Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Er det? Definer "svært få" for meg?

Jeg kaster en liten stein i glasshus nå, puddelen er ikke mer enn 2 år og skal forhåpentligvis pares i kveld, men ingen av mine andre tisper har løpt så sjeldent som f.eks Nora gjør (hver 10-11 mnd), de fleste tisper jeg kjenner til utenfor sonen tar seg på første eller andre paring, så er det virkelig så vanskelig å drive avl at man må pare de på første løpetid etter at de blir 2 år, for å være sikker på at de kan gå videre i avl?

Nora var 4 år da vi (oppdretteren og jeg) vurderte seriøst å ha kull på henne, og som jeg har nevnt en gang eller tre før, så ble hun allergisk sånn omtrent på den tiden. Hun kunne - om hun var paret like tidlig og ofte som det som ser ut som normalen er - ha rukket å ha 2 kull innen hun ble 4 år. Det er kjipt å ha oppdrettet en 10-12 valper (eller mer, i ditt tilfelle kanskje :P ) der mora blir allergisk. En belgerhannhund hadde 6-7 kull på halvannet år, før han fikk epilepsi. Det er ikke spesielt ålreit det heller. Så selv om man ikke er synsk, selv om man ikke kan vente i en evighet, så kan man ha det i bakhodet, og man trenger ikke å "bruke opp" hunder i avl mens de fortsatt er unge.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Det er nå bare tull, de fleste som vurderer avl på sine tisper burde slå det fra seg uansett, og det er ikke majoriteten av tisper, store eller små som løper så sjeldent som en gang i året. De aller fleste vil jeg påstå har rundt tre sjanser rundt 4 årsalderen til tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nora er ikke unik, det er tilfeller vi veit om der hunder som har blitt avlet på, har utviklet arvelige sykdommer etterpå, så det hadde strengt tatt ingenting med Nora å gjøre, utover det at hun var et eksempel. Beklager om det ble litt for abstrakt for deg.

Det store bildet av SONEN er vel at vi kjører på fordi vi er så ****** seriøse, alle sammen? Sånn utover det så trodde jeg at diskusjonen handlet om nettopp det - hvor lenge KAN man vente, kontra hvor lenge man BØR vente. Her ble både 6, 7 og 8 år foreslått som max alder på tispa når hun hadde sitt første kull, hvilket ville vært helt fantastisk med tanke på kartlegging av sykdommer, men som jeg personlig syns blir for gammelt. Og i motsetning til den gjengse oppfatningen på sonen, så presenterer jeg altså mine personlige meninger, det er hverken sonenlov eller fasit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nei, man har et år på seg :P Eller, det er visst bedre å sette på dem for tidlig enn for sent da. Men siden jeg helst ikke vil ha valper på dem før 4 års alder, så blir det i praksis et år som er vinduet.... Sånn bort sett i fra at jeg ikke ville hatt noe problem med å ha første kullet på tispa i 6 års alder, opp til 7 tenker jeg hadde gått veldig greit på min rase, det tenker dyrlegen jeg spurte om det også :icon_redface:

Nå er det ingen akutt plan om å ha kull 1 på en 7 år gml. tispe. Men 6 år kan fort skje. Det kunne fort ha skjedd om Korthåren ikke tok seg nå i vår, da måtte hun ventet et år og rukket å bli 6 år. (nei, vi unngår å ha valper på høsten) Det kan fort skje om Strihåren jeg planlegger kull på til neste år ikke blir jaktpremiert til høsten (bikkja er god den, men litt verre for eier å henge med i skauen...) Da får man vel vente et år til, da blir hun 6. I så fall kommer det til å gå veldig fint, tenker jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min hund løp en gang i året og sto i en dag. Hun fikk 2 kull og 11 levende valper til tross for dette. Hun var 5 år på første kull og 7 år på andre. Hun ble parret da hun var 4 år, men hannen var steril viste det seg i ettertid. Så himla vanskelig er det ikke om man ønsker det, men det koster ofte litt ekstra.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...