Redd for hunder som bor i samme borettslag

[Melvins_mor]

Min 10 mnd gamle jack russell terrier ble nylig bitt av en hund (samme rase) som bor like ved oss.

Han fikk ingen store skader, men det var en ganske traumatisk opplevelse (for oss begge...)

I etterkant av denne episoden er han mer på vakt og har begynt å bjeffe inne når han hører forbipasserende ute. Han reagerer spesielt når hunden som bet han og den andre hunden eieren har er i nærheten. De er ganske høylytte så man hører godt at det er de som går forbi/leker utenfor. Jeg begynt å trene blikkkontakt med klikker (har trent sporadisk på dette tidligere) men øvelsen/godbitene frister ikke nok når han blir redd/oppmerksom på lyder ute.

Vi så de nettopp da vi gikk kveldstur. Da stoppet han opp, ble tydelig redd, klynket, knurret, småboffet litt og ville snu. Han knurrer ellers aldri og bjeffer veldig sjelden ute. Han har ingen negative erfaringer med andre hunder og frykten er koblet spesifikt til disse to.

Jeg prøvde å distrahere han med godbit (gjør ofte små lydighetsøvelser på tur) men den spyttet han bare ut. Han var alt for distrahert/redd. Så da lot jeg han snuse litt rundt på plenen like ved (med de ute av syne) og når de hadde gått videre satt jeg meg ned der de hadde lekt så han fikk snuse litt og fikk noen godbiter. Tanken var å koble lukten av de med noe positivt. Da jeg så de tidligere i uken gikk jeg "rundt de" med god avstand og ga godbiter for at han gikk pent, litt ut fra samme teori om positiv assosiasjon.

Men er dette egentlig riktig? Hva synes dere? For hva om jeg bare forsterker frykten hans? Samboer synes jeg bare skal unngå de/snu når jeg ser de ute, og det er forsåvidt greit. Men så skulle jeg jo gjerne fått avvent han den frykten slik at han ikke reagerer når de er utenfor leiligheten. Jeg synes det er veldig trist at han skal være utrygg i sitt eget hjem og nabolag. Og naboene vil sikkert ikke sette pris på en livredd hund som står og bjeffer når han er alene hjemme og hører lyder utenfra.

Er også redd for at frykten skal utvikle seg på sikt slik at han reagerer på flere hunder, eller i verste fall blir aggressiv selv. Foreløpig er han verdens greieste gutt!

Dette ble litt langt, men kort sagt hva gjør jeg med følgende?

1: Redd hund som bjeffer pga lyder utenfra.

2: Frykt for spesifikke hunder.

[Guest Jonna]

Stopper du opp når hunden begynner bjeffe/bli redd?

[Melvins_mor]

Ja, det første han gjør er å stoppe så da gjør jeg også det. Hva tenkte du på?

[Guest Jonna]

Men hva gjør du? Ved å stoppe med han og ikke bare fortsette gå og late som ikke noe så forsterker du fort redslenen.

[Gjest]

På 2) Spør de med spesifikk hund om dere kan møtes med den avstand som må til for å beholde ro. Gå side om side (med trygg avstand) for tur i bånd. De skal ikke få bjeffe, signalisere noe eller terrorisere hverandre i det hele tatt. Da er det mot sin hensikt, selvfølgelig. Derfor er det en forutsetning at de er lite reaktive til hverandre, slik at det ikke risikerer å bli motsatt effekt. Dersom hundene er bitre uvenner bare ved synet på hverandre, så er dette et muligens meget dårlig forslag

Viktig å bygge opp selvtillit og trygghet. Derfor synes jeg at dere tenker riktig allerede med å ikke presse på han situasjoner han ikke takler, men holder avstand slik at han beholder roen. Du er også allerede klar over at når han ikke tar godbitene, så er han for berørt av situasjonen. Det som jeg leser tydelig i innlegget er utfordringen med å skape stor nok avstand til å begynne å få inn trening med bedre assosiasjoner. Å dytte godbiter i en redd hund er ikke noe godt poeng, så da er det å gå rolig ut av situasjonen, enkel og greit. Mengdetrening med andre hunder/andre situasjoner for super mestring, det kan være en vei å gå dersom dere ønsker å bruke tid på det. Da er det lettere for han å generalisere det.

Ønsker dere lykke til videre med treningen

[Melvins_mor]

Men hva gjør du? Ved å stoppe med han og ikke bare fortsette gå og late som ikke noe så forsterker du fort redslenen.

Å bare fortsette å gå og late som ingenting hadde vært veldig unaturlig. Skulle jeg hatt han med meg forbi måtte jeg enten dratt eller båret han. Uansett hadde jeg ikke fått til en passering med positiv effekt, og han ville vært like stresset neste gang.

[Malamuten]

Fortsett å gå selv om han stopper, du kan godt gå i en bue utenom dem eller en annen vei, men gjør det som om det er det mest naturlige i hele verden, ikke stopp å nøl eller begynn å rot med masse annet, da forsterker du bare hans usikkerhet. Det er neppe så traumatisk som dere kanskje tror, og antagelig er du minst halvparten av problemet. (ikke for å være frekk eller noe, men det er ofte slik, små signaler fra eierne som hunden plukker opp), dessuten er han i rett alder nå får hormoner som går bananas og skaper sitt kaos, det går over Om du virkelig vil ha fart på sakene så kan du jo spørre de som eier den andre hunden om å gå en liten tur sammen, med hundene i bånd og de trenger ikke hilse.

[Melvins_mor]

På 2) Spør de med spesifikk hund om dere kan møtes med den avstand som må til for å beholde ro. Gå side om side (med trygg avstand) for tur i bånd. De skal ikke få bjeffe, signalisere noe eller terrorisere hverandre i det hele tatt. Da er det mot sin hensikt, selvfølgelig. Derfor er det en forutsetning at de er lite reaktive til hverandre, slik at det ikke risikerer å bli motsatt effekt. Dersom hundene er bitre uvenner bare ved synet på hverandre, så er dette et muligens meget dårlig forslag

Viktig å bygge opp selvtillit og trygghet. Derfor synes jeg at dere tenker riktig allerede med å ikke presse på han situasjoner han ikke takler, men holder avstand. Du er også allerede klar over at når han ikke tar godbitene, så er han for berørt av situasjonen. Det som jeg leser tydelig i innlegget er utfordringen med å skape stor nok avstand til å begynne å få inn trening med bedre assosiasjoner. Mengdetrening med andre hunder/andre situasjoner for super mestring, det kan være en vei å gå dersom dere ønsker å bruke tid på det. Da er det lettere for han å generalisere det.

Ønsker dere lykke til videre med treningen

Mengdetrening med andre hunder er absolutt aktuelt. Tenker å melde han på nytt hundekurs bl.a. og delta på åpen trening hvis Familiehunden fortsatt har det på Skullerud (noen som vet?)

Å gå tur med de aktuelle hundene er jeg skeptisk til. Jeg tror han er for redd til at det kunne fungert. Han skal ha ganske bra avstand for å være komfortabel, tror også han reagerer når han lukter de på avstand uten å se de. Han liker heller ikke bjeffing noe særlig og de er ganske "vokale".

[Malamuten]

Mengdetrening med andre hunder er absolutt aktuelt. Tenker å melde han på nytt hundekurs bl.a. og delta på åpen trening hvis Familiehunden fortsatt har det på Skullerud (noen som vet?)

Å gå tur med de aktuelle hundene er jeg skeptisk til. Jeg tror han er for redd til at det kunne fungert. Han skal ha ganske bra avstand for å være komfortabel, tror også han reagerer når han lukter de på avstand uten å se de. Han liker heller ikke bjeffing noe særlig og de er ganske "vokale".

Her er det nok du som er nærvøs, ikke hunden. For det første er det noe helt annet og gå sammen med enn å møte, jeg skal garantere deg at om det er noe usikkerhet der overhodet så er den vekke etter 100 m tur. Fordi hunden din opplever og være i nærheten av og sammen med uten at det skjer noe ubehagelig. De blir en flokk og et fellesskap. Hunder bruker kroppsspråk mye og selv uten og hilse så vil en liten tur sammen gi begge hundene mye bedre kjennskap til hverandre enn noen hilserunde ville ha gjort.

Om ikke du klarer å slappe av så få gubbe til å gå med hunden sammen med den andre hunden, uten hilsing, bare gå tur.

Å bare fortsette å gå og late som ingenting hadde vært veldig unaturlig. Skulle jeg hatt han med meg forbi måtte jeg enten dratt eller båret han. Uansett hadde jeg ikke fått til en passering med positiv effekt, og han ville vært like stresset neste gang.

Unaturlig for deg kanskje, men for hunden betyr det noe at du oppfører deg som normalt og at det ikke er noe å bekymre seg for, selv om han kanskje ikke er utelukkende "enig" de første gangene.

Det er fint å ville trene positivt, og det skal du fortsette med, men du må ikke se deg helt blind på at alt skal være bare godbiter, glede og etter boken, det er faktisk ikke gjennomførbart, og når du da havner i en slik situasjon gjør du mye mer skade med å dille med det (selv om det kanskje virker snillere fra ditt ståsted) fordi du bekrefter hundens usikkerhet enten du mener det eller ikke.. Slutt å tenk så mye, hunder er ikke så skjøre å den tenkinga fører ikke med seg noe godt.

Trene kan du gjøre når det passer slik, dvs når du har avstanden du trenger, når du har kontroll på omgivelsene og hunden faktisk er kontaktbar med godbiter eller andre ting, når det ikke skjer så må du bare gjøre det beste utav det, og det er enkelt og greit og komme seg gjennom det uten å gjøre noen sak utav det.

Edit: Og for hundens del, slutt å vær så overbeskyttende, det hjelper på ingen måte hunden. Du skal selvfølgelig ta vare på den å sørge for at den er trygg, men den trenger faktisk å utfordre seg litt, også på ting som ikke er bare kult. Å det er nettopp det hunden ikke synes er kult den trenger å oppleve å forstå at det går bra. Det er "bare" en hund, og nei, jeg mener ikke med det at de ikke har følelser eller at man ikke skal være snille med dem, men det er en hund, ikke et menneske, de tenker og fungerer delvis ulikt, så start heller å behandle han som en hund enn en skadet liten fugleunge eller noe. Ingen har godt av at man syr puter under armene på de og pakker de inn i bobleplast, da blir det bare verre. Han klarer dette, og det klarer nok du også.

[Melvins_mor]

Fortsett å gå selv om han stopper, du kan godt gå i en bue utenom dem eller en annen vei, men gjør det som om det er det mest naturlige i hele verden, ikke stopp å nøl eller begynn å rot med masse annet, da forsterker du bare hans usikkerhet. Det er neppe så traumatisk som dere kanskje tror, og antagelig er du minst halvparten av problemet. (ikke for å være frekk eller noe, men det er ofte slik, små signaler fra eierne som hunden plukker opp), dessuten er han i rett alder nå får hormoner som går bananas og skaper sitt kaos, det går over Om du virkelig vil ha fart på sakene så kan du jo spørre de som eier den andre hunden om å gå en liten tur sammen, med hundene i bånd og de trenger ikke hilse.

Å gå i bue eller diskre velge en annen vei kan jeg godt gjøre. Det er en ganske grei metode Det løser ikke problemet 100%, men det gjør det vel heller ikke verre...

Prøver å være obs på egne signaler, men har selvsagt ikke kontroll over pulsen...

Skal tenke litt til på det med tur (ble foreslått av damen som ofte lufter de), men er som sagt skeptisk... De er viltre og vokale, kan jo hende det går greit når man går men...Vil for all del ikke forverre situasjonen, eller risikere at den gjentar seg. Og en ting er å kontrollere signalene jeg sender når vi ser de passere ute, men det kan bli verre på en lengre tur.

[Malamuten]

Å gå i bue eller diskre velge en kommer vei kan jeg godt gjøre. Det er en ganske grei metode Det løser ikke problemet 100%, men det gjør det vel heller ikke verre...

Prøver å være obs på egne signaler, men har selvsagt ikke kontroll over pulsen...

Skal tenke litt til på det med tur (ble foreslått av damen som ofte lufter de), men er som sagt skeptisk... De er viltre og vokale, kan jo hende det går greit når man går men...Vil for all del ikke forverre situasjonen, eller risikere at den gjentar seg. Og en ting er å kontrollere signalene jeg sender når vi ser de passere ute, men det kan bli verre på en lengre tur. Ser for meg at jeg kan sende ut en del stresssignaler.

Få noen andre til og ta hunden den første turen (du kan godt være med å se at det går bra), det går garantert bra.

Helt seriøst. Hvilken skade ser du for deg at du eller hunden din skal ta av at dere oppholder dere rundt og går sammen med vokale hunder? Det er jo perfekt trening, så lenge det foregår i bånd og kontrollert. Du kan ikke kontrollere omgivelsene, og vokale hunder eller hunder med andre uvaner/dårlige signaler vil finnes og hunder er ikke så skjøre. Viss hunden din virkelig er så skjør så har du fått en usedvanlig dårlig hund som uansett hva du gjør kommer til og ha et stressende og usikkert liv i vente. Men jeg tviler på at det er slik, for bare på det lille du har skrevet så langt så kommer det ganske tydelig frem at det er du som er usikker, ikke hunden. og hvorfor skulle du bli stresset av å gå tur med andre hunder? Din er i bånd, de andre er i bånd, hva er det å stresse med?

[Melvins_mor]

Her er det nok du som er nærvøs, ikke hunden. For det første er det noe helt annet og gå sammen med enn å møte, jeg skal garantere deg at om det er noe usikkerhet der overhodet så er den vekke etter 100 m tur. Fordi hunden din opplever og være i nærheten av og sammen med uten at det skjer noe ubehagelig. De blir en flokk og et fellesskap. Hunder bruker kroppsspråk mye og selv uten og hilse så vil en liten tur sammen gi begge hundene mye bedre kjennskap til hverandre enn noen hilserunde ville ha gjort.

Om ikke du klarer å slappe av så få gubbe til å gå med hunden sammen med den andre hunden, uten hilsing, bare gå tur.

Unaturlig for deg kanskje, men for hunden betyr det noe at du oppfører deg som normalt og at det ikke er noe å bekymre seg for, selv om han kanskje ikke er utelukkende "enig" de første gangene.

Det er fint å ville trene positivt, og det skal du fortsette med, men du må ikke se deg helt blind på at alt skal være bare godbiter, glede og etter boken, det er faktisk ikke gjennomførbart, og når du da havner i en slik situasjon gjør du mye mer skade med å dille med det (selv om det kanskje virker snillere fra ditt ståsted) fordi du bekrefter hundens usikkerhet enten du mener det eller ikke.. Slutt å tenk så mye, hunder er ikke så skjøre å den tenkinga fører ikke med seg noe godt.

Trene kan du gjøre når det passer slik, dvs når du har avstanden du trenger, når du har kontroll på omgivelsene og hunden faktisk er kontaktbar med godbiter eller andre ting, når det ikke skjer så må du bare gjøre det beste utav det, og det er enkelt og greit og komme seg gjennom det uten å gjøre noen sak utav det.

Edit: Og for hundens del, slutt å vær så overbeskyttende, det hjelper på ingen måte hunden. Du skal selvfølgelig ta vare på den å sørge for at den er trygg, men den trenger faktisk å utfordre seg litt, også på ting som ikke er bare kult. Å det er nettopp det hunden ikke synes er kult den trenger å oppleve å forstå at det går bra. Det er "bare" en hund, og nei, jeg mener ikke med det at de ikke har følelser eller at man ikke skal være snille med dem, men det er en hund, ikke et menneske, de tenker og fungerer delvis ulikt, så start heller å behandle han som en hund enn en skadet liten fugleunge eller noe. Ingen har godt av at man syr puter under armene på de og pakker de inn i bobleplast, da blir det bare verre. Han klarer dette, og det klarer nok du også.

Jeg føler du tillegger meg en del egenskaper/meninger som ikke stemmer med realiteten.

Jeg var ikke spesielt nervøs iste, men jeg skal innrømme at jeg var litt usikker et øyeblikk angående hvordan jeg skulle handle. Jeg er absolutt like kababel som "gubben" og er ikke interressert i å overbeskytte hunden min eller pakke han inn i bobleplast.

Jeg vil derimot ta tak i et problem før det utarter seg og høre andres meninger om gode metoder. For det finnes mange metoder og få fasitsvar her i verden Jeg er sjelden skråsikker på noe og mener det er en god egenskap. Tar man ikke som regel feil de gangene man er det?

Det er forøvrig ikke noe unaturlig i at jeg stopper på tur, det gjør jeg hele tiden Om jeg hadde dratt han bortover asfalten derimot hadde han nok reagert på at jeg oppførte meg unormalt.

Jeg tar til meg tipset ditt og de gode argumentene for å gå tur sammen. Og vurderer dette opp mot mitt inntrykk av situasjonen og de aktuelle hundene.

[Melvins_mor]

Få noen andre til og ta hunden den første turen (du kan godt være med å se at det går bra), det går garantert bra.

Helt seriøst. Hvilken skade ser du for deg at du eller hunden din skal ta av at dere oppholder dere rundt og går sammen med vokale hunder? Det er jo perfekt trening, så lenge det foregår i bånd og kontrollert. Du kan ikke kontrollere omgivelsene, og vokale hunder eller hunder med andre uvaner/dårlige signaler vil finnes og hunder er ikke så skjøre. Viss hunden din virkelig er så skjør så har du fått en usedvanlig dårlig hund som uansett hva du gjør kommer til og ha et stressende og usikkert liv i vente. Men jeg tviler på at det er slik, for bare på det lille du har skrevet så langt så kommer det ganske tydelig frem at det er du som er usikker, ikke hunden. og hvorfor skulle du bli stresset av å gå tur med andre hunder? Din er i bånd, de andre er i bånd, hva er det å stresse med?

Wow, du er veldig rask med å dømme. Og lite diplomatisk. Jeg har vært veldig heldig med hunden jeg har fått, og du kjenner ikke han, meg eller de andre hundene. Du var ikke tilstede og vet bare det du tolker ut fra hva jeg har skrevet her (på diplomatisk vis med få detaljer).

[Gjest]

Jeg synes forslaget du kom med angående passeringskurs høres ut som midt i blinken for dere. Der får du lært deg ulike teknikker til å mestre situasjoner bedre, og du blir sikrere i det du gjør. En instruktør som observerer dere, kan veilede dere mer korrekt. Jeg vet ikke om Familiehunden holder kurs på Skullerud (slik du spurte om), men se www.familiehunden.no der er det kontaktinformasjon. De kan sikkert gi deg tips til andre gode kursarrangører hvis de ikke har kurs i nærheten av der du bor.

[Melvins_mor]

Jeg synes forslaget du kom med angående passeringskurs høres ut som midt i blinken for dere. Der får du lært deg ulike teknikker til å mestre situasjoner bedre, og du blir sikrere i det du gjør. En instruktør som observerer dere, kan veilede dere mer korrekt. Jeg vet ikke om Familiehunden holder kurs på Skullerud (slik du spurte om), men se www.familiehunden.no der er det kontaktinformasjon. De kan sikkert gi deg tips til andre gode kursarrangører hvis de ikke har kurs i nærheten av der du bor.

Joda, de har passeringskurs og andre kurs (riktig nok ikke akkurat nå). Vi skal nok melde oss på flere ulike kurs etter hvert, sosialiseringen/frileken etterpå er største motivasjon. Det jeg lurer på hva om de fortsatt har den åpne fellestreningen hvor alle tidligere elever kan komme på torsdager? For det står det ikke noe om på nettsiden eller facebooksiden så vidt jeg kan se.

[Melvins_mor]

Egentlig føler jeg bjeffingen inne er den store utfordringen. Vi bor i blokk og uansett så vil jeg jo ikke at han skal stå å bjeffe når han hører lyder. Og da spesielt når han hører de hundene bjeffe rett utenfor.

[Gjest]

Det jeg lurer på hva om de fortsatt har den åpne fellestreningen hvor alle tidligere elever kan komme på torsdager? For det står det ikke noe om på nettsiden eller facebooksiden så vidt jeg kan se.

Derfor jeg skreiv at det var kontaktinformasjon der i linken, for der får du sikkert best svar på det

Angående bjeffinga inne, så synes jeg boka (egentlig mer et hefte) "Bjeffing - språket som høres" er grei. Kanskje du har et bibliotek eller en bekjent som har den? Tror ikke den er så dyr heller..

Bjeffing er veldig selvforsterkende, og du gjør smart i å ta tak i det tidligst mulig.

[Melvins_mor]

Skal sende melding til hundetreneren

Takk for tips! Skal sjekke ut heftet.

[Tabris]

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg har også en usikker hund som har lett for og bjeffe på andre hunder. Senest på onsdag gikk vi båndtur med en annen hannhund Ozu aldri hadde truffet før, som hadde et rolig og åpent språk og som oppførte seg fint. Ozu bjeffet mot ham, samtidig som han var nysgjerrig. Vi bare fortsatte og gå, som det anbefales her, og usikkerheten hans ga seg ikke etter 100 meter.

Hunder er forskjellige. Ikke alt og alle lar seg løse så enkelt. Jeg synes det er litt urettferdig og nærmest insinuere at dette er eiers feil fordi han/hun har feil kroppspråk, diller og lager et problem. For noen hunder så ER dette et problem, og da kan eier være stødigheten selv uten at det hjelper det spøtt. Slike råd vil da bare gjøre eier mer usikker på seg selv som hundeier for hvis hunden fortsetter og utagere så må det jo være fordi eier diller og er usikker. Det er ikke alltid tilfellet (dog sier jeg heller ikke at det aldri er tilfellet).

Han kan også bjeffe mot folk noen ganger, fordi han er usikker. Jeg var også ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre i slike situasjoner, for jeg var redd for at godbit da ville forsterke bjeffingen og reaksjonen. Jeg snakket med min instruktør om dette, og hun sa at jeg burde gi en kontaktlyd der og da for og bryte ham ut av bjeffingen, og så - viktig! - fortsette og trene (kindereggmetoden) til han hadde satt seg og roet seg. Da fortsetter treningen og godbitene så lenge at den ene godbiten han fikk av kontaktlyden trolig ikke er den som fester seg.

Dette går ikke når hunden har blokkert, selvsagt, spørsmålet er om du kan klare og nå inn til ham før han blokkerer? Jeg er enig i at hvis han først har blokkert, så er det bare og ta ham med seg og gå - da vil nok lite du gjør hjelpe noe. (Min metode for brannslukking hvis jeg ser det ikke er rom/tid/mulighet for å trene passering er og rett og slett jogge forbi de andre hundene, da blir møtesituasjonen kortest mulig).

Jeg har hatt god nytte av passeringskurs og videre trening med kindereggmetoden. Men nå utagerte min på hunder generelt på tur, ikke bare på noen spesifikke.

[yurij]

Du kan ikke begynne å gå tur sammen med disse to hundene da? Alle i bånd,ingen kontakt,bare gå tur. Så får de kanskje litt annen forventning til hverandre?

[Malamuten]

Wow, du er veldig rask med å dømme. Og lite diplomatisk. Jeg har vært veldig heldig med hunden jeg har fått, og du kjenner ikke han, meg eller de andre hundene. Du var ikke tilstede og vet bare det du tolker ut fra hva jeg har skrevet her (på diplomatisk vis med få detaljer).

Jeg mener ingenting galt med det jeg skriver, tvert imot er det et klassisk problem at eieren skaper situasjoner som egentlig ikke er en situasjon, det er nok tilfellet 90% av gangene. Det har ikke noe med dømming og gjøre, det er slik det er, hunder er ikke så vanskelige, men ting må læres. Jeg vet at jeg påvirker hunden min negativt i flere situasjoner, hva er merkelig med det? Hun plukker opp små ting som jeg omtrent ikke merker en gang og når man først har begynt så er det vanskelig og komme utav det fordi det gjerne blir en negativ spiral, jeg gir noen signaler, hunden reagerer - neste gang, jeg tenker at hunden reagerer, mine signaler blir kanskje større en sist fordi jeg nå i tillegg har en forventning/bekreftelse på at denne situasjonen er et problem, hunden reagerer igjen, kanskje verre. osv.

Det er heller ikke hverken unaturlig eller uvanlig og ville passe på hundene våre, og det gjør hverken deg, meg eller andre til dårlige mennesker eller hundeeiere, men det er faktisk ikke alltid at det som faller seg naturlig er det beste, fordi vi er forskjellige. Og det er det jeg mener med unaturlig for deg er ikke det samme som unaturlig for hunden, og da mener jeg ikke at du oppfører deg på en måte som er unaturlig for deg, jeg mener at du (kanskje) oppfører deg på en måte som blir unaturlig for hunden og dermed forsterker/bekrefter usikkerhet i en gitt situasjon.

Jeg mener heller ikke at du er mindre kompetent enn gubben, du sier selv at du tror at du ville blitt stresset i en setting med den andre hunden, det er et bra og ærlig svar, og det er fullstendig lov, det er derimot ikke lurt og trene hund når man føler seg slik selv og dermed kan det være veldig fordelaktig og ta med gubben eller noen andre som er mer avslappet i den situasjonen til å ta hunden til du slapper mer av. Det er ikke personlig eller manglende kunnskap, det er smart hundetrening

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg har også en usikker hund som har lett for og bjeffe på andre hunder. Senest på onsdag gikk vi båndtur med en annen hannhund Ozu aldri hadde truffet før, som hadde et rolig og åpent språk og som oppførte seg fint. Ozu bjeffet mot ham, samtidig som han var nysgjerrig. Vi bare fortsatte og gå, som det anbefales her, og usikkerheten hans ga seg ikke etter 100 meter.

100m var en metafor, det finnes ingen fasit enn så lenge hunder er forskjellige, men det som er sikkert er at det vil bli bedre og det ganske raskt også når hunden får observere på avstand og oppleve at det ikke skjer noe skummelt. Og at det ikke er en skummel situasjon eller noe man må skjerme hunden for. Og satt i perspektiv så er det vell mye verre at denne hunden skal gå å være litt redd/usikker hele tiden i sitt eget hjem og utenfor enn å bare ta tak i problemet ved roten og løse det. Hunder er ganske like mennesker på et punkt og det er at små/ingen problemer kan bli mye større enn nødvendig om de får ligge å ulme over tid.

[Tabris]

Jeg er helt enig i at man bør ta problemet ved roten og løse det. Jeg er bare uenig i at det alltid er så enkelt som å "slutte og dille og vær trygg og rolig", så løser det meste seg. Alle hunder er ikke så enkle.

Jeg skulle også ønske at sonen sluttet og omtale alle metoder som ikke bare går ut på "vær rolig og fortell hunden at dette kan den drite i" som "dilling":

[Malamuten]

Jeg er helt enig i at man bør ta problemet ved roten og løse det. Jeg er bare uenig i at det alltid er så enkelt som å "slutte og dille og vær trygg og rolig", så løser det meste seg. Alle hunder er ikke så enkle.

Jeg skulle også ønske at sonen sluttet og omtale alle metoder som ikke bare går ut på "vær rolig og fortell hunden at dette kan den drite i" som "dilling":

Det har jeg ikke nevnt noen plass vell. Derimot har jeg sagt at det er fint å trene positivt, jeg gjør stort sett det selv også, men man kontrollerer ikke omgivelsene (dessverre) og når man først står i en situasjon hvor hunden blokkerer, ikke vil ha godbiter osv, da er det ikke så mye annet man kan gjøre. Og da gjør det minst "skade" å late som situasjonen ikke er skummel. Nei, det blir ikke nødvendigvis en veldig positiv opplevelse, men den blir ikke voldsom negativ heller om man takler den riktig, og om ikke annet så bekrefter man ikke at dette er en skummel situasjon. Fordi man blir ikke stresset/nølende og man blir ikke sint/irritert. Bare rolig, bestemt og trygg, og kommer seg igjennom det.

Edit: Og i en slik situasjon så trenger man ikke korrigere hunden, tvert imot, bare ignorere og fortsette til man er ute av det.

[Tabris]

Det har jeg ikke nevnt noen plass vell. Derimot har jeg sagt at det er fint å trene positivt, jeg gjør stort sett det selv også, men man kontrollerer ikke omgivelsene (dessverre) og når man først står i en situasjon hvor hunden blokkerer, ikke vil ha godbiter osv, da er det ikke så mye annet man kan gjøre. Og da gjør det minst "skade" å late som situasjonen ikke er skummel. Nei, det blir ikke nødvendigvis en veldig positiv opplevelse, men den blir ikke voldsom negativ heller om man takler den riktig, og om ikke annet så bekrefter man ikke at dette er en skummel situasjon. Fordi man blir ikke stresset/nølende og man blir ikke sint/irritert. Bare rolig, bestemt og trygg.

Helt enig i dette, det nevnte jeg også i første posten min. Har hunden først blokkert, så er det brannslukking som gjelder.

[ingvildoline]

Helt enig i dette, det nevnte jeg også i første posten min. Har hunden først blokkert, så er det brannslukking som gjelder.

Beklager om dette blir OT: hva betyr brannslukking?