Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er enig med @2ne jeg. Og jeg har også to sånne. En gretten gubbe som vil ligge alene og brummer når yngstemann (eller kattene) kommer og legger seg inntil. Det ligger ikke noe alvor i det, og heller ikke forsvar av plassen, han er bare gretten gubbe som vil ligge alene. Og så har jeg en sosial unghund som gjerne vil ligge nær og pjuske på hverandre. Heldigvis er yngstemann en smarting, for han har skjønt at knurringa slutter om han bare ligger helt stille, selv om det er inntil. Og at ørevask er en kontaksform som godtas (den har sosial intelligens den yngste der :P ). Jeg ville kasta ned dem begge to jeg, hvis yngste ypper mer enn å bare ville ligge nær, og eldste gjør mer enn ett halvsløvt knurr for å vise misnøye. Oppfører de seg ikke mister de godet.

Høres ut som mine to :lol:

Jeg kjefter på de begge stort sett.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går Det går bra til tider, koselig å se.

Begge må få seng!

Jeg for min del synes at man skal respektere at hunder er forskjellige, jeg. Noen liker og ligge tett inntil hverandre, noen vil ha mer luft. Jeg synes ikke noen er dumme, teite, kørka, dramaqueens, v

Posted Images

Skrevet

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Skrevet

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Ville du gjort det samme om hunden din reagerte sånn på deg eller noe annet menneske?

Skrevet

Ville du gjort det samme om hunden din reagerte sånn på deg eller noe annet menneske?

Vis jeg setter meg oppå den eller ligger å sparker på den når den sover, ja. Vis jeg bare nærmer meg sofaen, nei. Så spørs det på hva den gjør, om den bare "surmuler" litt helt uten alvor, bare for å vise sin missnøye med å bli vekt så får den beskjed om å kutte ut, noe mer enn det gå¨ned. Men det er jo ikke noe annet enn jeg har sagt i denne situasjonen mellom hundene heller. Det er forskjell på å "passe på" senga å nekte andre adgang å det å ikke ønske at noen ligger å ruller oppå seg (uansett hva intensjonen med det er). Førstnevnte kvalifiserer til å gå ned selv å ligge på gulvet, sistnevnte kvalifiserer den som ruller oppå til å gå ned eller bli henvist til "sin" side av senga. På samme måte som at jeg ikke lar hunder ligge å vokte på bein eller leker de ikke "bruker", bare for å passe på, mot at den andre heller ikke får gå å åle/smiske seg innpå den som ligger å spiser bein/leker med leke.

Ressursforsvar, nei. Være ifred, ja.

Skrevet

Vis jeg setter meg oppå den eller ligger å sparker på den når den sover, ja. Vis jeg bare nærmer meg sofaen, nei. Så spørs det på hva den gjør, om den bare "surmuler" litt helt uten alvor, bare for å vise sin missnøye med å bli vekt så får den beskjed om å kutte ut, noe mer enn det gå¨ned. Men det er jo ikke noe annet enn jeg har sagt i denne situasjonen mellom hundene heller. Det er forskjell på å "passe på" senga å nekte andre adgang å det å ikke ønske at noen ligger å ruller oppå seg (uansett hva intensjonen med det er). Førstnevnte kvalifiserer til å gå ned selv å ligge på gulvet, sistnevnte kvalifiserer den som ruller oppå til å gå ned eller bli henvist til "sin" side av senga. På samme måte som at jeg ikke lar hunder ligge å vokte på bein eller leker de ikke "bruker", bare for å passe på, mot at den andre heller ikke får gå å åle/smiske seg innpå den som ligger å spiser bein/leker med leke.

Ressursforsvar, nei. Være ifred, ja.

Så hvis hunden din ligger i sofaen, du setter deg ved siden av den og den knurrer, så flytter du deg fordi du respekterer at den ønsker å ligge alene?

Skrevet

Så hvis hunden din ligger i sofaen, du setter deg ved siden av den og den knurrer, så flytter du deg fordi du respekterer at den ønsker å ligge alene?

Nei, så lenge det er plass i sofaen så lar jeg vær å sitte oppå den, klin oppi den eller delje den i hodet. Jeg lar den ligge i fred. Knurrer den så får den beskjed om å kutte ut å surmule (så lenge det ikke er noe alvor/agresjon i det). Er det ikke plass til 2 i sofaen så får hunden beskjed om å gå ned om den ikke liker/tåler/whatever at jeg sitter oppi den, fordi det er min sofa, og jeg kan be hunden gå ned uten å smiske eller plage den(i motsetning til en annen hund). Hadde det derimot stått mellom 2 hunder og en sofa/seng/stol, med kun plass til en, så får den som er der først ligge, er det en seng med plass til flere (som i dette tilfelle) så får begge ligge om de klarer og ligge sammen. Viss de ikke kan ligge sammen til tross for plass til to så får den som lager problemet gå ned/få beskjed om å ligge ordentlig, i min verden er det Nitro om/når/de gangene han ikke slipper mynte opp i sengen, og Mynte de gangene hun ikke kan ligge på "sin" plass, men må ligge inntill/oppå/smiske/bølle med Nitro, til tross for at han ikke ønsker spooning eller boksing i ansiktet. (sånn for å bruke Djerve sitt eksempel) Regner med begge de to kan oppstå, derfor hadde jeg ikke kategorisk sagt ifra til samme hund hver gang det var noe, men sagt ifra til den som skaper problemet fra gang til gang. Og for min del er ikke problemet at en hund ikke vil ha en hund oppå seg, så lenge Nitro slipper Mynte opp i sengen, på den delen som er ledig så er det i mine øyne Mynte som er problemet om hun da velger å gå bort til Nitro å "plage" han, selv om han sier nei, og uavhengig av hennes intensjoner. Dersom Nitro, i en annen setting ikke slipper Mynte opp i senga eller gjør seg til for at hun er i andre enden, uten å faktisk plage han med nærkontakt, da er det i den settingen Nitro som er problemet, og jeg hadde adressert det deretter.

Skrevet

Nei, så lenge det er plass i sofaen så lar jeg vær å sitte oppå den, klin oppi den eller delje den i hodet. Jeg lar den ligge i fred. Knurrer den så får den beskjed om å kutte ut å surmule (så lenge det ikke er noe alvor/agresjon i det). Er det ikke plass til 2 i sofaen så får hunden beskjed om å gå ned om den ikke liker/tåler/whatever at jeg sitter oppi den, fordi det er min sofa, og jeg kan be hunden gå ned uten å smiske eller plage den(i motsetning til en annen hund). Hadde det derimot stått mellom 2 hunder og en sofa/seng/stol, med kun plass til en, så får den som er der først ligge, er det en seng med plass til flere (som i dette tilfelle) så får begge ligge om de klarer og ligge sammen. Viss de ikke kan ligge sammen til tross for plass til to så får den som lager problemet gå ned/få beskjed om å ligge ordentlig, i min verden er det Nitro om/når/de gangene han ikke slipper mynte opp i sengen, og Mynte de gangene hun ikke kan ligge på "sin" plass, men må ligge inntill/oppå/smiske/bølle med Nitro, til tross for at han ikke ønsker spooning eller boksing i ansiktet. (sånn for å bruke Djerve sitt eksempel) Regner med begge de to kan oppstå, derfor hadde jeg ikke kategorisk sagt ifra til samme hund hver gang det var noe, men sagt ifra til den som skaper problemet fra gang til gang. Og for min del er ikke problemet at en hund ikke vil ha en hund oppå seg, så lenge Nitro slipper Mynte opp i sengen, på den delen som er ledig så er det i mine øyne Mynte som er problemet om hun da velger å gå bort til Nitro å "plage" han, selv om han sier nei, og uavhengig av hennes intensjoner. Dersom Nitro, i en annen setting ikke slipper Mynte opp i senga eller gjør seg til for at hun er i andre enden, uten å faktisk plage han med nærkontakt, da er det i den settingen Nitro som er problemet, og jeg hadde adressert det deretter.

Vel, det du svarer her er vel et hakk mer nyansert enn det jeg siterte først:

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Vi er vel alle enige om at hunder skal respekteres, men det jeg reagerte på i første omgang var fremstillingen av Mynte som eneste grunn til problemet. De får i det minste dele likt på det, hun er ikke noe mer bølle enn han er en sær grinebiter.

Mine hunder får bare lære seg å dele forøvrig. Blir det mugging, får de beskjed om å gå. Det er jeg som bestemmer hvem som får være i møbler her.

Skrevet

Vel, det du svarer her er vel et hakk mer nyansert enn det jeg siterte først:

Vi er vel alle enige om at hunder skal respekteres, men det jeg reagerte på i første omgang var fremstillingen av Mynte som eneste grunn til problemet. De får i det minste dele likt på det, hun er ikke noe mer bølle enn han er en sær grinebiter.

Mine hunder får bare lære seg å dele forøvrig. Blir det mugging, får de beskjed om å gå. Det er jeg som bestemmer hvem som får være i møbler her.

Jeg tror jeg presiserte i alle svar utenom ett (sitatet om Mynte) at den som "bøller" (altså den som er problemet i en gitt situasjon) er den jeg ville adressert. Og i det ene svaret jeg ikke gjorde det, som var et konkret svar på at jeg ikke tror Mynte er "slem" _når/om_ hun er problemet, ikke at hun er problemet hver gang. Hunder er hunder. At en hund har en uvane betyr ikke at den er skyld i alt som skjer, derav mitt svar om at jeg tiltaler den som er problemet i hver enkelt situasjon. Evt begge/fjerner underliggende årsak om problemet ikke løser seg :)

Jeg synes forøvrig det er merkelig at noen mener bastant at Nitro er problemet hver gang, ikke fordi det er umulig, men fordi det ikke fremstår slik ut i fra det djerve skriver, med mindre man selvfølgelig mener at det er et problem at hunder vil ha fred og ro. Det fremstår heller ikke som Mynte er skyldig hver gang, så hvor det kommer fra forstår jeg ikke. Så mitt svar er fortsatt, adresser den som "bøller" eller fjern hele problemet (senga). (evt tredje alternativ, om det funker og er aktuelt, del opp senga i to deler slik at klenging ikke er et alternativ.)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...