Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Recommended Posts

Skrevet

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

  • Like 3
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Skrevet (endret)

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Er det? Definer "svært få" for meg?

Jeg kaster en liten stein i glasshus nå, puddelen er ikke mer enn 2 år og skal forhåpentligvis pares i kveld, men ingen av mine andre tisper har løpt så sjeldent som f.eks Nora gjør (hver 10-11 mnd), de fleste tisper jeg kjenner til utenfor sonen tar seg på første eller andre paring, så er det virkelig så vanskelig å drive avl at man må pare de på første løpetid etter at de blir 2 år, for å være sikker på at de kan gå videre i avl?

Nora var 4 år da vi (oppdretteren og jeg) vurderte seriøst å ha kull på henne, og som jeg har nevnt en gang eller tre før, så ble hun allergisk sånn omtrent på den tiden. Hun kunne - om hun var paret like tidlig og ofte som det som ser ut som normalen er - ha rukket å ha 2 kull innen hun ble 4 år. Det er kjipt å ha oppdrettet en 10-12 valper (eller mer, i ditt tilfelle kanskje :P ) der mora blir allergisk. En belgerhannhund hadde 6-7 kull på halvannet år, før han fikk epilepsi. Det er ikke spesielt ålreit det heller. Så selv om man ikke er synsk, selv om man ikke kan vente i en evighet, så kan man ha det i bakhodet, og man trenger ikke å "bruke opp" hunder i avl mens de fortsatt er unge.

Endret av 2ne
Skrevet

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Det er nå bare tull, de fleste som vurderer avl på sine tisper burde slå det fra seg uansett, og det er ikke majoriteten av tisper, store eller små som løper så sjeldent som en gang i året. De aller fleste vil jeg påstå har rundt tre sjanser rundt 4 årsalderen til tispa.

Skrevet

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!!

  • Like 4
Skrevet

Jeg skjønner hva Siri prøver å formidle :thumbsup:

Jeg vet ikke hva jeg mener, alt kommer ann på situasjonen, tispa og hennes familie.

  • Like 1
Skrevet

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nora er ikke unik, det er tilfeller vi veit om der hunder som har blitt avlet på, har utviklet arvelige sykdommer etterpå, så det hadde strengt tatt ingenting med Nora å gjøre, utover det at hun var et eksempel. Beklager om det ble litt for abstrakt for deg.

Det store bildet av SONEN er vel at vi kjører på fordi vi er så ****** seriøse, alle sammen? Sånn utover det så trodde jeg at diskusjonen handlet om nettopp det - hvor lenge KAN man vente, kontra hvor lenge man BØR vente. Her ble både 6, 7 og 8 år foreslått som max alder på tispa når hun hadde sitt første kull, hvilket ville vært helt fantastisk med tanke på kartlegging av sykdommer, men som jeg personlig syns blir for gammelt. Og i motsetning til den gjengse oppfatningen på sonen, så presenterer jeg altså mine personlige meninger, det er hverken sonenlov eller fasit.

Skrevet

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nei, man har et år på seg :P Eller, det er visst bedre å sette på dem for tidlig enn for sent da. Men siden jeg helst ikke vil ha valper på dem før 4 års alder, så blir det i praksis et år som er vinduet.... Sånn bort sett i fra at jeg ikke ville hatt noe problem med å ha første kullet på tispa i 6 års alder, opp til 7 tenker jeg hadde gått veldig greit på min rase, det tenker dyrlegen jeg spurte om det også :icon_redface:

Nå er det ingen akutt plan om å ha kull 1 på en 7 år gml. tispe. Men 6 år kan fort skje. Det kunne fort ha skjedd om Korthåren ikke tok seg nå i vår, da måtte hun ventet et år og rukket å bli 6 år. (nei, vi unngår å ha valper på høsten) Det kan fort skje om Strihåren jeg planlegger kull på til neste år ikke blir jaktpremiert til høsten (bikkja er god den, men litt verre for eier å henge med i skauen...) Da får man vel vente et år til, da blir hun 6. I så fall kommer det til å gå veldig fint, tenker jeg :D

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Min hund løp en gang i året og sto i en dag. Hun fikk 2 kull og 11 levende valper til tross for dette. Hun var 5 år på første kull og 7 år på andre. Hun ble parret da hun var 4 år, men hannen var steril viste det seg i ettertid. Så himla vanskelig er det ikke om man ønsker det, men det koster ofte litt ekstra.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...