Gå til innhold
Hundesonen.no

Er din havanais alene hjemme?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Så hva gjelder for havanais egentlig?er det bare personlige ønsker fra oppdretter eller er seperasjonsangst et raseproblem? Hvis det er et raseproblem, blir dette tatt tak i eller er det akseptert innen rasen at de har seperasjonsangst? Leser så mye forskjellig vet liksom ikke hva jeg skal tro.... vil egentlig ikke ha en rase der det er akseptert og blir avlet på dyr med seperasjonsangst...vil gjerne ha et litt bedre utgangspunk selv om seperasjonsangst er individuelt.... synes bare at spesielt med havanais så er dette så vanlig...

Likevel så er jo havanais en veldig populær rase, så man skulle jo tro at store deler av havanais eiere jobber vanlig arbeidstid og at et fåtall av disse har lov å ta med hunden på jobb.....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi klatrer en hel masse, det er der de fleste raser med korte bein faller gjennom. Normale turer er selvsagt helt urpoblematisk, men vi liker nå disse klatreturene. :) (Og jeg vil helst slippe å løpe etter noe som helst gjennom skogen. :teehe: )

Nå tror jeg du undervurderer kortbente raser litt ;) Min jrt ( av den mest kortbente typen) , fikk seg langt lettere frem i særdeles kupert terreng enn min langbente groenendael :)

Jeg ser ingen fysiske egenskaper hos en Shiba som ikke Jonas kunne tangert eller tilmed toppet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Jeg har som sagt aldri møtt en havanais med seperasjonsangst, ikke hørt om noen heller, så jeg skjønner ikke helt at det skal være så utbredt. Det eneste jeg har hørt om dette er at det står over alt på internett at de "ikke fortjener å være hjemme alene en hel arbeidsdag". Om det er en penere måte å skrive at de har seperasjonsangst på det vet jeg jo ikke, men hadde majoriteteten av havanaiser i Norge hatt så kraftig seperasjonsangst at de aldri kan være alene så hadde man vel hørt om det tenker jeg?

Jeg er ikke uenig med deg ang dette med å unnskylde brister. Det var derfor jeg skriver til TS at hun burde ta kontakt med flere oppdrettere (og eiere) for å spørre og grave om hvordan de stiller seg til alene-hjemme problematikk og danne seg et bilde ut i fra det. Det finnes en facebookside som heter Norsk bichon havanais klubb - der kan du jo spørre om det samme som her @Trixi ? :) Mange havanaiseiere og oppdrettere der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har sett enkelte Havanais med korte bein, men de fleste har jo helt normal benlengde, og enkelte er også langbeinte? Selvom sistnevnte nok ikke er helt innenfor standarden.

Jeg (tror) selskapshundene generelt er mer disponert for å utvikle seperasjonsangst enn andre raser, men aldri hørt at Havanais eller andre Bichons skal være noe verre enn de andre. Og jeg snakket selv ikke om sep.angst her selv, fordi det har jeg aldri måttet ha tatt stilling til heldigvis, og som sagt kan ikke en hund med dette bare være en halv/kvart arb.dag alene hver dag heller, er jo ikke sånn det fungerer.

Så de som ikke selger til noen som har full jobb, men til de med lavere prosent, tar jo ikke utgangspunkt i sep.angst hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du gjerne vil ha havanais så hadde jeg sjekket rundt og funnet en oppdretter som syntes det er helt greit at hundeeier har jobb.

Kjenner ikke til hva denne oppdretteren har gitt av valper emn veta t hun jobber og har to barn  så du kan jo sjekke den opp http://www.dolcehavana.no/index.php

takk for tips :)

har faktisk vært å snoket litt på hjemmesiden hennes før siden jeg bevisst leter etter oppdrettere som har egne barn,slik at valpene vokser opp med barnelyder rundt seg :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt havanais :) Gikk forsiktig fram i alene-treningen, tok det gradvis, og filmet underveis slik at jeg visste at jeg hadde suksess hele veien. Men han klarte maks 5 timer alene hjemme. Var som om det var en magisk grense for ham. 4 timer gikk helt fint, han slappet greit av, men lå alltid ved døren. Men det var alt vi trengte, da kunne vi få trent, dratt og handlet, vært på cafe o.l, men var vi borte i 5 timer så tisset han på seg av glede når vi kom hjem, og naboen som vi hadde alliert oss med, kunne fortelle at han hadde bjeffet de siste 10 minuttene før vi kom. Det gikk aldri over, og 4-5 timer ble maksgrensen hans. De er VELDIG sosiale og førerorienterte. Nå har jeg en staff (terrier) og har brukt samme metoden, men det er en helt annen type hund, langt mer trygg og selvstendig. Hun kunne være alene hjemme i 3-4 timer da hun var 3 mnd gammel, og da kom hun ikke til døra når vi kom hjem engang fordi hun sov så tungt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
    • Bilder fra tur på Hemnessjøen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...