Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Er det? Definer "svært få" for meg?

Jeg kaster en liten stein i glasshus nå, puddelen er ikke mer enn 2 år og skal forhåpentligvis pares i kveld, men ingen av mine andre tisper har løpt så sjeldent som f.eks Nora gjør (hver 10-11 mnd), de fleste tisper jeg kjenner til utenfor sonen tar seg på første eller andre paring, så er det virkelig så vanskelig å drive avl at man må pare de på første løpetid etter at de blir 2 år, for å være sikker på at de kan gå videre i avl?

Nora var 4 år da vi (oppdretteren og jeg) vurderte seriøst å ha kull på henne, og som jeg har nevnt en gang eller tre før, så ble hun allergisk sånn omtrent på den tiden. Hun kunne - om hun var paret like tidlig og ofte som det som ser ut som normalen er - ha rukket å ha 2 kull innen hun ble 4 år. Det er kjipt å ha oppdrettet en 10-12 valper (eller mer, i ditt tilfelle kanskje :P ) der mora blir allergisk. En belgerhannhund hadde 6-7 kull på halvannet år, før han fikk epilepsi. Det er ikke spesielt ålreit det heller. Så selv om man ikke er synsk, selv om man ikke kan vente i en evighet, så kan man ha det i bakhodet, og man trenger ikke å "bruke opp" hunder i avl mens de fortsatt er unge.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Det er nå bare tull, de fleste som vurderer avl på sine tisper burde slå det fra seg uansett, og det er ikke majoriteten av tisper, store eller små som løper så sjeldent som en gang i året. De aller fleste vil jeg påstå har rundt tre sjanser rundt 4 årsalderen til tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nora er ikke unik, det er tilfeller vi veit om der hunder som har blitt avlet på, har utviklet arvelige sykdommer etterpå, så det hadde strengt tatt ingenting med Nora å gjøre, utover det at hun var et eksempel. Beklager om det ble litt for abstrakt for deg.

Det store bildet av SONEN er vel at vi kjører på fordi vi er så ****** seriøse, alle sammen? Sånn utover det så trodde jeg at diskusjonen handlet om nettopp det - hvor lenge KAN man vente, kontra hvor lenge man BØR vente. Her ble både 6, 7 og 8 år foreslått som max alder på tispa når hun hadde sitt første kull, hvilket ville vært helt fantastisk med tanke på kartlegging av sykdommer, men som jeg personlig syns blir for gammelt. Og i motsetning til den gjengse oppfatningen på sonen, så presenterer jeg altså mine personlige meninger, det er hverken sonenlov eller fasit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nei, man har et år på seg :P Eller, det er visst bedre å sette på dem for tidlig enn for sent da. Men siden jeg helst ikke vil ha valper på dem før 4 års alder, så blir det i praksis et år som er vinduet.... Sånn bort sett i fra at jeg ikke ville hatt noe problem med å ha første kullet på tispa i 6 års alder, opp til 7 tenker jeg hadde gått veldig greit på min rase, det tenker dyrlegen jeg spurte om det også :icon_redface:

Nå er det ingen akutt plan om å ha kull 1 på en 7 år gml. tispe. Men 6 år kan fort skje. Det kunne fort ha skjedd om Korthåren ikke tok seg nå i vår, da måtte hun ventet et år og rukket å bli 6 år. (nei, vi unngår å ha valper på høsten) Det kan fort skje om Strihåren jeg planlegger kull på til neste år ikke blir jaktpremiert til høsten (bikkja er god den, men litt verre for eier å henge med i skauen...) Da får man vel vente et år til, da blir hun 6. I så fall kommer det til å gå veldig fint, tenker jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min hund løp en gang i året og sto i en dag. Hun fikk 2 kull og 11 levende valper til tross for dette. Hun var 5 år på første kull og 7 år på andre. Hun ble parret da hun var 4 år, men hannen var steril viste det seg i ettertid. Så himla vanskelig er det ikke om man ønsker det, men det koster ofte litt ekstra.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...