Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpen min aggressiv?


Veronica Holme
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har nettopp fått hjem en Jack Russell tispe på 8 uker. Hun er veldig snill, litt redd ukjente mennesker, men varmer fort opp. Foreløpig er det kun et problem som har oppstått, og det gjelder aggresjon mot en annen valp...

Mine foreldre har en Chihuahua hann på 13-14 uker, og han er veldig snill mot både mennesker og andre hunder. Vi trodde de skulle gå godt overens, men da de fikk hilse på hverandre gikk det galt... Tispa vår knurrer, glefser, flekker tenner og freser. Det høres ut som hun blir rasende når hun ser han. Jeg skjønner ikke hva som er årsaken til denne oppførselen. Han er den første hunden hun har møtt, og vi hadde ikke hatt noen dårlig opplevelse før dette.

Nå knurrer hun, glefser, flekker tenner og freser så fort hun får øye på han. Jeg er rimelig fortvilet da jeg ikke skjønner helt hvordan jeg skal ta tak i situasjonen, og hva jeg kan gjøre for å forebygge dette. I tillegg er jeg blitt veldig redd for at hun skal reagere slik på andre hunder enn denne hannen også. Jeg vil veldig gjerne ha en hund som går godt overens med andre hunder, og jeg ønsker i tillegg at hun skal ha et godt forhold til mine foreldres hund.

Alle råd tas imot med stor takk - og gjerne så fort som mulig! Jo fortere jeg kan ta tak i dette, jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små valper er svært sjelden agressive. Jeg syns din høres redd ut. Andre her kan sikkert komme med bedre kvalifiserte råd enn meg, men jeg vil bare si at du bør i hvert fall ikke korrigere/straffe valpen din når hun gjør slik. Er hun redd og prøver å skremme vekk den hun blir redd for kan det gjøre vondt verre at du blir skummel i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe aggressiv :) Det er umulig egentlig å si hva det er uten og ha sett det selv, fordi det er så forskjellig hvordan man tolker signaler og lyder. Men om vi går utifra at det er akkurat som du sier, så antar jeg at valpen din er litt usikker. Sett opp et skille (kompostbinger e.l.) slik at hundene kan observere hverandre litt uten å komme til hverandre. Og ta de gjerne med ut sammen, men i bånd/adskilt slik at de får være sammen uten at de kan barke sammen. De vil nok knytte bånd etterhvert.

Noe og tenke på til senere, om deres hunder er samme kjønn, er at det kan bli trøbbel med to gjevngamle hunder av samme kjønn. Og jacken er vell heller ikke kjent for å være den mildeste mot andre hunder. Men om dere er mye sammen (går tur osv), passer på at de ikke får noen negative opplevelser (slossing) og passer på så det ikke oppstår dumme situasjoner så burde dere ihvertfall ha det beste utgangspunktet for at hundene går fint sammen. Unngå negative opplevelser er nøkkelen, så går de ikke løse sammen (slik som nå) så finn på andre måter de kan være sammen på å prøv igjen litt senere når de har blitt litt bedre kjent, på avstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan møttes de første gangen? ute, inne, løse, i bånd? Hvordan var omgivelsene rundt?

Mitt beste råd er å melde dere på et valpekurs hos aktører som jobber med positiv forsterkning (hvis du skriver i hvilket område du bor, er det enklere å anbefale kurs) :)

Mitt nest beste råd er å gå sammen med den andre hunden i bånd, uten at de får bort til hverandre, la de gjerne gå parallelt (ha hundene på hver deres side med god avstand). Siden de er så små skal dere ikke gå noen lang tur, men gå frem og tilbake et sted, eller gå til et område med litt ulent terreng (type skog, eller jorde), og korte økter.

Ta med deg en masse gode godbiter og ros masse for at hunden din går sammen med deg og ikke bryr seg om den andre hunden. Det å gå sammen gjør at hilseritualet ikke blir så eksplosivt når de på et tidspunkt skal hilse. Ville ikke sluppet de sammen med det aller første, men bare gått sammen med den andre hunden. Varier avstanden mellom hundene - start på god avstand og gå nærmere, før dere øker avstanden igjen.

I tillegg bør dere finne et par-tre stødige, voksne hunder valpen deres kan sosialiseres med.

Det valpen din viser er avstandsøkende signaler, den trenger mer tid, ro og avstand for å bli kjent med hannhunden. Viktig å respektere det før man prøver å gå fram å få de til å gå overens :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig, valpen er 8 uker, da antar jeg den akkurat har flyttet til dere fra oppdretter? Det kan være en stor omveltning for mange, de er plutselig alene uten søsken og mor, ukjente folk, nye lukter, ny plass osv, det kan være ganske skremmende. La den få litt tid på seg til å bli trygg igjen så blir nok det meste mye bedre bare av det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 8 uker er sjeldent aggresiv. Han høres ganske så redd ut! VI har forresten en jack russel terrier mix i vår, han virker verken sint eller redd på andre hunder. Men kanskje la han møte en eldre først? Så han blir vant med hunder og slikt :):frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...