Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Håper jeg kan få noen gode råd/tips etc. her...

Håper dere respekterer at jeg unnlater konkret informasjon,da hundemiljøet i norden er lite...

Jeg solgte hunden min til X. Jeg fikk betalt halparten ved henting. Etter dette har X og hunden forsvunnet!Fant så en en adresse til X. Har sendt krav på utesående penger,men X svarer ikke. Jeg har nå "via via", fått vite at hunden er solgt igjen...ut av landet. Jeg har fortsatt papirene på hunden og står fortsatt registrert som eier. Men hva gjør jeg? Er det noe jeg kan gjøre?

Kan det være en grunn til at hunden er solgt til et annet nordisk land m.t.p papirer etc.?

Håper noen har noen gode råd å komme med!

Skrevet

Vet du hvem som er ny eier? Evt kan du bruke raseklubben i landet for å finne dem? Isåfall kan du vel kontakte dem og informere om at selgeren ikke eide hunden da den ble solgt.

Ellers, så lenge du står som eier og ikke har fått betalt så kan du anmelde saken, det er i praksis tyveri.

Skrevet

Om du skal gå til rettslige skritt kan du kanskje finne noen tips på www.advokatenhjelperdeg.no, der finner du også advokater i nærheten av deg.

Skrevet

Det blir ikke akkurat tyveri for vedkommende har fått tingen (hunden) lovlig i sin besittelse. Det blir mer underslag, urettmessig forføyning etc.

Vedkommede har ikke betalt for tingen. Men er litt usikker på den juridiske definisjonen av det. Det er uansett grunnlag for anmeldelse av kjøperen.

Skrevet

Dette er en politisak, hunden er ikke betalt for. Du står fremdeles som eier av hunden. Ikke gå i fella og tro at dette skal kunne ordnes i minnelighet når det har utviklet slik det har gjort.

Skrevet

Jeg har funnet den nye eieren. Men ny eier ønsker ikke å kommunisere.Slik jef forstår den "nye eieren" så har nok den personen fått servert en historie som setter meg i et dårlig lys.

Jeg har tenkt på å anmelde,men er usikker på om jeg bør gjøre dette. Skjønner,jeg er i en situasjon der jeg ikke har mulighet til å ta hunden tilbake...og det må jeg vel,dersom politiet henter hunden?? Eller???

Synest dette er vanskelig. I etterpåklokskapens tegn så kan man si jeg var dumsnill som gikk med på delbetaling,men jeg har nå en gang gjort dette.

Hva med dette at hunden nå befinner seg i et annet land da?

Skrevet

Man kan ikke alltid få i pose og sekk - det virker ikke sannsynlig at du får restbeløpet, men ikke vil du ha hunden heller. Ingen kommer til å tvinge ny eier til å betale når du kan få hunden tilbake.

Skrevet

Jeg har ikke fått tilbud om å få hunden tilbake,men jeg det er jo en grunn til at jeg solgte den...og den grunnen hndrer meg i å ta den tilbake.

Men det vil jo ikke si at noen kan la være å betale allikevel...eller?

Skrevet

Selvfølgelig ikke, men det er ikke èn opplagt løsning på dette dessverre. Et av løsningsalternativene er jo at du får hunden tilbake, om vedkommende ikke gjør opp for seg. Men det er jo også av betydning hvordan hunden har det, selv om loven ikke bryr seg om det så lenge den har det bra.

Uansett er det fint lite du får gjort selv om du ikke får kjøper i tale, så da er anmeldelse neste skritt.

Skrevet

Antagelig så er det vell ikke så mye noen kan gjøre ang hunden uansett, så jeg vil anta at det ikke kommer til og komme noe tilbud om å få den tilbake, derimot kan det være sannsynlig at vedkomende du solgte hunden til, som nå ikke lenger har den, blir pålagt og betale restbeløpet h*n skylder.

Skrevet

Det er sikkert ikke tilfeldig. Jeg tenker 2 ting, 1 det er vanskelig for Norsk politi å gjøre noe med saken når den har krysset landegrenser. 2. om han ikke har helt rent mel i posen så er det antagelig lettere for vedkomende å lure noen i et annet land, fordi det antagelig også gjør deres sak vanskelig (om de har en sak). Kan jo feks hende han har lurt nye eier mtp stamtavle osv, kanskje sitter de nå å venter på eierbevis. Men det er jo egentlig urrelevant, fordi du har jo en avtale med denne personen, du har solgt hunden til en avtalt pris, han har ikke betalt hele beløpet, det må han, uansett om han har solgt hunden eller har den selv. Og uansett om hunden nå befinner seg utenlands, eller er avlivet eller hva som enn måtte være så skylder vedkomende deg penger, og de kan han bli pålagt å betale om du anmelder forholdet.

Skrevet

Så lenge du har mottatt håndpenger så er varen solgt. Altså ikke tyveri. Hvor mye penger mangler? Du må nesten bare regne på om det kanskje koster mer enn det smaker å skulle innkreve resten ? Dere må vel antakelig til forliksrådet?

Skrevet

Har dere en kontrakt? Har du bevis på at kjøper fortsatt skylder penger? Tenker det kan være vanskelig å bevise at du ikke har motatt hele beløpet uten noe skriftlig.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...