Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av hund.


cakl
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Enhver retriever fyller disse kriterier, må ikke være labrador. Golden, toller eller flat kan være like aktuelle. Jeg ville styrt unna chessapeak og curly, fordi er litt skarpere enn øvrige retrievere og etter min mening kan være mer utfordrende for en førstegangs eier. Jeg personlig vil anbefale deg en flat.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver jo en Labrador!

Alt det du beskriver fyller en Labrador lett. Der får du alt du ønsker deg.

Jeg har en snart 2 år gammel hann, og han er alt annet enn "ruslete". Full fart ute, lett å trene, holder seg alltid nært meg, kan gå løs overalt (til og med i by), har oppdratt seg nesten helt selv. Han har bare blitt sånn, omtrent. Det jeg trente på og belønnet da han var liten, var at han gikk ved siden av. All annen hverdagslydighet har han bare trengt litt veiledning på.

Min er egentlig bare opptatt av meg og grøftekanten hvis vi går tur langs veier. Han går mye fri ved fot, men får han frisignal er det veikantene han vil utforske. Han er ikke interessert i andre mennesker vi møter, men er glad for å hilse på om vi stopper og prater med noen. Sånn sett er han nok mindre sosial enn mange andre Labradorer.

Er vi i skogen, er det full fart, mye løping og lek. Men alltid rundt meg, han er nok aldri mer enn 50-70 m fra meg, og han må alltid se meg. Han løper ikke etter hverken katter, fugler eller andre dyr.

Han er et matvrak, og er derfor lett å trene. Men han tar ikke mat fra bord, benker eller søppelposer, og han spiser ikke bæsj (som endel hunder gjør), og han spiser ikke ting han finner ute. Vi har katt, og han elsker kattemat. Han kan ligge lenge og vente på å få lov til å ta resten av kattematen, så han har god impulskontroll, som vi heller ikke har trent særlig på.

Nå har jeg en myk hannhund, jeg tror det er mer jobb med de som er tøffere.

Jeg fikk forresten høre at Labradorhannene har høy seksualdrift, men det har jeg heller ikke merket mye til. Vi trener helt greit selv om det er tisper med løpetid til stede. Han klarer å konsentrere seg hvis han må, og han fokuserer på meg, selv om han heller ville ha snust på flekkene der tispa har vært.

Mitt inntrykk av Labrador vs Dalmatiner, er at Dalmatineren trenger mer fysisk trening, og mindre mental trening. Samt at Dalmatineren er litt striere å oppdra enn Labradoren. Du får mindre gratis der. Dalmatineren er ikke så lettrent som Labradoren er, det skal mer trening til for å oppnå ting enn du må med en Labrador. Mens Dalmatineren trenger mer tur og fysisk trening enn Labradoren, så krever nok Labradoren mer mental trening, litt mer forskjellig å gjøre i hverdagen.

Min Labrador er fornøyd med en time i skogen hver dag, samt litt lydighetstrening i tillegg. Han kan også ha noen rolige dager uten tur, men må ha "noe å gjøre", sånn som lydighetstrening i stedet de dagene. Det tar ikke lange tiden, og det er greit på travle dager eller ved sykdom, at man kan trene litt i stua eller i hagen, og hunden er fornøyd. Dalmatineren jeg kjenner er 5 år, og en times tur er langt fra nok. Det er en småbarnsfamilie som har han, og de bruker mye tid på å fylle hans behov for fysisk trening, han blir liksom aldri sliten. Og han har ikke samme nytte og glede av mental trening som Labradoren har, virker det som. De er aktive med hunden sin, aktivt med i hundeklubb og mye på tur, men de sliter likevel med at tiden ikke strekker til i hverdagen. Den går heller ikke så greit sammen med andre hanner. Uten at det dermed er typisk for Dalmatinere.

Jeg kjenner ikke mer til Dalmatiner enn akkurat dette, og noen er vel lettere/vanskeligere enn andre, som det er i alle raser. Men generelt sett opp i mot Labradoren, så er nok Labradoren enklere. Uten at den er kjedelig av den grunn. Jeg har hatt bare glede av min Labrador. Han har liksom alt jeg ønsker meg i en hund. Samtidig som han ikke har noen issues, og går godt sammen med alle hunder.

Tollere er mer krevende enn Labrador på mange måter. De er (etter mitt inntrykk) mer krevende når det gjelder aktivitet, samt at det er mer varierende gemytt på dem. Vet at det er endel dårlig gemytt der, og endel hunder som ikke går godt sammen med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...