Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du operert hunden din for femte gang på 2,5 år?


Recommended Posts

Skrevet

Vi lot 12-åringen gå igjennom omfattende kirurgi i fjor høst, vi. Prognosene var usikre, NVH ville ikke engang operere, og gav han noen uker eller måneder igjen å leve. Vi hadde ingenting å tape, og valgte operasjon. Operasjonen var heller ikke 100% vellykket (oppstod blødninger helt i slutten av operasjonen, så de fikk ikke fjernet all mineraliseringen i ryggmargen), men vi har ikke angret.

Salo er tøffere enn toget, og tok det hele på strak arm, og det var akkurat det som var avgjørende for oss når vi bestemte oss for å operere. Men jeg ville nok ikke gjort det samme med Stina, hun ville ikke taklet det like bra (og ihvertfall ikke opptreninga i vanntredemølle i etterkant :P)

Forstår deg veldig godt, er en fryktelig vanskelig avgjørelse å ta :hug:

Guest Klematis
Skrevet

Jeg heller faktisk mest mot å ikke la han gjennomgå dette èn gang til.

Synes han har vært gjennom nok, og vet ikke om jeg har hjerte til å gjøre det enda en gang, tenker at han kanskje har det like greit slik det er nå, selv om livet nok blir litt kortere.

Og jeg tviler på at prognosene ved operasjon er særlig gode, enten må de operere menisken så beinet blir stabilt, eller fjerne den, og hvor stabilt det blir da, har jeg vel mine tvil om.

Men, jeg er ikke kirurg, så miraklenes tid er kanskje ikke forbi.

Jeg må vite at det ikke er noen tvil om at han blir tilnærmet frisk, han må få leke, løpe og herje, og gå lange turer.

Og jeg må vite hvor lang tid han sannsynligvis har igjen om han ikke opereres.

Jeg vet at han har det bra nå, men jeg vet ikke hvordan han vil få det ved enda en operasjon.

Dessuten så vet jeg ikke om jeg orker å se hvor dårlig han blir igjen, se hvor usikker, engstelig og redd han blir, og som følge av det sint. Litt usikker på om jeg har samvittighet til å la han gjennomgå det enda en gang.

Han overlever nok, men jeg vet jo ikke hva slags psykiske mèn han vil få. Tenk om jeg tar livet av livsgnisten hans.

Det er jo ikke så lenge til 1. august og timen i Oslo nå, da får jeg vel om ikke annet svar på de spørsmålene jeg har lurt på en stund, og det mest interessante for meg er hvor lang tid han har igjen uten operasjon.

De fleste i mine nære krets mener det er en god idè å operere hvis prognosene er gode, for tenk om han kan bli bra, men jeg er altså ikke sikker på hva som egentlig er best for han. Tenker på det hver dag, og har mest lyst til å bare bestemme at nok er nok, men jeg må nesten ta denne timen, og høre hva denne stjernekirurgen har å si.

Skrevet

Jeg er enig med deg at du bør ta den timen, og så vente med å ta en endelig avgjørelse før du hører hva de sier med tanke på prognoser, rekonvalenstid osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke valgt operasjon fordi en hund er en hund, og hunden min forstår ikke hvorfor hun har vondt. Vi har tatt en avgjørelse på at storpuddelen vår aldri mer skal gjennom en operasjon (vært igjennom to) fordi tiden etterpå har vært et ******* for oss og bikkja.

Guest Klematis
Skrevet

Disse forkalkningene kan utvikle seg fort har jeg skjønt. En kollega måtte avlive hunden sin. For et år siden hadde den litt forkalkninger, plutselig var det veldig mye forkalkninger, og alternativet var sterke smertestillende resten av livet, eller avlivning.

Den hunden ble avlivet der og da.

Da ble jeg litt nervøs, kjente jeg.

Det er 1 år siden operasjonen (oktober), og (litt) forkalkninger ble oppdaget da.

Med andre ord vil det jo bli litt mer spennende enn jeg setter pris på å finne ut hvordan det har utviklet seg på disse månedene.

Det er jo ikke bare menisken som er problemet, men disse forkalkningene også.

Skrevet

Heldigvis trenger det ikke alltid gå raskt med forkalknig :) Frøkena her har spondylose da fant ut det for 3 år siden var det litt forkalkninger. tok nylig nye bilder og det hadde ikke forandret seg noe :) Ellers gikk forrige hunden min som hadde hd E på smertestillende

fra hun var 7 år til ble 12 og fungerte veldig bra på det uten noen bivirkninger ikke alltid det går galt heldigvis. Mase lykke til med valget håper det går bra med bisken din!

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Det var godt å høre, da er det vel individuelt kanskje, hvor fort det går...Håper det tar laaang tid.

Han er jo bare 2,5 år, så jeg håper vi slipper smertestillende på noen år enda. Jeg har ikke lyst til å tenke på at han kanskje ikke har så mange år igjen, men jeg vet jo at jeg på et tidspunkt må "face the facts." Heldigvis er jeg veldig obs på at det viktigste her er livskvaliteten til mini, ikke mine følelser.

Min kjære venninne som ser meg og mini hver uke, uttrykte det ganske klart her en dag vi diskuterte tilstanden hans: Hvis du hadde avlivet en hund som viser så mye livsglede som det han gjør, så hadde jeg slått deg i hodet med noe hardt.

Han virker å ha det bra nå, men jeg vet jo at beinet kommer til å ødelegge livet hans en dag før eller senere, og jeg synes det aller vanskeligste oppe i dette er å vite når han har smerter. Hvordan kan jeg vite når forkalkningene begynner å utvikle seg, eller når menisken smuldrer opp.

Det ville være grusomt om han går rundt lenge og har fryktelig vondt uten at jeg forstår det.

Peder Haaland må nok forberede seg på mange spørsmål, jeg skal lage en liste så jeg husker å spørre om alt jeg lurer på,og han får meg ikke ut av klinikken sin før jeg har fått klare svar. :-)

Skrevet

Et litt annet tips:

Hvis du velger å ikke operere, og du etterhvert begynner å se at hunden din har smerter - da vil jeg anbefale Metacam. Min gamle katt hadde forkalkninger i ryggen som etterhvert ble så ille at hun tilbrakte hele dagen under sofaen og kom bare frem en times tid på kvelden for å spise og gjøre fra seg.

Dette var så klart ikke noe liv for henne, og jeg visste at jeg måtte la henne slippe om jeg ikke fant en rask løsning. Jeg googlet litt på nett og leste om Metacam. Tok kontakt med dyrlegen dagen etter og fikk resept uten at jeg trengte legetime (katten var i journalen og var røntget hos dem, så de visste hva det gjaldt).

Første dagen hun fikk Metacam så lekte hun på gulvet for første gang på mange år. Det var en enorm endring! Hun fikk dette daglig og det ga henne livskvaliteten tilbake igjen. Det skal sies at Metacam er hardt på nyrene, og det endte med at vi avlivet henne pga akutt nyresvikt. Men det var flere år senere, og uten den medisinen hadde hun ikke hatt de gode årene mot slutten.

Bare et tips om det blir reelt for deg. :)

Guest Klematis
Skrevet

Takk for tips Tabris, det viktigste er at han har livskvalitet.

Jeg vet at tiden han har er av uviss lengde, så vi passer på å kose oss som best vi kan.

Den dagen han forlater denne verdenen, skal jeg vite at jeg gav han det beste livet jeg kunne gi han selv om hele hans liv har vært en lang, rekke plager, og at han hadde det godt på tross av skadene.

Når gnisten i øynene hans slukner, når plagene overtar for livskvaliteten og et lykkelig hundeliv ikke lenger er hverdagen, da må han få slippe. Det er utolig hvor uflaks en liten skapning kan ha, og hvor urettferdig det er, men sånn er det jo bare.

Om smertestillende kan gi han ekstra tid her i denne verden når plagene blir for store, så vil jeg gjøre det, samtidig så vet jeg at da nærmer det seg også slutten, for da er det ikke flere alternativer igjen.

Skrevet

Det var metacam forrige hunden min gikk på,nå går hun jeg har på det for en periode fungerer på rimadyl så jeg ingen bedring.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har erfart at det er veldig forskjellig hvilken type smertestillende de forskjellige veterinærene foretrekker.

Han har fått Rimadyl og Previcox i forbindelse med siste operasjon, jeg er litt skeptisk, og selv om ingen av den klinikkens ansatte trodde noe på meg, synes jeg det virket som at han hadde mer smerter enn han skulle. Det var noe som ikke stemte.

Tidligere, i forbindelse med de 3 andre operasjonene har han stort sett fått Metacam, og han har ikke oppført seg i nærheten av så merkelig som sist, selv om forrige operasjon jo klart var størst og mest omfattende, det kan jo også ha noe å si.

Skrevet

Ang livsglede så avlivde jeg min forrige corgi 2,5 år gammel, hun var fortsatt glad og elsket livet men begynte å bli skeptisk om du kom borti hoftene osv, samt lite effekt av cartrophen. Jeg valgte å skåne henne fra mer plage og heller gi henne gode dager. Man må tenke litt slik også.

Nå viser det seg at yngste mann er syk med forkalkninger i rygg, HD og en sykdom i forbena. Går til kiropraktor, massasje og svømming, gir tilskudd osv. Gjør alt for at hun skal ha et best mulig liv så lenge det går men er veldig innstilt at når det plager henne for mye skal hun få slippe. Er viktig å huske det bare, er lett å glemme å se det fra en annen vinkel enn sin egen fortvilende ståsted. Hva er aller best for hunden. Jeg sier ikke at en ting er mer over en annen, men noenganger er det bedre å slippe enn å få flere operasjoner, masse medisiner osv, gi de et flott og meningsfylt liv istedenfor et på veterinær kontoret.

Ha litt perspektiv oppi det hele :-)

Guest Klematis
Skrevet

Ja, AnetteH, det er viktig det, veldig viktig.

Det skal veldig gode prognoser til, og rehab-perioden bør ikke være veldig omfattende. Hvis tilværelsen ender i et bur i lang tid, er det ikke aktuelt å gjøre det.

Egentlig har jeg ikke lyst til å gjøre det i det hele tatt, men jeg må snakke med Peder Haaland og få klarhet i saker og ting, så jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Hvordan ser skadene ut nå snart et år etter siste operasjon, og hva er fremtidsutsiktene uten operasjon. Jeg har jo ingen anelse om hvor mye som er igjen av menisken, eller hvor mye forkalkninger det er nå. Vet ikke om han har et par år, fem år eller enda flere år igjen.

Jeg kommer ikke til å ta avgjørelsen alene, veterinæren sin uttalelse vil veie tyngst.

Om han mener det ikke er en god idè, blir det ikke operasjon.

Mener han det er en god idè, må jeg ha en grundig samtale med meg selv.

Jeg er nemlig litt halvredd for at det ikke-opererte beinet med PL grad1, som er symptomfri enn så lenge, vil lage problemer om han fortsetter å hoppe på tre bein. Belastningen blir jo større på det ikke-opererte beinet. Å hoppe på tre bein er èn ting, men om begge bakbeina slår seg vrange, da sliter vi.

Samtidig så er kanskje det tegnet på at det da sier seg selv at han må få slippe.

For hva hvis jeg nå får operert dette beinet vi sliter med nå, så blir det ganske bra, og så slår kanskje det andre bakbeinet seg vrang hvis vi er uheldige. Da må jeg kanskje operere det beinet også hvis han skal bli bra, og da kommer den gnisten jeg ser i øynene hans nå til å være sluknet for lenge siden, og da skal han få slippe å leve mer.

Jeg må si stopp en gang, alt må ha en ende. Og jeg må si stopp før jeg ødelegger bikkja.

Jeg kjenner jeg nesten (bare nesten) har bestemt meg for at vi ikke skal operere på nytt, men jeg må til Oslo og høre, så får jeg i hvertfall noen flere svar.

  • 2 weeks later...
Guest Klematis
Skrevet

Da var det på tide med en oppdatering etter timen på dyresykehuset.

Jeg hadde en time lang samtale med veterinæren, og har på bakgrunn av den samtalen tatt et valg.

Han var litt uenig med ortopeden på Drammen i at forrige operasjon er helt vellykket, korsbåndet er nemlig ikke helt som det skal enda, og kan være mye av grunnen til at han hopper en del på tre bein fortsatt.

Drammen har ikke nevnt noe om meniskskaden og forkalkningene i journalen overhodet, og han får ikke undersøkt det skikkelig uten å foreta en artroskopi, kikkhullskirurgi.

Han kan foreta en TPLO ift korsbåndet, men han var klar på at hvis jeg skal gjøre dette. så vil det være store og omfattende inngrep.

Han undersøkte begge beina nøye, og konstaterte at PL grad1 på det ikke-opererte beinet ikke står i fare for å bli verre akkurat nå.

Han mente at han har veldig god muskulatur i begge beina, han sitter rett og fint, og ikke på siden eller på skrå, noe som tyder at han ikke har mye smerter.

Jeg bestemte meg for å ikke operere nå, jeg vil ikke la han gjennomgå enda flere store inngrep nå. Han er så ung, bare 2,5 år, og hele hans liv har vært en lang, rekke plager og operasjoner som bare har stått i kø. Han har vært gjennom nok, han må få fred til å leve livet som den hunden han er. Jeg kan ikke tilgi meg selv om jeg opererer han, beinet blir bra, og gnisten i øynene hans slukner. Da var det ikke verdt det, da ville jeg følt at jeg ødela hunden min.

Vi diskuterte fremtiden også, og vi har en plan for hva som skal skje når den tiden kommer at beinet ikke fungerer slik det er nå lenger, men da er det snakk om hva som kan gjøres som siste mulighet før neste skritt der igjen er avlivning.

Men, akkurat nå, i 2014, så skal det ikke skje noe som helst med beinet. Han får grønnleppemusling, MSM og Omega3 i frokosten hver dag, og det skal vi fortsette med. Han skal leve som før, gjøre som før, vi skal ikke kaste ball, men ellers skal han få løpe, leke, herje, gå turer og han skal få leve et aktivt liv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...