Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Er det? Definer "svært få" for meg?

Jeg kaster en liten stein i glasshus nå, puddelen er ikke mer enn 2 år og skal forhåpentligvis pares i kveld, men ingen av mine andre tisper har løpt så sjeldent som f.eks Nora gjør (hver 10-11 mnd), de fleste tisper jeg kjenner til utenfor sonen tar seg på første eller andre paring, så er det virkelig så vanskelig å drive avl at man må pare de på første løpetid etter at de blir 2 år, for å være sikker på at de kan gå videre i avl?

Nora var 4 år da vi (oppdretteren og jeg) vurderte seriøst å ha kull på henne, og som jeg har nevnt en gang eller tre før, så ble hun allergisk sånn omtrent på den tiden. Hun kunne - om hun var paret like tidlig og ofte som det som ser ut som normalen er - ha rukket å ha 2 kull innen hun ble 4 år. Det er kjipt å ha oppdrettet en 10-12 valper (eller mer, i ditt tilfelle kanskje :P ) der mora blir allergisk. En belgerhannhund hadde 6-7 kull på halvannet år, før han fikk epilepsi. Det er ikke spesielt ålreit det heller. Så selv om man ikke er synsk, selv om man ikke kan vente i en evighet, så kan man ha det i bakhodet, og man trenger ikke å "bruke opp" hunder i avl mens de fortsatt er unge.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Det er nå bare tull, de fleste som vurderer avl på sine tisper burde slå det fra seg uansett, og det er ikke majoriteten av tisper, store eller små som løper så sjeldent som en gang i året. De aller fleste vil jeg påstå har rundt tre sjanser rundt 4 årsalderen til tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nora er ikke unik, det er tilfeller vi veit om der hunder som har blitt avlet på, har utviklet arvelige sykdommer etterpå, så det hadde strengt tatt ingenting med Nora å gjøre, utover det at hun var et eksempel. Beklager om det ble litt for abstrakt for deg.

Det store bildet av SONEN er vel at vi kjører på fordi vi er så ****** seriøse, alle sammen? Sånn utover det så trodde jeg at diskusjonen handlet om nettopp det - hvor lenge KAN man vente, kontra hvor lenge man BØR vente. Her ble både 6, 7 og 8 år foreslått som max alder på tispa når hun hadde sitt første kull, hvilket ville vært helt fantastisk med tanke på kartlegging av sykdommer, men som jeg personlig syns blir for gammelt. Og i motsetning til den gjengse oppfatningen på sonen, så presenterer jeg altså mine personlige meninger, det er hverken sonenlov eller fasit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nei, man har et år på seg :P Eller, det er visst bedre å sette på dem for tidlig enn for sent da. Men siden jeg helst ikke vil ha valper på dem før 4 års alder, så blir det i praksis et år som er vinduet.... Sånn bort sett i fra at jeg ikke ville hatt noe problem med å ha første kullet på tispa i 6 års alder, opp til 7 tenker jeg hadde gått veldig greit på min rase, det tenker dyrlegen jeg spurte om det også :icon_redface:

Nå er det ingen akutt plan om å ha kull 1 på en 7 år gml. tispe. Men 6 år kan fort skje. Det kunne fort ha skjedd om Korthåren ikke tok seg nå i vår, da måtte hun ventet et år og rukket å bli 6 år. (nei, vi unngår å ha valper på høsten) Det kan fort skje om Strihåren jeg planlegger kull på til neste år ikke blir jaktpremiert til høsten (bikkja er god den, men litt verre for eier å henge med i skauen...) Da får man vel vente et år til, da blir hun 6. I så fall kommer det til å gå veldig fint, tenker jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min hund løp en gang i året og sto i en dag. Hun fikk 2 kull og 11 levende valper til tross for dette. Hun var 5 år på første kull og 7 år på andre. Hun ble parret da hun var 4 år, men hannen var steril viste det seg i ettertid. Så himla vanskelig er det ikke om man ønsker det, men det koster ofte litt ekstra.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...