Gå til innhold
Hundesonen.no

Min rase: Westie.


Hunter

Recommended Posts

Skrevet

De fleste her inne har nok hørt om Westier fra før, men jeg skal prøve å

svare på de spørsmål en bare kan svare på når en har førstehånds erfaring

med rasen.

Som kjent kommer Westien fra det skotske høylandet, og ble avlet fram til

reve-jakt fordi en adelsmann klarte å skyte sin beste Cairn mens han var

på jakt. Han trodde han så rev, men tok styggelig feil. :thumbs:

Da hadde det seg sånn at Cairn av og til fikk hvite valper, og han begynte

selektivt avl på desse for at han skulle slippe å ta feil flere ganger på jakta.

(Takk tusen ganger til den geniale mannen! Uten han ville vi ikke hatt

Westie slik vi kjenner den i dag.)

En kan lese i rasebeskrivelsen at Westien er en hardfør, glad, trofast og

vennlig kamerat. Og at pelsen krever napping ca hver åttende uke.

La meg si: Uansett hvor mye en leser dette, har en alikevel liten sjangs til

å være forberedt på hva som ligger bak de ordene.

Jeg har nå hatt Alex'en min i 10 måneder, og det slutter aldri å overraske

meg hvor mye energi en sånn liten krabat kan ha. Han absolutt elsker

lange turer, i alle slags terreng, og kan fremstå nærmest utrettelig på

landeveien. En merker utfallet først når en kommer hjem igjen, og han

nærmest lusker seg innpå teppet og kubber momentant. Etter å ha sovet

omtrent halvparten så lenge som turen varte, er han klar til dyst, og

nærmest trygler om sysselsetting. (Eller masse, masse kos, alt etter vær

og vind.) Da er det på sin plass med litt hjernetrim har jeg funnet ut. Han

er vel omtrent som oss på den måten, trenger å slite litt både fysisk og

psykisk for å fungere om dagene.

Han er en meget hengiven krabat, og simpelten elsker folk og dyr. Både

fremmede og kjente bringer fram den største gleden i ham. Han er meget

nysgjerrig på nye ting.

Her har selvfølgelig oppdretteren hatt mye å si, for det viser jo at hun har

vært flink å sosialisere valpene.

Han har hilst på hest, kanin, hetterotte, mange andre hunder og pinnsvin

også faktisk...

Av desse var det faktisk kaninen som brakte fram størst skepsis. Kaninen

het Bølla, og elsket hunder. (Det kunne ikke Alex vite...)

Trimmingen har også overrasket meg på mange plan. Jeg leste om det på

forhånd, snakket med oppdretteren om det, så bilder og gjorde de

forberedelsene jeg trodde var nødvendige. (Ble alikevel tatt på senga..)

Jeg hadde ingen fanari om hvor slitsomt det egentlig var. Hvor viktig det

egentlig var med rett verktøy, eller hvor vanskelig det var å lære. Jeg sier

ikke dette for å avskremme noen, men det er noe en MÅ ta i betraktning.

Jeg har trimmet i 10 måneder nå, og kan få til en akseptabel hverdags-

trim. Hadde noen derimot utfordret meg til å ta en utstillingstrim hadde jeg

nok snublet med nesa i grusen rimelig tidlig. Det kommer seg vel kanskje

med tiden det også. Fordelen for meg er jo at Alex ikke skal brukes til sånt,

så jeg kan øve så mye jeg vil på pelsen hans uten å bekymre meg for å

ødelegge noe som helst. Trimmer vi hull, så er det helt greit. Hadde en

gjort det 4-5 uker før en skulle på utstilling, kunne en fått problemer.

Westie-klubben i Norge arrangerer kurs så ofte de har tid og anledning,

men jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å delta på sånne ennå.

Sitter med en seriøs senebetennelse i høyre skulder, som ganske riktig

kommer av trimming. :)

Skrevet

kjempe fine hunder. vet søstren min har lyst på. kanskje jeg å med tiden.

må de trimes offte???

røyter de mye??

Skrevet

Westien røyter ikke...

Westien bør trimmes ca hver åttende uke for hverdagslig utseende.

Skal en ha den i utstillingstrim krever det mye mer arbeid. Da forberedes

pelsen over ca 3 mnd før utstillingen med jevnlig flikking, og ingen stor-

trim. (En vil jo ikke risikere å trimme hull rett før en viktig utstilling...)

Oppdretteren på Alex holder moren hans i utstillingstrim hele året. Er bedre

å vedlikeholde en utstillingstrim enn å måtte starte på nytt bare fordi det

var litt lang tid mellom utstillingene. (I alle fall henne som ble stilt minst

en gang i måneden i fjor. Hun fikk lønn for strevet da. Årets Westie 2005

og kvalifiser til Cruft's 2006.)

Nå er det blitt sagt til meg at min trim hadde vært "god nok" til utstilling,

og jeg har som sagt bare holdt på i 10 mnd. Jeg ser at de som har holdt

på lenger får det myye bedre til enn meg, men regner med det kommer

med tiden. Det er ingen heksekunst å lære å trimme selv, det er bare

trening som må til.

Skrevet

Neeh, egentlig ikke. Jeg jobber ikke mye med pelsen hans, og den holder

seg fin den... Det greie er jo at når voksenpelsen er fullt utviklet så slipper

den dritt. Bare en lar hunden tørke så kan en børste dritten bort, i stedet

for å vaske bort...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...