Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Det skal kanskje være slik, men realiteten er noe helt annet. Når man ikke kjenner ribbeina på hunder som nettopp vant BIR/BIM eller B*K-plassering (schæfer, golden, labrador, mops) og mynder som tydelig har et kilo eller flere for mye er ikke sjeldent å se akkurat.

Edit: Nå sier jeg ingenting om denne hunden.

Det du sier det om schæfer er en skremmende trend ... De blir feitere og feitere. Jeg stiller med hunder i god kondisjon og uten fettlag, og havner alltid bak en bælfeit en. Disse får kastet cert etter seg. Sikkert andre ting som er flott med disse hundene, men det bør slåes ned på tjukke hunder! Så ja, skummel trend hos schæferen som er relativt ny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla

Det du sier det om schæfer er en skremmende trend ... De blir feitere og feitere. Jeg stiller med hunder i god kondisjon og uten fettlag, og havner alltid bak en bælfeit en. Disse får kastet cert etter seg. Sikkert andre ting som er flott med disse hundene, men det bør slåes ned på tjukke hunder! Så ja, skummel trend hos schæferen som er relativt ny

Jeg kan bare gjenta meg selv; overvektige hunder er veldig lett å gjøre noe med. At en og annen schæfer bærer 5 kg ekstra er ikke et avlsmessig problem, det at den har et kryss som ligger nærmere bakken enn nakken i høydelinje vil jeg heller påstå er et nokså alvorlig avlsmessig og ikke minst funksjonelt problem. Schæferen er jo i manges øyne "ødelagt" på grunn av ekstrem avl på eksteriør.

Ja dette er jeg klar over :) Jeg ble bare overrasket over at den var så mye tykkere enn den så ut som da jeg så på hunden. Andre labbiser jeg har kjent på har også hatt tykk pels med underull, men ikke så tykk som denne her.

Det er ganske stor forskjell om hunden er i full pels eller ikke, og dette kommer også an på årstid osv. Røytemønsteret til labradorer av gul, brun og sort farge er også forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare gjenta meg selv; overvektige hunder er veldig lett å gjøre noe med. At en og annen schæfer bærer 5 kg ekstra er ikke et avlsmessig problem, det at den har et kryss som ligger nærmere bakken enn nakken i høydelinje vil jeg heller påstå er et funksjonelt problem. Schæferen er jo i manges øyne "ødelagt" på grunn av ekstrem avl på eksteriør, dog finnes det selvfølgelig flotte individer der også.

Fremelsking av fedme er ett problem jo ;) Dette gidder jeg ikke å diskutere med deg, da denne tråden handler om feite labradorer, det folk unnskylder det.

Edit: Hva tror du skjer når feite dyr stadig blir satt forran?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Fremelsking av fedme er ett problem jo ;) Dette gidder jeg ikke å diskutere med deg, da denne tråden handler om feite labradorer, det folk unnskylder det.

Denne tråden handler ikke om fete labradorer per se nei, den handler om at labradoren avles større med kraftigere benstruktur, bredere ribbeinsbue, større hoder, kortere overarm og bredere overkropp - alle faktorer som bidrar til labradorens virke og funksjon som brukshund. Det er slettes ikke det samme som fedme, og det er vel ingen som unnskylder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det hadde vært interessant å sett røntgenbilder av labradoren før og nå? Noen som har det?

Veldig god tanke. Jeg har sett bilder av "lovende" dyr med en benstruktur som "oppdretter aldri har sett makan til før", og jeg har jo bilder av mine egne hunder opp igjennom, om jeg får tak i de førstnevnte blir kanskje verre. Men det går an å høre med fornuftige folk :-)

Kraftig, feit eller kanskje begge deler, gitt :P Minner veldig om britiske ponniraser, dette. De har ikke bra muskelmasse før man har dem i minst 50 kg. overvekt. Men at de er feite, det er det aldri snakk om. Bare kraftig bygget :innocent: Og fôrer man på dem så de omtrent triller - da er de "noe lavstilte"... Det er bygningen, seff... Ikke flesket :huh: Og slanker man dem ned til normalt brukshold, da er de lettbygde og ikke rasetypiske. Øyet vil bedras, sånn er det bare...

Det er åpenbart veldig vanskelig for mange å forstå hva en kraftigere benstruktur er, og hva som gjør at dyr blir større og større. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å støtte overvekt (jeg opprettet da vitterlig tråden for å sette et kritisk lys på avl av showlabradorer). Den veldige kraftige bygningen (og med det mener jeg benstrukturen, større hode, større generelt vidde - ikke fedme). Disse kraftige vinnerne kan du ikke slanke til å se ut som Sandylands Mark, for det er de for store.

Showstandarden er muligens 1-2 kg tyngre enn hva hundene er i normalt hold, men det er på ingen måte snakk om 20 kg ekstra fett for å få hundene til å se ut som de gjør. Du har misforstått poenget med hele tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden handler ikke om fete labradorer per se nei, den handler om at labradoren avles større med kraftigere benstruktur, bredere ribbeinsbue, større hoder, kortere overarm og bredere overkropp - alle faktorer som bidrar til labradorens virke og funksjon som brukshund. Det er slettes ikke det samme som fedme, og det er vel ingen som unnskylder det.

My bad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er åpenbart veldig vanskelig for mange å forstå hva en kraftigere benstruktur er, og hva som gjør at dyr blir større og større. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å støtte overvekt (jeg opprettet da vitterlig tråden for å sette et kritisk lys på avl av showlabradorer). Den veldige kraftige bygningen (og med det mener jeg benstrukturen, større hode, større generelt vidde - ikke fedme). Disse kraftige vinnerne kan du ikke slanke til å se ut som Sandylands Mark, for det er de for store.

Showstandarden er muligens 1-2 kg tyngre enn hva hundene er i normalt hold, men det er på ingen måte snakk om 20 kg ekstra fett for å få hundene til å se ut som de gjør. Du har misforstått poenget med hele tråden.

Nei da, jeg leser utmerket godt at du er bekymret for Labradorens utvikling mot svært kraftige og grovbygde individer. Men, som mange påpeker er de ikke KUN grovbygde, men i tillegg feite. Derfor brukte jeg en sammenligning som jeg kan godt. Og som faktisk har nøyaktig samme type bygning (overført til hest). Ja, de er kraftig bygget. Med bredde og beinstamme. Men OGSÅ feite. Et såpass kraftig bygget dyr (om det er Lab eller Welsh) ser faktisk ikke særlig tiltalende ut i slank utgave. De runde formene blir "kantete", og underlinja ikke særlig pen. En annen ting de har til felles er en enorm matlyst, samtidig som de legger lett på seg :wink: (og jeg tar meg selv i å holde min egen hest akkurat slik - hun er fra oppdretters side avlet fram for å være bred og grov, og er rett og slett penest i overvekt..... Og at de SKAL være sånn, er jo en god unnskyldning for å ikke slanke? :innocent: )

Og ja, jeg har da tatt i div. utst. labradorer. Tidligere nabo hadde en haug av dem. Smellfeite, hele gjengen, etter min målestokk :P Men det var visst sånn de skulle være, ellers er de ikke labradorer. Så ja, jeg VET at utst.laben er svært kraftig bygget, har tykk pels. Men det hindrer ikke at de i TILLEGG blir holdt i overvekt..... (det samme gjelder for så vidt Golden. Når eierene påstår de er i perfekt kondisjon, så sliter i hvertfall jeg med å kjenne ribbeina deres :icon_redface: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei da, jeg leser utmerket godt at du er bekymret for Labradorens utvikling mot svært kraftige og grovbygde individer. Men, som mange påpeker er de ikke KUN grovbygde, men i tillegg feite. Derfor brukte jeg en sammenligning som jeg kan godt. Og som faktisk har nøyaktig samme type bygning (overført til hest). Ja, de er kraftig bygget. Med bredde og beinstamme. Men OGSÅ feite. Et såpass kraftig bygget dyr (om det er Lab eller Welsh) ser faktisk ikke særlig tiltalende ut i slank utgave. De runde formene blir "kantete", og underlinja ikke særlig pen. En annen ting de har til felles er en enorm matlyst, samtidig som de legger lett på seg :wink: (og jeg tar meg selv i å holde min egen hest akkurat slik - hun er fra oppdretters side avlet fram for å være bred og grov, og er rett og slett penest i overvekt.... Og at de SKAL være sånn, er jo en god unnskyldning for å ikke slanke? :innocent: )

Og ja, jeg har da tatt i div. utst. labradorer. Tidligere nabo hadde en haug av dem. Smellfeite, hele gjengen, etter min målestokk :P Men det var visst sånn de skulle være, ellers er de ikke labradorer. Så ja, jeg VET at utst.laben er svært kraftig bygget, har tykk pels. Men det hindrer ikke at de i TILLEGG blir holdt i overvekt.... (det samme gjelder for så vidt Golden. Når eierene påstår de er i perfekt kondisjon, så sliter i hvertfall jeg med å kjenne ribbeina deres :icon_redface: )

Jeg tror ikke din tidligere nabos hunder definerer alle utstillingslabber, jeg har sett svært mange i godt hold (la oss kalle det utstillingshold 1-2 kg ekstra), underlinjen og buklinjen er som den skal, innsving i livet er tilstedeværende og du kan skimte ribbeina når de løper. Det er ingen hemmelighet at mange stiller fete hunder i håp om at de skal ligne disse kraftige utgavene (det er jo det som har blitt "korrekt" å vise frem) og noen stiller hunder som er både kraftige og fete. Men å diskutere fedme føler jeg blir både fåfengt og feil da det er rimelig lett å fikse på, ødelagt kroppsform er noe helt annet og veldig alvorlig. De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når jeg vet hvor mange kg folk som faktisk bruker og konkurrerer med sine utstillingslabradoren legger på hundene i forhold til idealveka de presterer under i lydighet/bruks før utstilling, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at feite labradorer premieres frem. Å legge på en sund, godt trent lita labradortispe 4 kg for så å gjøre det bra i utstilling er ille. Og så må den slankes ned igjen (og fortsatt er ingen ribbein synlig og hunden har det berømte tynne spekklaget) etterpå for å prestere og ikke få belastningsskader. Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke din tidligere nabos hunder definerer alle utstillingslabber, jeg har sett svært mange i godt hold (la oss kalle det utstillingshold 1-2 kg ekstra), underlinjen og buklinjen er som den skal, innsving i livet er tilstedeværende og du kan skimte ribbeina når de løper. Det er ingen hemmelighet at mange stiller fete hunder i håp om at de skal ligne disse kraftige utgavene (det er jo det som har blitt "korrekt" å vise frem) og noen stiller hunder som er både kraftige og fete. Men å diskutere fedme føler jeg blir både fåfengt og feil da det er rimelig lett å fiske på, ødelagt kroppsform er noe helt annet og veldig alvorlig. De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

DET er jeg helt enig med deg. Men desværre er det nå slik at mange dommere (som andre) sliter med å skille kraftig og fet. De fleste tror at fet er kraftig (derav ponnieksempelet)

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Red: eller jo, brukskrav som virkelig monner, vil hjelpe på problemet overtyping. Men, gud bedre for en motstands vei å gå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

De kunne begynt med å plassere dem bak ;) Det holder nok som smekk på fingrene for mange :)

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

Hvilket jeg er helt enig med deg i!

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Og det var mitt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Når jeg vet hvor mange kg folk som faktisk bruker og konkurrerer med sine utstillingslabradoren legger på hundene i forhold til idealveka de presterer under i lydighet/bruks før utstilling, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at feite labradorer premieres frem. Å legge på en sund, godt trent lita labradortispe 4 kg for så å gjøre det bra i utstilling er ille. Og så må den slankes ned igjen (og fortsatt er ingen ribbein synlig og hunden har det berømte tynne spekklaget) etterpå for å prestere og ikke få belastningsskader. Sent fra min C6603 via Tapatalk

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det.

DET er jeg helt enig med deg. Men desværre er det nå slik at mange dommere (som andre) sliter med å skille kraftig og fet. De fleste tror at fet er kraftig (derav ponnieksempelet)

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Helt klart. Noe må være galt med både hvordan dommere læres opp, trenes og oppdateres ift rasens helsestatus osv, det er jo der hovedproblemet ligger. De hundene som vinner blir mest brukt i avl, og det er de som blir førende standarder for hva andre avler etter (heldigvis ikke alle).

Mennesker kan være noe syke dyr iblant. Noen som har sett eksempelet Sussex Spaniel? En utmerket bruksrase som dessverre ble helt ødelagt av menneskers trang til å skape hundedverger

sussex-spaniel.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

 

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det. 

 

 

Helt klart. Noe må være galt med både hvordan dommere læres opp, trenes og oppdateres ift rasens helsestatus osv, det er jo der hovedproblemet ligger. De hundene som vinner blir mest brukt i avl, og det er de som blir førende standarder for hva andre avler etter (heldigvis ikke alle). 

 

Mennesker kan være noe syke dyr iblant. Noen som har sett eksempelet Sussex Spaniel? En utmerket bruksrase som dessverre ble helt ødelagt av menneskers trang til å skape hundedverger

 

Postet bilde

Det kan du forsåvidt ha rett i, det er helt galt å gjøre det mot hunden sin (selv om det er enda værre å gå så overvektig hele livet), men det sier jo ganske mye om dommerne når det funker da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det.

Og det er helt normalt.... Absolutt ikke bare på retrivere. Har man en litt lett og uferdig unghund? Feite opp dyret. Så får den så fin masse i kroppen, vettu :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Hvis flere dommere fremmer hunder som enten er a) massive i str over det hele 2) passelig massiv og litt feit - hva tror du andre oppdrettere vil gjøre? Selvfølgelig vil de prøve å presentere hunder som ligner. Så lenge de store oppdretterne (som også er dommere) presenterer slike hunder vil jo resten følge på. Hadde dommerne dømt annerledes hadde ikke dette vært et problem.

Før i tiden var det mye snakk om at eksteriørdommere i brukshundraser også burde være prøvedommere i jakt og ha en dobbelautorisasjon nettopp for å sikre at eksteriørbedømmelsen gagnet bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså. 

Nei, jeg skrev jo at det er dårlig gjort ovenfor hunden fra eiers side, men jeg mener helt klart dommerne har ett stort ansvar og en stor makt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Det er jo en grunn til at det er vanlig.... Så det blir vel en ond sirkel, dette. "Skyldspørsmålet" er selvsagt delt. Men om oppfetede hunder ble trukket ned på, i stede for fremelsket, så hadde vel ingen giddet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen.

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen.

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.

Ja? Og oppdrettere = spesialdommere :P Det er gjerne de som er mest aktive i ringen selv, og vinner en del med sine hunder, som blir eksteriørdommere. Klart man dømmer opp hva som likner det en selv har (den typen hund man liker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Og oppdrettere = spesialdommere :P Det er gjerne de som er mest aktive i ringen selv, og vinner en del med sine hunder, som blir eksteriørdommere. Klart man dømmer opp hva som likner det en selv har (den typen hund man liker)

Det er langt flere oppdrettere enn spesialdommere på mine raser, så det er strengt tatt ingen unnskyldning. At noen setter opp noe på en utstilling eller fem, betyr heller ikke at oppdrettere bør unnskyldes fra å tenke sjøl.

Men hey. Greit for meg. Får jeg pudler med så strake fronter at de går som små symaskiner, så er det selvsagt ikke min feil. Det er dommerne. Så ****** praktisk, a gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen. 

 

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.  

Joa, selvfølgelig er ansvaret for avlen oppdretterene sitt i bunn og grunn, men overvekt (eller oppfeting før utstilling) er ikke arvelig. Du kan ikke mene at dommere ikke har noe ansvar for utviklingen og ikke noe ansvar for hva de premierer frem? Det er fakta at dommere har enormt stor makt til å påvirke hva som er ønskelig i en rase blandt utstillingsinteresserte. Selv om hver enkelt eier hat ansvar for sitt dyrs helse og velferd vil jeg si at dommere har en stor del av ansvaret for at trenden innen mange raser blir som de blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...