Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Enhver retriever fyller disse kriterier, må ikke være labrador. Golden, toller eller flat kan være like aktuelle. Jeg ville styrt unna chessapeak og curly, fordi er litt skarpere enn øvrige retrievere og etter min mening kan være mer utfordrende for en førstegangs eier. Jeg personlig vil anbefale deg en flat.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Du beskriver jo en Labrador!

Alt det du beskriver fyller en Labrador lett. Der får du alt du ønsker deg.

Jeg har en snart 2 år gammel hann, og han er alt annet enn "ruslete". Full fart ute, lett å trene, holder seg alltid nært meg, kan gå løs overalt (til og med i by), har oppdratt seg nesten helt selv. Han har bare blitt sånn, omtrent. Det jeg trente på og belønnet da han var liten, var at han gikk ved siden av. All annen hverdagslydighet har han bare trengt litt veiledning på.

Min er egentlig bare opptatt av meg og grøftekanten hvis vi går tur langs veier. Han går mye fri ved fot, men får han frisignal er det veikantene han vil utforske. Han er ikke interessert i andre mennesker vi møter, men er glad for å hilse på om vi stopper og prater med noen. Sånn sett er han nok mindre sosial enn mange andre Labradorer.

Er vi i skogen, er det full fart, mye løping og lek. Men alltid rundt meg, han er nok aldri mer enn 50-70 m fra meg, og han må alltid se meg. Han løper ikke etter hverken katter, fugler eller andre dyr.

Han er et matvrak, og er derfor lett å trene. Men han tar ikke mat fra bord, benker eller søppelposer, og han spiser ikke bæsj (som endel hunder gjør), og han spiser ikke ting han finner ute. Vi har katt, og han elsker kattemat. Han kan ligge lenge og vente på å få lov til å ta resten av kattematen, så han har god impulskontroll, som vi heller ikke har trent særlig på.

Nå har jeg en myk hannhund, jeg tror det er mer jobb med de som er tøffere.

Jeg fikk forresten høre at Labradorhannene har høy seksualdrift, men det har jeg heller ikke merket mye til. Vi trener helt greit selv om det er tisper med løpetid til stede. Han klarer å konsentrere seg hvis han må, og han fokuserer på meg, selv om han heller ville ha snust på flekkene der tispa har vært.

Mitt inntrykk av Labrador vs Dalmatiner, er at Dalmatineren trenger mer fysisk trening, og mindre mental trening. Samt at Dalmatineren er litt striere å oppdra enn Labradoren. Du får mindre gratis der. Dalmatineren er ikke så lettrent som Labradoren er, det skal mer trening til for å oppnå ting enn du må med en Labrador. Mens Dalmatineren trenger mer tur og fysisk trening enn Labradoren, så krever nok Labradoren mer mental trening, litt mer forskjellig å gjøre i hverdagen.

Min Labrador er fornøyd med en time i skogen hver dag, samt litt lydighetstrening i tillegg. Han kan også ha noen rolige dager uten tur, men må ha "noe å gjøre", sånn som lydighetstrening i stedet de dagene. Det tar ikke lange tiden, og det er greit på travle dager eller ved sykdom, at man kan trene litt i stua eller i hagen, og hunden er fornøyd. Dalmatineren jeg kjenner er 5 år, og en times tur er langt fra nok. Det er en småbarnsfamilie som har han, og de bruker mye tid på å fylle hans behov for fysisk trening, han blir liksom aldri sliten. Og han har ikke samme nytte og glede av mental trening som Labradoren har, virker det som. De er aktive med hunden sin, aktivt med i hundeklubb og mye på tur, men de sliter likevel med at tiden ikke strekker til i hverdagen. Den går heller ikke så greit sammen med andre hanner. Uten at det dermed er typisk for Dalmatinere.

Jeg kjenner ikke mer til Dalmatiner enn akkurat dette, og noen er vel lettere/vanskeligere enn andre, som det er i alle raser. Men generelt sett opp i mot Labradoren, så er nok Labradoren enklere. Uten at den er kjedelig av den grunn. Jeg har hatt bare glede av min Labrador. Han har liksom alt jeg ønsker meg i en hund. Samtidig som han ikke har noen issues, og går godt sammen med alle hunder.

Tollere er mer krevende enn Labrador på mange måter. De er (etter mitt inntrykk) mer krevende når det gjelder aktivitet, samt at det er mer varierende gemytt på dem. Vet at det er endel dårlig gemytt der, og endel hunder som ikke går godt sammen med andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...