Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av hund.


cakl
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Enhver retriever fyller disse kriterier, må ikke være labrador. Golden, toller eller flat kan være like aktuelle. Jeg ville styrt unna chessapeak og curly, fordi er litt skarpere enn øvrige retrievere og etter min mening kan være mer utfordrende for en førstegangs eier. Jeg personlig vil anbefale deg en flat.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver jo en Labrador!

Alt det du beskriver fyller en Labrador lett. Der får du alt du ønsker deg.

Jeg har en snart 2 år gammel hann, og han er alt annet enn "ruslete". Full fart ute, lett å trene, holder seg alltid nært meg, kan gå løs overalt (til og med i by), har oppdratt seg nesten helt selv. Han har bare blitt sånn, omtrent. Det jeg trente på og belønnet da han var liten, var at han gikk ved siden av. All annen hverdagslydighet har han bare trengt litt veiledning på.

Min er egentlig bare opptatt av meg og grøftekanten hvis vi går tur langs veier. Han går mye fri ved fot, men får han frisignal er det veikantene han vil utforske. Han er ikke interessert i andre mennesker vi møter, men er glad for å hilse på om vi stopper og prater med noen. Sånn sett er han nok mindre sosial enn mange andre Labradorer.

Er vi i skogen, er det full fart, mye løping og lek. Men alltid rundt meg, han er nok aldri mer enn 50-70 m fra meg, og han må alltid se meg. Han løper ikke etter hverken katter, fugler eller andre dyr.

Han er et matvrak, og er derfor lett å trene. Men han tar ikke mat fra bord, benker eller søppelposer, og han spiser ikke bæsj (som endel hunder gjør), og han spiser ikke ting han finner ute. Vi har katt, og han elsker kattemat. Han kan ligge lenge og vente på å få lov til å ta resten av kattematen, så han har god impulskontroll, som vi heller ikke har trent særlig på.

Nå har jeg en myk hannhund, jeg tror det er mer jobb med de som er tøffere.

Jeg fikk forresten høre at Labradorhannene har høy seksualdrift, men det har jeg heller ikke merket mye til. Vi trener helt greit selv om det er tisper med løpetid til stede. Han klarer å konsentrere seg hvis han må, og han fokuserer på meg, selv om han heller ville ha snust på flekkene der tispa har vært.

Mitt inntrykk av Labrador vs Dalmatiner, er at Dalmatineren trenger mer fysisk trening, og mindre mental trening. Samt at Dalmatineren er litt striere å oppdra enn Labradoren. Du får mindre gratis der. Dalmatineren er ikke så lettrent som Labradoren er, det skal mer trening til for å oppnå ting enn du må med en Labrador. Mens Dalmatineren trenger mer tur og fysisk trening enn Labradoren, så krever nok Labradoren mer mental trening, litt mer forskjellig å gjøre i hverdagen.

Min Labrador er fornøyd med en time i skogen hver dag, samt litt lydighetstrening i tillegg. Han kan også ha noen rolige dager uten tur, men må ha "noe å gjøre", sånn som lydighetstrening i stedet de dagene. Det tar ikke lange tiden, og det er greit på travle dager eller ved sykdom, at man kan trene litt i stua eller i hagen, og hunden er fornøyd. Dalmatineren jeg kjenner er 5 år, og en times tur er langt fra nok. Det er en småbarnsfamilie som har han, og de bruker mye tid på å fylle hans behov for fysisk trening, han blir liksom aldri sliten. Og han har ikke samme nytte og glede av mental trening som Labradoren har, virker det som. De er aktive med hunden sin, aktivt med i hundeklubb og mye på tur, men de sliter likevel med at tiden ikke strekker til i hverdagen. Den går heller ikke så greit sammen med andre hanner. Uten at det dermed er typisk for Dalmatinere.

Jeg kjenner ikke mer til Dalmatiner enn akkurat dette, og noen er vel lettere/vanskeligere enn andre, som det er i alle raser. Men generelt sett opp i mot Labradoren, så er nok Labradoren enklere. Uten at den er kjedelig av den grunn. Jeg har hatt bare glede av min Labrador. Han har liksom alt jeg ønsker meg i en hund. Samtidig som han ikke har noen issues, og går godt sammen med alle hunder.

Tollere er mer krevende enn Labrador på mange måter. De er (etter mitt inntrykk) mer krevende når det gjelder aktivitet, samt at det er mer varierende gemytt på dem. Vet at det er endel dårlig gemytt der, og endel hunder som ikke går godt sammen med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...