Gå til innhold
Hundesonen.no

Faste eller ikke?


Recommended Posts

I forbindelse med en annen diskusjon et annet sted kom temaet faste ved magesjau opp. Jeg har alltid hørt, lært og forholdt meg til å faste hunden et døgn mens den får zoolac / canikur eller lignende før man gradvis innfører skånekost. Så sier noen at det skal man ikke gjøre og jeg googler litt og finner dette:

http://www.dyrebar.no/artikkel/boer-hunden-faste-22127376

http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/fordoyelsessystemet/akutt-mage-og-tarmbetennelse-hund/253

Mens andre igjen sier dette:

http://artikler.eksperthjelp.no/sykdommer-hos-hund/hund-med-oppkast-og-diar(ea)(q)

http://landhundeklubb.wordpress.com/2010/04/07/temakveld-med-veterin%C3%A6r-hallvor-%C3%B8iestad/

http://dyrlegene-norderhov.no/2011/08/oppkast-og-diare-hos-hund/

Så - er det noe jeg ikke har fått med meg her? Enlighten me please!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag om førstehjelp for hund i fjor der diarè ble tatt opp. Der sa vetrinæren at det var ikke nødvendig å faste hundene, for allerede 20-30 min etter "behandling" med probiotika ville tarmene begynne så smått å bedres. I tillegg forsto jeg det sånn at prosessen ble mer effektiv om hunden fikk små porsjoner med skånefòr noen ganger daglig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før mente man det var best å faste, for at tarmene skulle få fred og ro. Det er i senere tid bevist at det er bedre med små hyppige måltider, slik at tarmtottene ikke uttørkes. I tillegg vil man fortere bli kvitt virus/bakterie om det er det som forårsaker uggen mage, da det blir presset ut med avføring, istedenfor å formere seg fritt i ubrukt tarm.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg faster dyret om han bare spyr(flere ganger), i tilfelle rottefelle at han har spist noe farlig og må åpnes! Han har spist mye rart tidligere, og vi har vært mange ganger til vetrinæren for å tømme magen, med risikoen for å måtte åpne han, men har sluppet unna sålangt.. såvidt.

Kommer det ut begge ender, regner jeg det som magasjau, og har får da tilbudet om mat(bare litt i gangen). Men min streiker helt i matveien om han er dårlig i magen, så blir fasting da også;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med at min mor alltid prøvde å få i meg litt mat og drikke da jeg hadde magsjau eller spysjuka, og tror at jeg ubevisst har videreført det til hundene mine. Så lenge de orker, så får de litt å spise. Orker de ikke, så prøver jeg likevel å få i dem littegrann, som regel med håndforing og masse skryt hvis de tar en liten munnfull.

Heldigvis har jeg hunder som er så glad i mat at de skal være ganske alvorlig syke før de sier nei til noe å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka hadde sin første (!!! 12år gammel liksom...) skikkelige store magesjau i vinter, "bæsjen" bare stod som et prosjektil ut av rompa hennes, stakkars.

Jeg ble rådet til å faste hun, men siden hun er så matvrak og ikke er vant med "æsj i magen" (som vi kaller det så fint hjemme) så fikk hun betydelig mindre mat, men allikevel litt mat, jeg tenker sånn at jeg vil ikke tørke ut de tarmtottene helt heller ;)

Prøvde Zoolac først, men den hjalp ikke i det hele tatt, gikk over på Canicur, ganske desperat siden Zoolac ikke stoppet det, Caninkuren stoppet det helt etter jeg ga hun andre pillekuren på kvelden...og da gikk det 14timer før hun bæesjet igjen, jeg var nesten redd for at hun var blitt forstoppet :|

Så jeg kommer til å fortsette med bittelitt mat og Canicur, Canicur er altså noe av det beste jeg har vært borti av medisiner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

Har gjort det samme, helt til whippeten fikk skikkelig magasjuke, som varte og varte. Hun ble ikke bra før vi fastet henne, og så sakte men sikkert begynt å gi mer og mer mat igjen.

Tror ikke det er noe fasit på det her, må nesten bare se det an. Så er det jo også det faktum at det alle meste (tilsynelatende) fungerer - hunden vil i de fleste tilfeller bli raskt bra, uavhengig av hvordan eier behandler eller ikke behandler den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hos min hund med skikkelig magesyke er det helt klart faste som fungerer best. Introduserer jeg mat før det verste har gitt seg blir det bare verre.

Har det derimot vært stabilt en god stund (opptimot et halvt døgns tid, og da ikke et helt) introduserer jeg gjerne enten lett mat, som mager fisk, eller beinrikt rått mat (som han er vant til å få) i en liten mengde og ser om det går bra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å unngå fasting så langt som mulig :-) Har fastet eldstemann to ganger, den ene gangen virket det som magen faktisk trengte litt fred for å komme seg. Den andre gangen spydde han og klarte ikke å holde på hverken mat eller vann, så å gi han mat at all trigget oppkast og kvalme... Han gikk rundt og siklet og var kvalm i over ett døgn :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...