Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Det skal kanskje være slik, men realiteten er noe helt annet. Når man ikke kjenner ribbeina på hunder som nettopp vant BIR/BIM eller B*K-plassering (schæfer, golden, labrador, mops) og mynder som tydelig har et kilo eller flere for mye er ikke sjeldent å se akkurat.

Edit: Nå sier jeg ingenting om denne hunden.

Det du sier det om schæfer er en skremmende trend ... De blir feitere og feitere. Jeg stiller med hunder i god kondisjon og uten fettlag, og havner alltid bak en bælfeit en. Disse får kastet cert etter seg. Sikkert andre ting som er flott med disse hundene, men det bør slåes ned på tjukke hunder! Så ja, skummel trend hos schæferen som er relativt ny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla

Det du sier det om schæfer er en skremmende trend ... De blir feitere og feitere. Jeg stiller med hunder i god kondisjon og uten fettlag, og havner alltid bak en bælfeit en. Disse får kastet cert etter seg. Sikkert andre ting som er flott med disse hundene, men det bør slåes ned på tjukke hunder! Så ja, skummel trend hos schæferen som er relativt ny

Jeg kan bare gjenta meg selv; overvektige hunder er veldig lett å gjøre noe med. At en og annen schæfer bærer 5 kg ekstra er ikke et avlsmessig problem, det at den har et kryss som ligger nærmere bakken enn nakken i høydelinje vil jeg heller påstå er et nokså alvorlig avlsmessig og ikke minst funksjonelt problem. Schæferen er jo i manges øyne "ødelagt" på grunn av ekstrem avl på eksteriør.

Ja dette er jeg klar over :) Jeg ble bare overrasket over at den var så mye tykkere enn den så ut som da jeg så på hunden. Andre labbiser jeg har kjent på har også hatt tykk pels med underull, men ikke så tykk som denne her.

Det er ganske stor forskjell om hunden er i full pels eller ikke, og dette kommer også an på årstid osv. Røytemønsteret til labradorer av gul, brun og sort farge er også forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare gjenta meg selv; overvektige hunder er veldig lett å gjøre noe med. At en og annen schæfer bærer 5 kg ekstra er ikke et avlsmessig problem, det at den har et kryss som ligger nærmere bakken enn nakken i høydelinje vil jeg heller påstå er et funksjonelt problem. Schæferen er jo i manges øyne "ødelagt" på grunn av ekstrem avl på eksteriør, dog finnes det selvfølgelig flotte individer der også.

Fremelsking av fedme er ett problem jo ;) Dette gidder jeg ikke å diskutere med deg, da denne tråden handler om feite labradorer, det folk unnskylder det.

Edit: Hva tror du skjer når feite dyr stadig blir satt forran?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Fremelsking av fedme er ett problem jo ;) Dette gidder jeg ikke å diskutere med deg, da denne tråden handler om feite labradorer, det folk unnskylder det.

Denne tråden handler ikke om fete labradorer per se nei, den handler om at labradoren avles større med kraftigere benstruktur, bredere ribbeinsbue, større hoder, kortere overarm og bredere overkropp - alle faktorer som bidrar til labradorens virke og funksjon som brukshund. Det er slettes ikke det samme som fedme, og det er vel ingen som unnskylder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det hadde vært interessant å sett røntgenbilder av labradoren før og nå? Noen som har det?

Veldig god tanke. Jeg har sett bilder av "lovende" dyr med en benstruktur som "oppdretter aldri har sett makan til før", og jeg har jo bilder av mine egne hunder opp igjennom, om jeg får tak i de førstnevnte blir kanskje verre. Men det går an å høre med fornuftige folk :-)

Kraftig, feit eller kanskje begge deler, gitt :P Minner veldig om britiske ponniraser, dette. De har ikke bra muskelmasse før man har dem i minst 50 kg. overvekt. Men at de er feite, det er det aldri snakk om. Bare kraftig bygget :innocent: Og fôrer man på dem så de omtrent triller - da er de "noe lavstilte"... Det er bygningen, seff... Ikke flesket :huh: Og slanker man dem ned til normalt brukshold, da er de lettbygde og ikke rasetypiske. Øyet vil bedras, sånn er det bare...

Det er åpenbart veldig vanskelig for mange å forstå hva en kraftigere benstruktur er, og hva som gjør at dyr blir større og større. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å støtte overvekt (jeg opprettet da vitterlig tråden for å sette et kritisk lys på avl av showlabradorer). Den veldige kraftige bygningen (og med det mener jeg benstrukturen, større hode, større generelt vidde - ikke fedme). Disse kraftige vinnerne kan du ikke slanke til å se ut som Sandylands Mark, for det er de for store.

Showstandarden er muligens 1-2 kg tyngre enn hva hundene er i normalt hold, men det er på ingen måte snakk om 20 kg ekstra fett for å få hundene til å se ut som de gjør. Du har misforstått poenget med hele tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden handler ikke om fete labradorer per se nei, den handler om at labradoren avles større med kraftigere benstruktur, bredere ribbeinsbue, større hoder, kortere overarm og bredere overkropp - alle faktorer som bidrar til labradorens virke og funksjon som brukshund. Det er slettes ikke det samme som fedme, og det er vel ingen som unnskylder det.

My bad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er åpenbart veldig vanskelig for mange å forstå hva en kraftigere benstruktur er, og hva som gjør at dyr blir større og større. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å støtte overvekt (jeg opprettet da vitterlig tråden for å sette et kritisk lys på avl av showlabradorer). Den veldige kraftige bygningen (og med det mener jeg benstrukturen, større hode, større generelt vidde - ikke fedme). Disse kraftige vinnerne kan du ikke slanke til å se ut som Sandylands Mark, for det er de for store.

Showstandarden er muligens 1-2 kg tyngre enn hva hundene er i normalt hold, men det er på ingen måte snakk om 20 kg ekstra fett for å få hundene til å se ut som de gjør. Du har misforstått poenget med hele tråden.

Nei da, jeg leser utmerket godt at du er bekymret for Labradorens utvikling mot svært kraftige og grovbygde individer. Men, som mange påpeker er de ikke KUN grovbygde, men i tillegg feite. Derfor brukte jeg en sammenligning som jeg kan godt. Og som faktisk har nøyaktig samme type bygning (overført til hest). Ja, de er kraftig bygget. Med bredde og beinstamme. Men OGSÅ feite. Et såpass kraftig bygget dyr (om det er Lab eller Welsh) ser faktisk ikke særlig tiltalende ut i slank utgave. De runde formene blir "kantete", og underlinja ikke særlig pen. En annen ting de har til felles er en enorm matlyst, samtidig som de legger lett på seg :wink: (og jeg tar meg selv i å holde min egen hest akkurat slik - hun er fra oppdretters side avlet fram for å være bred og grov, og er rett og slett penest i overvekt..... Og at de SKAL være sånn, er jo en god unnskyldning for å ikke slanke? :innocent: )

Og ja, jeg har da tatt i div. utst. labradorer. Tidligere nabo hadde en haug av dem. Smellfeite, hele gjengen, etter min målestokk :P Men det var visst sånn de skulle være, ellers er de ikke labradorer. Så ja, jeg VET at utst.laben er svært kraftig bygget, har tykk pels. Men det hindrer ikke at de i TILLEGG blir holdt i overvekt..... (det samme gjelder for så vidt Golden. Når eierene påstår de er i perfekt kondisjon, så sliter i hvertfall jeg med å kjenne ribbeina deres :icon_redface: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei da, jeg leser utmerket godt at du er bekymret for Labradorens utvikling mot svært kraftige og grovbygde individer. Men, som mange påpeker er de ikke KUN grovbygde, men i tillegg feite. Derfor brukte jeg en sammenligning som jeg kan godt. Og som faktisk har nøyaktig samme type bygning (overført til hest). Ja, de er kraftig bygget. Med bredde og beinstamme. Men OGSÅ feite. Et såpass kraftig bygget dyr (om det er Lab eller Welsh) ser faktisk ikke særlig tiltalende ut i slank utgave. De runde formene blir "kantete", og underlinja ikke særlig pen. En annen ting de har til felles er en enorm matlyst, samtidig som de legger lett på seg :wink: (og jeg tar meg selv i å holde min egen hest akkurat slik - hun er fra oppdretters side avlet fram for å være bred og grov, og er rett og slett penest i overvekt.... Og at de SKAL være sånn, er jo en god unnskyldning for å ikke slanke? :innocent: )

Og ja, jeg har da tatt i div. utst. labradorer. Tidligere nabo hadde en haug av dem. Smellfeite, hele gjengen, etter min målestokk :P Men det var visst sånn de skulle være, ellers er de ikke labradorer. Så ja, jeg VET at utst.laben er svært kraftig bygget, har tykk pels. Men det hindrer ikke at de i TILLEGG blir holdt i overvekt.... (det samme gjelder for så vidt Golden. Når eierene påstår de er i perfekt kondisjon, så sliter i hvertfall jeg med å kjenne ribbeina deres :icon_redface: )

Jeg tror ikke din tidligere nabos hunder definerer alle utstillingslabber, jeg har sett svært mange i godt hold (la oss kalle det utstillingshold 1-2 kg ekstra), underlinjen og buklinjen er som den skal, innsving i livet er tilstedeværende og du kan skimte ribbeina når de løper. Det er ingen hemmelighet at mange stiller fete hunder i håp om at de skal ligne disse kraftige utgavene (det er jo det som har blitt "korrekt" å vise frem) og noen stiller hunder som er både kraftige og fete. Men å diskutere fedme føler jeg blir både fåfengt og feil da det er rimelig lett å fikse på, ødelagt kroppsform er noe helt annet og veldig alvorlig. De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når jeg vet hvor mange kg folk som faktisk bruker og konkurrerer med sine utstillingslabradoren legger på hundene i forhold til idealveka de presterer under i lydighet/bruks før utstilling, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at feite labradorer premieres frem. Å legge på en sund, godt trent lita labradortispe 4 kg for så å gjøre det bra i utstilling er ille. Og så må den slankes ned igjen (og fortsatt er ingen ribbein synlig og hunden har det berømte tynne spekklaget) etterpå for å prestere og ikke få belastningsskader. Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke din tidligere nabos hunder definerer alle utstillingslabber, jeg har sett svært mange i godt hold (la oss kalle det utstillingshold 1-2 kg ekstra), underlinjen og buklinjen er som den skal, innsving i livet er tilstedeværende og du kan skimte ribbeina når de løper. Det er ingen hemmelighet at mange stiller fete hunder i håp om at de skal ligne disse kraftige utgavene (det er jo det som har blitt "korrekt" å vise frem) og noen stiller hunder som er både kraftige og fete. Men å diskutere fedme føler jeg blir både fåfengt og feil da det er rimelig lett å fiske på, ødelagt kroppsform er noe helt annet og veldig alvorlig. De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

DET er jeg helt enig med deg. Men desværre er det nå slik at mange dommere (som andre) sliter med å skille kraftig og fet. De fleste tror at fet er kraftig (derav ponnieksempelet)

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Red: eller jo, brukskrav som virkelig monner, vil hjelpe på problemet overtyping. Men, gud bedre for en motstands vei å gå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eierne som holder overvektige bikkjer burde få seg en smekk på fingrene, men det er dessverre ikke ulovlig.

De kunne begynt med å plassere dem bak ;) Det holder nok som smekk på fingrene for mange :)

At dommere, ansvarlige i NKK og NRK tillater at standarden flyter slik ut og på lang sikt ødelegger en utmerket bruksrase er i mine øyne utilgivelig.

Hvilket jeg er helt enig med deg i!

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Og det var mitt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Når jeg vet hvor mange kg folk som faktisk bruker og konkurrerer med sine utstillingslabradoren legger på hundene i forhold til idealveka de presterer under i lydighet/bruks før utstilling, så er jeg ikke ett sekund i tvil om at feite labradorer premieres frem. Å legge på en sund, godt trent lita labradortispe 4 kg for så å gjøre det bra i utstilling er ille. Og så må den slankes ned igjen (og fortsatt er ingen ribbein synlig og hunden har det berømte tynne spekklaget) etterpå for å prestere og ikke få belastningsskader. Sent fra min C6603 via Tapatalk

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det.

DET er jeg helt enig med deg. Men desværre er det nå slik at mange dommere (som andre) sliter med å skille kraftig og fet. De fleste tror at fet er kraftig (derav ponnieksempelet)

Jeg er enig med deg at problemet er at "kraftig" framelskes på bekosting av funksjon. Det er jo åpenbart hos lab. Men de er jo ikke den eneste rasen som opplever akkurat dette. Det er faktisk en ganske vanlig trend hos mange raser. Over nevner Margrete Schäfer. Jo, mulig de "bare" er feite i dag. Men hva tror du skjer i avlen når feite bikkjer settes opp gang på gang? - Man avler dem også kraftigere og tyngre, selvsagt!

Hva man skal gjøre med problemet? Nei, det aner jeg ikke.... Noen vil alltid overtype, og så lenge slikt vinner, vil noen alltid fortsette med det :hmm:

Helt klart. Noe må være galt med både hvordan dommere læres opp, trenes og oppdateres ift rasens helsestatus osv, det er jo der hovedproblemet ligger. De hundene som vinner blir mest brukt i avl, og det er de som blir førende standarder for hva andre avler etter (heldigvis ikke alle).

Mennesker kan være noe syke dyr iblant. Noen som har sett eksempelet Sussex Spaniel? En utmerket bruksrase som dessverre ble helt ødelagt av menneskers trang til å skape hundedverger

sussex-spaniel.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

 

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det. 

 

 

Helt klart. Noe må være galt med både hvordan dommere læres opp, trenes og oppdateres ift rasens helsestatus osv, det er jo der hovedproblemet ligger. De hundene som vinner blir mest brukt i avl, og det er de som blir førende standarder for hva andre avler etter (heldigvis ikke alle). 

 

Mennesker kan være noe syke dyr iblant. Noen som har sett eksempelet Sussex Spaniel? En utmerket bruksrase som dessverre ble helt ødelagt av menneskers trang til å skape hundedverger

 

Postet bilde

Det kan du forsåvidt ha rett i, det er helt galt å gjøre det mot hunden sin (selv om det er enda værre å gå så overvektig hele livet), men det sier jo ganske mye om dommerne når det funker da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommende er en dårlig hundeeier, hvis ikke eieren har baller nok til å vise frem en veltrent labrador i normal brukskondisjon kan man like gjerne holde seg hjemme. 4 kg for en liten tispe er svært mye og det der høres bare utrolig uansvarlig ut. Ingen av de jeg kjenner holder på sånn iallefall, de gir hunden litt ekstra mat fra onsdag-fredag kveld, det er det.

Og det er helt normalt.... Absolutt ikke bare på retrivere. Har man en litt lett og uferdig unghund? Feite opp dyret. Så får den så fin masse i kroppen, vettu :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Hvis flere dommere fremmer hunder som enten er a) massive i str over det hele 2) passelig massiv og litt feit - hva tror du andre oppdrettere vil gjøre? Selvfølgelig vil de prøve å presentere hunder som ligner. Så lenge de store oppdretterne (som også er dommere) presenterer slike hunder vil jo resten følge på. Hadde dommerne dømt annerledes hadde ikke dette vært et problem.

Før i tiden var det mye snakk om at eksteriørdommere i brukshundraser også burde være prøvedommere i jakt og ha en dobbelautorisasjon nettopp for å sikre at eksteriørbedømmelsen gagnet bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså. 

Nei, jeg skrev jo at det er dårlig gjort ovenfor hunden fra eiers side, men jeg mener helt klart dommerne har ett stort ansvar og en stor makt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at skylda plasseres hos dommerene, når det åpenbart er vanlig å feite opp bikkjer i ymse raser for at de skal vinne på utstilling. Hvem har skylda da? Joda, dommere foretrekker kanskje feite bikkjer, men om det å vinne er viktigere enn å ha bikkja i normalt hold, da ligger ikke skylda bare hos dommeren, altså.

Det er jo en grunn til at det er vanlig.... Så det blir vel en ond sirkel, dette. "Skyldspørsmålet" er selvsagt delt. Men om oppfetede hunder ble trukket ned på, i stede for fremelsket, så hadde vel ingen giddet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen.

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen.

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.

Ja? Og oppdrettere = spesialdommere :P Det er gjerne de som er mest aktive i ringen selv, og vinner en del med sine hunder, som blir eksteriørdommere. Klart man dømmer opp hva som likner det en selv har (den typen hund man liker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Og oppdrettere = spesialdommere :P Det er gjerne de som er mest aktive i ringen selv, og vinner en del med sine hunder, som blir eksteriørdommere. Klart man dømmer opp hva som likner det en selv har (den typen hund man liker)

Det er langt flere oppdrettere enn spesialdommere på mine raser, så det er strengt tatt ingen unnskyldning. At noen setter opp noe på en utstilling eller fem, betyr heller ikke at oppdrettere bør unnskyldes fra å tenke sjøl.

Men hey. Greit for meg. Får jeg pudler med så strake fronter at de går som små symaskiner, så er det selvsagt ikke min feil. Det er dommerne. Så ****** praktisk, a gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er oppdrettere som tar på seg jobben med å forvalte en rase, det er oppdrettere som velger avlsdyr. Det er oppdrettere som bør ha ansvaret for hvordan en rase utvikler seg. Det er ansvarsfraskrivelse å skylde på dommerene, i all den tid en raseklubb med deres oppdrettere kan ha dommerkonferanser og si at "nå vil vi at dere fremover skal dømme slik og slå ned på sånn" til dommere som dømmer rasen. 

 

Å avle kun etter resultater, samme hva slags resultater vi snakker om, er å flytte ansvaret fra oppdrettere til utenforstående som kanskje ser bikkjene deres en gang eller fem i løpet av et hundeliv.  

Joa, selvfølgelig er ansvaret for avlen oppdretterene sitt i bunn og grunn, men overvekt (eller oppfeting før utstilling) er ikke arvelig. Du kan ikke mene at dommere ikke har noe ansvar for utviklingen og ikke noe ansvar for hva de premierer frem? Det er fakta at dommere har enormt stor makt til å påvirke hva som er ønskelig i en rase blandt utstillingsinteresserte. Selv om hver enkelt eier hat ansvar for sitt dyrs helse og velferd vil jeg si at dommere har en stor del av ansvaret for at trenden innen mange raser blir som de blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...