Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrag utført - en mops uten snute


roxie88
 Share

Recommended Posts

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Ja, og ikke minst: de andre kan man til en viss grad se på foreldre/linjer og tilgomed valpen man velger. Selvsagt ikke alt, men mye. Det kan man faktisk ikke med syringomyelia. Syringomyelia er det heller ikke "noe å gjøre med " annet enn smertedemping, vet ikke om man gir spinalvæskedempende midler til hunder i norge i dag, man gjorde ikke det i 2008 da jeg hadde min siste. Det meste av det der kan man vel også korrigere kirurgisk, hvertfall til en viss grad?

Så nei, jeg trenger virkelig ikke flere grunner enn syringomyelia. Ikke dermed sagt at jeg syns det andre er bra, men jeg hadde heller valgt en rase med "kun" slike plager enn en rase med "kun" syringomyelia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Endret av SoppenCamilla
Har fjernet unødvendigheter i innlegget.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Kan vel hende infoen ikke bare var rettet til deg da. Andre som også leser tråden, jeg for eksempel, kan jo trenge info om hva det snakkes om for å forstå argumentene. Nettopp fordi syringomyelia er så pass ukjent som den er. Jeg har hørt om den, men detaljene var interessante å lese.

Grusom sykdom.

Endret av Raksha
fjernet redigert quote
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

MRI på hund er ganske nytt i norge. Mener første maskina kom i 2004. Det er eneste måten å sikkert diagnostisere syringomyelia, og dermed også eneste sikre måten avkrefte det på. MRI er DYRT - men petscan (?) i trondheim tar 7000 for en syringomyeliasjekk, scan av hodet og ned til en bestemt nakkevirvel. Forsikringsselskapet dekker ikke dette i kartleggingsøyemed, kun for å diagnostisere - og da dekker gjensidige max 3000,- Agria dekker noe mer, mener jeg.

Hunder med syringomyelia blir ofte feildiagnostisert - det kan foreksempel slå ut som epilepsi, det kan vise seg som rygg og nakkeproblemer, døvhet, nevrologiske utslag, dårlig gemytt: deriblant både aggressjon og redsler, og hundene blir gjerne avlivet pga symptomer.

Så lenge oppdrettere ikke snakker om det eller vil teste avlsdyr og linjer, på cavalier er grunnen at "det finnes på alle linjer" - det var hvertfall grunnen jeg fikk da min fikk diagnosen i 2007. Da var det en sykdom det ble hvisket og tisket om, men "iiiingen kjente noen med den". Da min fikk diagnosen og jeg snakket med oppdretter så ble det avfeid med at "det finnes på alle linjer, så er ikke poeng i å sjekke". Dette vet jeg har bedret seg noe siden jeg var engasjert i miljøet, men nøyaktig i hvor stor grad det nå scannes hunder for kartlegging vet jeg faktisk ikke.

Det er også sånn med syringomyelia at man deler inn i grader av funn ved mri, men det har vist seg å ikke være en nødvendig sammenheng mellom graden av funn (brokk i lillehjernen, syrinxer (hulrom med oppsamling av spinalvæske i/ved ryggraden) forstørredet ventrikkelkammer) og graden av faktisk berørthet og mengden på symtomer. Og hunder med den veldig typiske "syringomyeliakløen" blir avlivet på symptomer - man "vet" hva det er, det kan ikke fikses, hvorfor bruke flere tusen kroner på det?

Jeg har ikke lyst til å velge mellom dette:

eller dette:

https://www.youtube.com/watch?v=JSNPiAlFgf4

Begge deler er forferdelig og kunne lett ha vært unngått hvis vi ikke hadde avlet på hunder med de rasetrekkene.

Nei, enig. Heldigvis er ikke alle flatnesa hunder slik (på samme måte som ikke alle syringomyeliahunder er slik), og man kan faktisk velge bort slike for mindre ekstreme varianter av kortnesa raser. Man MÅ ikke ta det verste. Med syringomyelia vet man ikke en skit så lenge ting ikke kartlegges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bare sånn at vi vet hva vi prater om". Ja for det visste vi (les=jeg) jo ikke, antyder du. Du kan kunsten å kaste fra deg ting på en måte som får andre til å fremstå som småtosker. Som om jeg ikke visste hva syringomyelia var for noe i det hele tatt og hvor alvorlig det er.!?

Du er som Krelise påpekte ikke den eneste som hverken leser eller svarer her, så nei, det var faktisk ikke retta til deg. Jeg visste heller ikke hva smyringomyelia var før Raksha fikk det på sin griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar, Raksha! Det var veldig interessant lesning, for selv om jeg har hørt om sykdommen så har jeg aldri snakket med noen som har opplevd det på sin hund, det er liksom noe jeg bare har lest om i hundebøker. Da tenker man jo automatisk at dette er en sykdom som forekommer ganske sjeldent. Så tusen takk, i dag har du lært meg noe nytt (og viktig)!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...