Gå til innhold
Hundesonen.no

Min rase: Westie.


Hunter

Recommended Posts

De fleste her inne har nok hørt om Westier fra før, men jeg skal prøve å

svare på de spørsmål en bare kan svare på når en har førstehånds erfaring

med rasen.

Som kjent kommer Westien fra det skotske høylandet, og ble avlet fram til

reve-jakt fordi en adelsmann klarte å skyte sin beste Cairn mens han var

på jakt. Han trodde han så rev, men tok styggelig feil. :thumbs:

Da hadde det seg sånn at Cairn av og til fikk hvite valper, og han begynte

selektivt avl på desse for at han skulle slippe å ta feil flere ganger på jakta.

(Takk tusen ganger til den geniale mannen! Uten han ville vi ikke hatt

Westie slik vi kjenner den i dag.)

En kan lese i rasebeskrivelsen at Westien er en hardfør, glad, trofast og

vennlig kamerat. Og at pelsen krever napping ca hver åttende uke.

La meg si: Uansett hvor mye en leser dette, har en alikevel liten sjangs til

å være forberedt på hva som ligger bak de ordene.

Jeg har nå hatt Alex'en min i 10 måneder, og det slutter aldri å overraske

meg hvor mye energi en sånn liten krabat kan ha. Han absolutt elsker

lange turer, i alle slags terreng, og kan fremstå nærmest utrettelig på

landeveien. En merker utfallet først når en kommer hjem igjen, og han

nærmest lusker seg innpå teppet og kubber momentant. Etter å ha sovet

omtrent halvparten så lenge som turen varte, er han klar til dyst, og

nærmest trygler om sysselsetting. (Eller masse, masse kos, alt etter vær

og vind.) Da er det på sin plass med litt hjernetrim har jeg funnet ut. Han

er vel omtrent som oss på den måten, trenger å slite litt både fysisk og

psykisk for å fungere om dagene.

Han er en meget hengiven krabat, og simpelten elsker folk og dyr. Både

fremmede og kjente bringer fram den største gleden i ham. Han er meget

nysgjerrig på nye ting.

Her har selvfølgelig oppdretteren hatt mye å si, for det viser jo at hun har

vært flink å sosialisere valpene.

Han har hilst på hest, kanin, hetterotte, mange andre hunder og pinnsvin

også faktisk...

Av desse var det faktisk kaninen som brakte fram størst skepsis. Kaninen

het Bølla, og elsket hunder. (Det kunne ikke Alex vite...)

Trimmingen har også overrasket meg på mange plan. Jeg leste om det på

forhånd, snakket med oppdretteren om det, så bilder og gjorde de

forberedelsene jeg trodde var nødvendige. (Ble alikevel tatt på senga..)

Jeg hadde ingen fanari om hvor slitsomt det egentlig var. Hvor viktig det

egentlig var med rett verktøy, eller hvor vanskelig det var å lære. Jeg sier

ikke dette for å avskremme noen, men det er noe en MÅ ta i betraktning.

Jeg har trimmet i 10 måneder nå, og kan få til en akseptabel hverdags-

trim. Hadde noen derimot utfordret meg til å ta en utstillingstrim hadde jeg

nok snublet med nesa i grusen rimelig tidlig. Det kommer seg vel kanskje

med tiden det også. Fordelen for meg er jo at Alex ikke skal brukes til sånt,

så jeg kan øve så mye jeg vil på pelsen hans uten å bekymre meg for å

ødelegge noe som helst. Trimmer vi hull, så er det helt greit. Hadde en

gjort det 4-5 uker før en skulle på utstilling, kunne en fått problemer.

Westie-klubben i Norge arrangerer kurs så ofte de har tid og anledning,

men jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å delta på sånne ennå.

Sitter med en seriøs senebetennelse i høyre skulder, som ganske riktig

kommer av trimming. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westien røyter ikke...

Westien bør trimmes ca hver åttende uke for hverdagslig utseende.

Skal en ha den i utstillingstrim krever det mye mer arbeid. Da forberedes

pelsen over ca 3 mnd før utstillingen med jevnlig flikking, og ingen stor-

trim. (En vil jo ikke risikere å trimme hull rett før en viktig utstilling...)

Oppdretteren på Alex holder moren hans i utstillingstrim hele året. Er bedre

å vedlikeholde en utstillingstrim enn å måtte starte på nytt bare fordi det

var litt lang tid mellom utstillingene. (I alle fall henne som ble stilt minst

en gang i måneden i fjor. Hun fikk lønn for strevet da. Årets Westie 2005

og kvalifiser til Cruft's 2006.)

Nå er det blitt sagt til meg at min trim hadde vært "god nok" til utstilling,

og jeg har som sagt bare holdt på i 10 mnd. Jeg ser at de som har holdt

på lenger får det myye bedre til enn meg, men regner med det kommer

med tiden. Det er ingen heksekunst å lære å trimme selv, det er bare

trening som må til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeh, egentlig ikke. Jeg jobber ikke mye med pelsen hans, og den holder

seg fin den... Det greie er jo at når voksenpelsen er fullt utviklet så slipper

den dritt. Bare en lar hunden tørke så kan en børste dritten bort, i stedet

for å vaske bort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...