Gå til innhold
Hundesonen.no

Er din havanais alene hjemme?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Så hva gjelder for havanais egentlig?er det bare personlige ønsker fra oppdretter eller er seperasjonsangst et raseproblem? Hvis det er et raseproblem, blir dette tatt tak i eller er det akseptert innen rasen at de har seperasjonsangst? Leser så mye forskjellig vet liksom ikke hva jeg skal tro.... vil egentlig ikke ha en rase der det er akseptert og blir avlet på dyr med seperasjonsangst...vil gjerne ha et litt bedre utgangspunk selv om seperasjonsangst er individuelt.... synes bare at spesielt med havanais så er dette så vanlig...

Likevel så er jo havanais en veldig populær rase, så man skulle jo tro at store deler av havanais eiere jobber vanlig arbeidstid og at et fåtall av disse har lov å ta med hunden på jobb.....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi klatrer en hel masse, det er der de fleste raser med korte bein faller gjennom. Normale turer er selvsagt helt urpoblematisk, men vi liker nå disse klatreturene. :) (Og jeg vil helst slippe å løpe etter noe som helst gjennom skogen. :teehe: )

Nå tror jeg du undervurderer kortbente raser litt ;) Min jrt ( av den mest kortbente typen) , fikk seg langt lettere frem i særdeles kupert terreng enn min langbente groenendael :)

Jeg ser ingen fysiske egenskaper hos en Shiba som ikke Jonas kunne tangert eller tilmed toppet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Jeg har som sagt aldri møtt en havanais med seperasjonsangst, ikke hørt om noen heller, så jeg skjønner ikke helt at det skal være så utbredt. Det eneste jeg har hørt om dette er at det står over alt på internett at de "ikke fortjener å være hjemme alene en hel arbeidsdag". Om det er en penere måte å skrive at de har seperasjonsangst på det vet jeg jo ikke, men hadde majoriteteten av havanaiser i Norge hatt så kraftig seperasjonsangst at de aldri kan være alene så hadde man vel hørt om det tenker jeg?

Jeg er ikke uenig med deg ang dette med å unnskylde brister. Det var derfor jeg skriver til TS at hun burde ta kontakt med flere oppdrettere (og eiere) for å spørre og grave om hvordan de stiller seg til alene-hjemme problematikk og danne seg et bilde ut i fra det. Det finnes en facebookside som heter Norsk bichon havanais klubb - der kan du jo spørre om det samme som her @Trixi ? :) Mange havanaiseiere og oppdrettere der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har sett enkelte Havanais med korte bein, men de fleste har jo helt normal benlengde, og enkelte er også langbeinte? Selvom sistnevnte nok ikke er helt innenfor standarden.

Jeg (tror) selskapshundene generelt er mer disponert for å utvikle seperasjonsangst enn andre raser, men aldri hørt at Havanais eller andre Bichons skal være noe verre enn de andre. Og jeg snakket selv ikke om sep.angst her selv, fordi det har jeg aldri måttet ha tatt stilling til heldigvis, og som sagt kan ikke en hund med dette bare være en halv/kvart arb.dag alene hver dag heller, er jo ikke sånn det fungerer.

Så de som ikke selger til noen som har full jobb, men til de med lavere prosent, tar jo ikke utgangspunkt i sep.angst hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du gjerne vil ha havanais så hadde jeg sjekket rundt og funnet en oppdretter som syntes det er helt greit at hundeeier har jobb.

Kjenner ikke til hva denne oppdretteren har gitt av valper emn veta t hun jobber og har to barn  så du kan jo sjekke den opp http://www.dolcehavana.no/index.php

takk for tips :)

har faktisk vært å snoket litt på hjemmesiden hennes før siden jeg bevisst leter etter oppdrettere som har egne barn,slik at valpene vokser opp med barnelyder rundt seg :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt havanais :) Gikk forsiktig fram i alene-treningen, tok det gradvis, og filmet underveis slik at jeg visste at jeg hadde suksess hele veien. Men han klarte maks 5 timer alene hjemme. Var som om det var en magisk grense for ham. 4 timer gikk helt fint, han slappet greit av, men lå alltid ved døren. Men det var alt vi trengte, da kunne vi få trent, dratt og handlet, vært på cafe o.l, men var vi borte i 5 timer så tisset han på seg av glede når vi kom hjem, og naboen som vi hadde alliert oss med, kunne fortelle at han hadde bjeffet de siste 10 minuttene før vi kom. Det gikk aldri over, og 4-5 timer ble maksgrensen hans. De er VELDIG sosiale og førerorienterte. Nå har jeg en staff (terrier) og har brukt samme metoden, men det er en helt annen type hund, langt mer trygg og selvstendig. Hun kunne være alene hjemme i 3-4 timer da hun var 3 mnd gammel, og da kom hun ikke til døra når vi kom hjem engang fordi hun sov så tungt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...