Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpen min aggressiv?


Veronica Holme
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har nettopp fått hjem en Jack Russell tispe på 8 uker. Hun er veldig snill, litt redd ukjente mennesker, men varmer fort opp. Foreløpig er det kun et problem som har oppstått, og det gjelder aggresjon mot en annen valp...

Mine foreldre har en Chihuahua hann på 13-14 uker, og han er veldig snill mot både mennesker og andre hunder. Vi trodde de skulle gå godt overens, men da de fikk hilse på hverandre gikk det galt... Tispa vår knurrer, glefser, flekker tenner og freser. Det høres ut som hun blir rasende når hun ser han. Jeg skjønner ikke hva som er årsaken til denne oppførselen. Han er den første hunden hun har møtt, og vi hadde ikke hatt noen dårlig opplevelse før dette.

Nå knurrer hun, glefser, flekker tenner og freser så fort hun får øye på han. Jeg er rimelig fortvilet da jeg ikke skjønner helt hvordan jeg skal ta tak i situasjonen, og hva jeg kan gjøre for å forebygge dette. I tillegg er jeg blitt veldig redd for at hun skal reagere slik på andre hunder enn denne hannen også. Jeg vil veldig gjerne ha en hund som går godt overens med andre hunder, og jeg ønsker i tillegg at hun skal ha et godt forhold til mine foreldres hund.

Alle råd tas imot med stor takk - og gjerne så fort som mulig! Jo fortere jeg kan ta tak i dette, jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små valper er svært sjelden agressive. Jeg syns din høres redd ut. Andre her kan sikkert komme med bedre kvalifiserte råd enn meg, men jeg vil bare si at du bør i hvert fall ikke korrigere/straffe valpen din når hun gjør slik. Er hun redd og prøver å skremme vekk den hun blir redd for kan det gjøre vondt verre at du blir skummel i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe aggressiv :) Det er umulig egentlig å si hva det er uten og ha sett det selv, fordi det er så forskjellig hvordan man tolker signaler og lyder. Men om vi går utifra at det er akkurat som du sier, så antar jeg at valpen din er litt usikker. Sett opp et skille (kompostbinger e.l.) slik at hundene kan observere hverandre litt uten å komme til hverandre. Og ta de gjerne med ut sammen, men i bånd/adskilt slik at de får være sammen uten at de kan barke sammen. De vil nok knytte bånd etterhvert.

Noe og tenke på til senere, om deres hunder er samme kjønn, er at det kan bli trøbbel med to gjevngamle hunder av samme kjønn. Og jacken er vell heller ikke kjent for å være den mildeste mot andre hunder. Men om dere er mye sammen (går tur osv), passer på at de ikke får noen negative opplevelser (slossing) og passer på så det ikke oppstår dumme situasjoner så burde dere ihvertfall ha det beste utgangspunktet for at hundene går fint sammen. Unngå negative opplevelser er nøkkelen, så går de ikke løse sammen (slik som nå) så finn på andre måter de kan være sammen på å prøv igjen litt senere når de har blitt litt bedre kjent, på avstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan møttes de første gangen? ute, inne, løse, i bånd? Hvordan var omgivelsene rundt?

Mitt beste råd er å melde dere på et valpekurs hos aktører som jobber med positiv forsterkning (hvis du skriver i hvilket område du bor, er det enklere å anbefale kurs) :)

Mitt nest beste råd er å gå sammen med den andre hunden i bånd, uten at de får bort til hverandre, la de gjerne gå parallelt (ha hundene på hver deres side med god avstand). Siden de er så små skal dere ikke gå noen lang tur, men gå frem og tilbake et sted, eller gå til et område med litt ulent terreng (type skog, eller jorde), og korte økter.

Ta med deg en masse gode godbiter og ros masse for at hunden din går sammen med deg og ikke bryr seg om den andre hunden. Det å gå sammen gjør at hilseritualet ikke blir så eksplosivt når de på et tidspunkt skal hilse. Ville ikke sluppet de sammen med det aller første, men bare gått sammen med den andre hunden. Varier avstanden mellom hundene - start på god avstand og gå nærmere, før dere øker avstanden igjen.

I tillegg bør dere finne et par-tre stødige, voksne hunder valpen deres kan sosialiseres med.

Det valpen din viser er avstandsøkende signaler, den trenger mer tid, ro og avstand for å bli kjent med hannhunden. Viktig å respektere det før man prøver å gå fram å få de til å gå overens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig, valpen er 8 uker, da antar jeg den akkurat har flyttet til dere fra oppdretter? Det kan være en stor omveltning for mange, de er plutselig alene uten søsken og mor, ukjente folk, nye lukter, ny plass osv, det kan være ganske skremmende. La den få litt tid på seg til å bli trygg igjen så blir nok det meste mye bedre bare av det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 8 uker er sjeldent aggresiv. Han høres ganske så redd ut! VI har forresten en jack russel terrier mix i vår, han virker verken sint eller redd på andre hunder. Men kanskje la han møte en eldre først? Så han blir vant med hunder og slikt :):frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...