vi ikke hatt

Westie slik vi kjenner den i dag.)

En kan lese i rasebeskrivelsen at Westien er en hardfør, glad, trofast og

vennlig kamerat. Og at pelsen krever napping ca hver åttende uke.

La meg si: Uansett hvor mye en leser dette, har en alikevel liten sjangs til

å være forberedt på hva som ligger bak de ordene.

Jeg har nå hatt Alex'en min i 10 måneder, og det slutter aldri å overraske

meg hvor mye energi en sånn liten krabat kan ha. Han absolutt elsker

lange turer, i alle slags terreng, og kan fremstå nærmest utrettelig på

landeveien. En merker utfallet først når en kommer hjem igjen, og han

nærmest lusker seg innpå teppet og kubber momentant. Etter å ha sovet

omtrent halvparten så lenge som turen varte, er han klar til dyst, og

nærmest trygler om sysselsetting. (Eller masse, masse kos, alt etter vær

og vind.) Da er det på sin plass med litt hjernetrim har jeg funnet ut. Han

er vel omtrent som oss på den måten, trenger å slite litt både fysisk og

psykisk for å fungere om dagene.

Han er en meget hengiven krabat, og simpelten elsker folk og dyr. Både

fremmede og kjente bringer fram den største gleden i ham. Han er meget

nysgjerrig på nye ting.

Her har selvfølgelig oppdretteren hatt mye å si, for det viser jo at hun har

vært flink å sosialisere valpene.

Han har hilst på hest, kanin, hetterotte, mange andre hunder og pinnsvin

også faktisk...

Av desse var det faktisk kaninen som brakte fram størst skepsis. Kaninen

het Bølla, og elsket hunder. (Det kunne ikke Alex vite...)

Trimmingen har også overrasket meg på mange plan. Jeg leste om det på

forhånd, snakket med oppdretteren om det, så bilder og gjorde de

forberedelsene jeg trodde var nødvendige. (Ble alikevel tatt på senga..)

Jeg hadde ingen fanari om hvor slitsomt det egentlig var. Hvor viktig det

egentlig var med rett verktøy, eller hvor vanskelig det var å lære. Jeg sier

ikke dette for å avskremme noen, men det er noe en MÅ ta i betraktning.

Jeg har trimmet i 10 måneder nå, og kan få til en akseptabel hverdags-

trim. Hadde noen derimot utfordret meg til å ta en utstillingstrim hadde jeg

nok snublet med nesa i grusen rimelig tidlig. Det kommer seg vel kanskje

med tiden det også. Fordelen for meg er jo at Alex ikke skal brukes til sånt,

så jeg kan øve så mye jeg vil på pelsen hans uten å bekymre meg for å

ødelegge noe som helst. Trimmer vi hull, så er det helt greit. Hadde en

gjort det 4-5 uker før en skulle på utstilling, kunne en fått problemer.

Westie-klubben i Norge arrangerer kurs så ofte de har tid og anledning,

men jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å delta på sånne ennå.

Sitter med en seriøs senebetennelse i høyre skulder, som ganske riktig

kommer av trimming. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westien røyter ikke...

Westien bør trimmes ca hver åttende uke for hverdagslig utseende.

Skal en ha den i utstillingstrim krever det mye mer arbeid. Da forberedes

pelsen over ca 3 mnd før utstillingen med jevnlig flikking, og ingen stor-

trim. (En vil jo ikke risikere å trimme hull rett før en viktig utstilling...)

Oppdretteren på Alex holder moren hans i utstillingstrim hele året. Er bedre

å vedlikeholde en utstillingstrim enn å måtte starte på nytt bare fordi det

var litt lang tid mellom utstillingene. (I alle fall henne som ble stilt minst

en gang i måneden i fjor. Hun fikk lønn for strevet da. Årets Westie 2005

og kvalifiser til Cruft's 2006.)

Nå er det blitt sagt til meg at min trim hadde vært "god nok" til utstilling,

og jeg har som sagt bare holdt på i 10 mnd. Jeg ser at de som har holdt

på lenger får det myye bedre til enn meg, men regner med det kommer

med tiden. Det er ingen heksekunst å lære å trimme selv, det er bare

trening som må til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeh, egentlig ikke. Jeg jobber ikke mye med pelsen hans, og den holder

seg fin den... Det greie er jo at når voksenpelsen er fullt utviklet så slipper

den dritt. Bare en lar hunden tørke så kan en børste dritten bort, i stedet

for å vaske bort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...