Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså, man kan sikkert godt diskutere om mellompuddel bør HD-røntges, men det er vel kanskje mer et emne for en egen tråd?

Neida, for min del holder det med svar på det jeg opprinnelig spurte om:

Hvor mange - enten dere tenker antall eller prosent - av en rase må ha en sykdom/defekt for at man bør sjekke ut mer for det da?

Siden man ikke kan sjekke for alt, når begynner man å sjekke?

Sånn i teorien, hvor mange anekdoter og enkeltskjebner skal til før man tenker at det er greit å screene?

Guest Belgerpia
Skrevet

........ og jeg sier det IGJEN. Dersom man ønsker en endring i hvordan NKK handterer ting så må hver og en av dere engasjere dere i raseklubbene deres. Sende forslag til RS. Få raseklubbene til å snakke sammen. Sørge for å foreslå kandidater til HS som vil ivareta de interessene osv.

Det er raseklubbene ved RS som bestemmer IKKE NKK sin administrasjon.

Det finnes mange tusen som mener en hel masse om hvordan NKK bør jobbe. Men for å få til endringer så MÅ det komme fra de som bestemmer. Og det er medlemmene via sine klubber.

Guest Bølla
Skrevet

Sånn i teorien, hvor mange anekdoter og enkeltskjebner skal til før man tenker at det er greit å screene?

Jeg tenker at dersom en lidelse/sykdom er så utbredt at den 1) blir påvist, 2) er kjent blant eierne av rasen og 3) utgjør en reell bekymring hos eierne så er det vel nok til at man bør kontakte raseklubb og kreve at noe blir gjort. For vår egen del kan man jo bare røngte hunden, men det er lite man kan gjøre om man får påvist D eller E på egen hund.

Skrevet

Det kunne jo vært veldig interessant å hatt en periode der man hdrøntgen "rått og råte" i alle raser for å se hva som faktisk finnes.

For å være dritkynisk, mistenker jeg hd på salukiene mine, så blir de behandlet og eventuelt avlivet uten en hd diagnose - fordi jeg får ikke igjen en dritt på forsikringa om ordet HD nevnes.

(ingen grunn til å mistenke det på noen av dem, men de er ikke røntget).

Skrevet

Du har absolutt et poeng der også. Setter man igang med for mange tester medfører det også at man reduserer kanskje en allerede veldig liten genpool. Raseavl på hunder medfører dessverre endel uheldigheter som vi kanskje bare må godta, iallefall med dagens teknologi.

Det trenger ikke nødvendigvis bety at dyrene ikke kan gå i avl, men at man passer på å ikke dobble på samme feil.

For meg betyr det fåckål hva andre bruker, men JEG vil vite hva JEG bruker.... Det handler om å VITE for min del.

Feks HD på DSG,statestikken på rasen er ikke kjempeskremmende, men heller ikke pen, og vi har mye mørketall.

I DK røntges ikke rasen - så der er det skummelt å hente inn noe, dermed mister vi endel genepol den veien.

37,5% av rasen er rønget - dvs at vi har mye mørketall.

Resultatene av de 37,5 % = 496 røntgede hunder.

79% fri - 392 hunder

14 % har C - 73 hunder

5,2 % har D - 26 hunder

1 % har E - 5 hunder. (Vi har én av de her hjemme, han synger på siste vers 9 år gammel, og det er ingen alder for rasen)

Nå er det krav i raseklubben om HD frie foreldre for å få formidle kullet via raseklubben (YEY!) - men det finnes ingen krav i NKK på rasen, så man kan i teorien bruke HD hunder likevel. I Sverige må man nå ha kjent HD status for å få registrert valper i SKK - og det ser jeg helst at vi skulle hatt i Norge også - slik at alle avlsdyr i det minste blir røntget.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det trenger ikke nødvendigvis bety at dyrene ikke kan gå i avl, men at man passer på å ikke dobble på samme feil.

For meg betyr det fåckål hva andre bruker, men JEG vil vite hva JEG bruker.... Det handler om å VITE for min del.

Feks HD på DSG,statestikken på rasen er ikke kjempeskremmende, men heller ikke pen, og vi har mye mørketall.

I DK røntges ikke rasen - så der er det skummelt å hente inn noe, dermed mister vi endel genepol den veien.

37,5% av rasen er rønget - dvs at vi har mye mørketall.

Resultatene av de 37,5 % = 496 røntgede hunder.

79% fri - 392 hunder

14 % har C - 73 hunder

5,2 % har D - 26 hunder

1 % har E - 5 hunder. (Vi har én av de her hjemme, han synger på siste vers 9 år gammel, og det er ingen alder for rasen)

Nå er det krav i raseklubben om HD frie foreldre for å få formidle kullet via raseklubben (YEY!) - men det finnes ingen krav i NKK på rasen, så man kan i teorien bruke HD hunder likevel. I Sverige må man nå ha kjent HD status for å få registrert valper i SKK - og det ser jeg helst at vi skulle hatt i Norge også - slik at alle avlsdyr i det minste blir røntget.

......og igjen. .... om RASEKLUBBEN mener at dette er et problem og ønsker kjent status på foreldredyr FØR registrering så er det bare for RASEKLUBBEN å fatte lovlig vedtak på årsmøte/gf og så sende til NKK.

Men NKK kan ikke bestemme det. Det har ikke RS gitt fullmakt til.

Skrevet

Altså... for meg er det slik at hvis man sier at man må parre på masse HD-dyr for hvis man må eksludere dem så blir genpoolen for lav - da er det et tegn for meg på at rasen som helhet er skakkjørt og man burde få inn nytt blod fra andre raser i stedet for å avle på syke dyr.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har HD rtg alle bortsett fra en av mine (hun blir rtg på et tidspunkt hun også antagelig). Det er A over hele linja, som det er i mange generasjoner bakover med en og annen B. Showlinjer av min rase blir stort sett HD rtg og øyenlyst, selv om man sjelden og aldri finner noe. Her i N/S/FIN er det store mørketall da de fleste fra brukslinjer IKKE rtg, ikke de som er i N-Am heller. Det er nesten som to ulike raser når det kommer til helse screening. Den ene har man god oversikt over den andre minimal. Men for min rase anseer jeg det som langt viktigere å øyenlyse med gonioskopi (mange som synder på gonioskopien) enn det er å HD rtg. Det er stort sett bare fritt å finne på rtg, mens det er ymse grums på øyne.

Det sagt, DKK hadde tidligere en regel som sa at alle hunder som skulle i avl måtte HD rtg, uavhengig av rase. De gikk vekk fra dette fordi så mange da sluttet å registrere hundene sine. Noen sikkert av prinsippsak, men mange har sikkert avlet på D-hofter i prossessen (C var tillatt mot A/B). Slik sett bør jo DKK sitte på svært god informasjon om nettopp dette. Men databasen deres er ikke åpen.
I min rase ble 212 hunder rtg, 96% er 78% A, 18% B

Så bør alle raser ha et krav om HD rtg? Nei, jeg synes ikke det. Men det ville vært fordelaktiv om en viss % av rasen ble rtg så man kunne plukke opp evt endringer i forekomst hos de som har veldig lite.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...