Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrag utført - en mops uten snute


roxie88
 Share

Recommended Posts

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Ja, og ikke minst: de andre kan man til en viss grad se på foreldre/linjer og tilgomed valpen man velger. Selvsagt ikke alt, men mye. Det kan man faktisk ikke med syringomyelia. Syringomyelia er det heller ikke "noe å gjøre med " annet enn smertedemping, vet ikke om man gir spinalvæskedempende midler til hunder i norge i dag, man gjorde ikke det i 2008 da jeg hadde min siste. Det meste av det der kan man vel også korrigere kirurgisk, hvertfall til en viss grad?

Så nei, jeg trenger virkelig ikke flere grunner enn syringomyelia. Ikke dermed sagt at jeg syns det andre er bra, men jeg hadde heller valgt en rase med "kun" slike plager enn en rase med "kun" syringomyelia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Endret av SoppenCamilla
Har fjernet unødvendigheter i innlegget.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Kan vel hende infoen ikke bare var rettet til deg da. Andre som også leser tråden, jeg for eksempel, kan jo trenge info om hva det snakkes om for å forstå argumentene. Nettopp fordi syringomyelia er så pass ukjent som den er. Jeg har hørt om den, men detaljene var interessante å lese.

Grusom sykdom.

Endret av Raksha
fjernet redigert quote
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

MRI på hund er ganske nytt i norge. Mener første maskina kom i 2004. Det er eneste måten å sikkert diagnostisere syringomyelia, og dermed også eneste sikre måten avkrefte det på. MRI er DYRT - men petscan (?) i trondheim tar 7000 for en syringomyeliasjekk, scan av hodet og ned til en bestemt nakkevirvel. Forsikringsselskapet dekker ikke dette i kartleggingsøyemed, kun for å diagnostisere - og da dekker gjensidige max 3000,- Agria dekker noe mer, mener jeg.

Hunder med syringomyelia blir ofte feildiagnostisert - det kan foreksempel slå ut som epilepsi, det kan vise seg som rygg og nakkeproblemer, døvhet, nevrologiske utslag, dårlig gemytt: deriblant både aggressjon og redsler, og hundene blir gjerne avlivet pga symptomer.

Så lenge oppdrettere ikke snakker om det eller vil teste avlsdyr og linjer, på cavalier er grunnen at "det finnes på alle linjer" - det var hvertfall grunnen jeg fikk da min fikk diagnosen i 2007. Da var det en sykdom det ble hvisket og tisket om, men "iiiingen kjente noen med den". Da min fikk diagnosen og jeg snakket med oppdretter så ble det avfeid med at "det finnes på alle linjer, så er ikke poeng i å sjekke". Dette vet jeg har bedret seg noe siden jeg var engasjert i miljøet, men nøyaktig i hvor stor grad det nå scannes hunder for kartlegging vet jeg faktisk ikke.

Det er også sånn med syringomyelia at man deler inn i grader av funn ved mri, men det har vist seg å ikke være en nødvendig sammenheng mellom graden av funn (brokk i lillehjernen, syrinxer (hulrom med oppsamling av spinalvæske i/ved ryggraden) forstørredet ventrikkelkammer) og graden av faktisk berørthet og mengden på symtomer. Og hunder med den veldig typiske "syringomyeliakløen" blir avlivet på symptomer - man "vet" hva det er, det kan ikke fikses, hvorfor bruke flere tusen kroner på det?

Jeg har ikke lyst til å velge mellom dette:

eller dette:

https://www.youtube.com/watch?v=JSNPiAlFgf4

Begge deler er forferdelig og kunne lett ha vært unngått hvis vi ikke hadde avlet på hunder med de rasetrekkene.

Nei, enig. Heldigvis er ikke alle flatnesa hunder slik (på samme måte som ikke alle syringomyeliahunder er slik), og man kan faktisk velge bort slike for mindre ekstreme varianter av kortnesa raser. Man MÅ ikke ta det verste. Med syringomyelia vet man ikke en skit så lenge ting ikke kartlegges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bare sånn at vi vet hva vi prater om". Ja for det visste vi (les=jeg) jo ikke, antyder du. Du kan kunsten å kaste fra deg ting på en måte som får andre til å fremstå som småtosker. Som om jeg ikke visste hva syringomyelia var for noe i det hele tatt og hvor alvorlig det er.!?

Du er som Krelise påpekte ikke den eneste som hverken leser eller svarer her, så nei, det var faktisk ikke retta til deg. Jeg visste heller ikke hva smyringomyelia var før Raksha fikk det på sin griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar, Raksha! Det var veldig interessant lesning, for selv om jeg har hørt om sykdommen så har jeg aldri snakket med noen som har opplevd det på sin hund, det er liksom noe jeg bare har lest om i hundebøker. Da tenker man jo automatisk at dette er en sykdom som forekommer ganske sjeldent. Så tusen takk, i dag har du lært meg noe nytt (og viktig)!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...