Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne gode forskningsartikler?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Jeg liker og lese om medisin og psykologi, gjerne forskning, men jeg sliter med å finne opp gode artikler. Jeg føler ikke akkurat at jeg treffer blink når jeg prøver meg på google. Ift akuttmedisin har vi gode interne sider på jobben jeg kan bruke, men min interesse strekker seg ut over det feltet. Har noen gode tips til fine søkemotorer? Evt viktige ord og ha med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Inneholder noen av disse også norske artikler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Men ofte kan man finne gratis pdf'er ved å søke på google etter å ha funnet noe interessant. Ikke alt, såklart, men mye. Om det er moralsk riktig kan vel diskuteres, men det er en annen sak.

Bruker denne også: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

For det meste på engelsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har du noen raske tips til meg? :)

Avgrens så mye som mulig.

Er det et emne som forskes mye på kan du med fordel konsentrere deg om de siste 3-5 årene, det er litt dumt å bruke tid på artikler fra 1950 når det finnes mer interessante og banebrytende resultater..

Avansert søk

Google Scholar støtter de fleste av de avanserte operatorer som finnes ved Google-websøk:

  • operatoren "+" sørger for at resultatene dine omfatter vanlige ord, bokstaver og tall som Googles søketeknologi vanligvis ser bort fra, som i [+de knuth]
  • operatoren "-" utelater alle resultater som omfatter dette søkeordet, som i [flowers -author:flowers]
  • uttrykkssøket returnerer bare resultater som omfatter den eksakte setningen, som i ["as you like it"]
  • operatoren "ELLER" returnerer resultater som omfatter ett av søkeordene dine, som i [stock call OR put]
  • operatoren "tittel:" som i [intitle:mars] viser bare resultater som inneholder søkeordet i dokumentets tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inneholder noen av disse også norske artikler?

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

Ja lærte jo alt det når jeg gikk på universitetet, men føler det blir noe helt annet og skulle søke på slike åpne sider. Universitetet hadde jo utrolig stort base, men den har jeg ikke tilgang til lenger :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

Det er en veldig god ide, men noen ganger bare popper det inn ting i hodet mitt jeg vil lese mer om, uten at jeg har noe relevant oppe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Som sagt har du tilgang til en haug med databaser fra helsebib. (du registrerer deg bare med mailadresse), f.eks. kan du få direkte tilgang til fulltekst via pubmed/medline. Jeg søker som regel etter sykepleieforskning, men mange av databasene inneholder medisin (og også ernæring). Cluet er gode søkeord ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...