Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

At hanner fra naturens side oftere havner i bråk enn hunndyr, kan jeg være enig i. Men å trekke konklusjoner om at de er dyrere i veterinærutgifter syns jeg er litt drøyt. Dessuten, dersom to tisper braker sammen, er ofye skadene større og vet.regningen høyere.

Jeg har selv en eplekjekk hannhund som liker å tøffe seg for andre hanner. På han har jeg "tjent inn" alt jeg har betalt i årspremier på forsikring fordi vi har vært så mye hos veterinæren med han. Men ikke ett besøk er pga hans eplekjekke testosteroner. "Tøffe hanner" er på ingen måte lik mer veterinærbesøk, men ja - det krever kanskje litt mer av eierne av og til i form av oppdragelse. Men det er en heeeelt annen diskusjon.

Og til sammenligning. Kastrering av hannhund koster kanskje 3000 (?), mens tispe er 10000 (?). Hvertfall stor prisforskjell hvor hannene uten tvil kommer heldigere ut.

Skrevet

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd tispeslagsmål, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

  • Like 4
Skrevet

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

Er jo forsåvidt enig i det du sier. Man vet jo aldri hva som skjer med en hund av sykdom og lignende. Og selvfølgelig vet ikke hunden hva den gjør. Den stakkars hunden som bet var jo veldig fortvilet etterpå av alt oppstyret som oppstod, og det var vondt å måtte avlive henne pga det som skjedde, siden hun sannsynligvis ikke mente noe vondt med det. I hennes hode hadde hun jo en grunn til å gjøre det hun gjorde. Skulle bare så gjerne ha kunnet høre hva den grunnen var, men hunder kan jo ikke bruke ord, og jeg klarer ikke å se årsaken utifra hva som skjedde. Jeg har som sagt lang erfaring med hunder, og pleier vanligvis å kunne lese hunder fint, men denne gangen klarte jeg ikke å forutse dette. Det er det som skremmer meg. Hvis jeg kunne ta så feil av denne hunden, hvordan kan jeg da stole på min vurdering av en annen hund? Man vet jo aldri om de som omplasserer en hund er 100% ærlige. Men skal ta opp til vurdering igjen om jeg kan klare å gå for en voksen hund. Jeg har hatt flere valper, og det er jo veldig mye jobb den første tida. Men det er jo også stor glede av en valp, da :) får gå i tenkeboksen...

Skrevet

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er på en måte kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. Det smeller oftere mellom gutta, men det er mest lyd og lite alvor bak det. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd det, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

Den ene gangen jeg har blitt bitt av hund, var når jeg gikk imellom to schæfertisper som sloss ;) men hundene kom fra det uten skader, da.

Jeg synes uansett at det blir litt tullete å dra inn kjønn som økonomisk argument før anskaffelse av hund. Det er andre forskjeller mellom kjønnene som bør telle mer, og hundene blir skadet, bitt av huggorm, får tannsten osv... uansett kjønn. Til syvende og sist er du heldig/ uheldig uansett kjønn på hunden..

  • Like 1
Skrevet

Syns det er legetimt å tenke økonomi når man skal ha ny hund jeg, nei - anskaffelsen er sjelden det dyreste med hunden, men 15000 gir et godt innhugg i kontoene til de fleste uansett, uten at det dermed betyr at man ikke har en bufferkonto/kredittkort/folk man kan låne av i beredskap om man kjøper en billigere hund eller har hund på foravtale.

  • Like 4
Skrevet

@Catzie jeg tror du misser hele poenget mitt, for poenget mitt er nettopp det at i slike tilfeller så er det ingen signaler, det er derfor det er umulig og forutsi og umulig og kontrollere. Helt uavhengig av hvor godt du kjenner hunden og hvor god du er på å lese hund. Det er umulig og tolke signaler som ikke er der, og det er umulig og kontrollere en hund som "ikke er tilstede" i sitt eget hode akkurat når det skjer. Svulst, hjerneblødninger eller akkutt smerte (evt andre nevrologiske kortslutninger) kommer plutselig og gjerne helt uten forvarsel.

Hunder som angriper sine eiere helt utav det blå, dreper den andre hunden i familien osv. Det er fælt og skremmende, men man kan ille gjøre noe med det. Annet enn og avlive etterpå, dessverre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...