Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! :)
Valpen min på 10 uker driver hele tiden og skal ta store & små steiner i munnen :s Det blir ett stress å passe på alt han får inn i munnen sin, og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med det? Er det farlig om han knasker småstein? Hva om han svelger en stor stein? :o

Skrevet

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Skrevet

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Skrevet

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Skrevet

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt, til valpen(e) tok hintet og ga seg i kast med tyggepinnen istedet. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Skrevet

Småstein kan bli liggende i magesekken uten å komme seg videre i systemet, store steiner like så, om de ikke setter seg fast på vei ned. Hvis mye tungt blir liggende i magesekken øker sjansen for magedreining drastisk, evt må det opereres ut. I værste fall.

Valper spiser på ting, og grus og stein er slett ikke uvanlig. Jeg valgte å lære valpen min en slipp-kommando først, slik at det var greit å hente ting i munnen frem til han skjønte at han skulle spytte ut frivillig. Begynte med bytteleker - leker, pinner, alt han hadde i munnen skulle til meg, eller jeg få ta i bytte med noe annet. Etterhvert kunne vi bare si 'nei, slipp' om han tok noe han ikke fikk lov til, deriblant grus. Når han ble noen uker eldre prøvde han seg innimellom å spise på enkelte ting han kom over, da gav jeg bare beskjed om at det ikke er lov :)

Edit: Må legge til at slipp-kommandoen ikke ble trent inn på grunnlag av småspising, men ettersom at han skulle bli en konkurransehund var leking og slipp noe jeg prioriterte.

Ok takk for tips :) Vi driver å øver på kommandoen og han er flink til å la meg ta tingene ut av munnen hans :) Lurte bre på om tips til å lære inn slipp kommandoen? Bytteleken blir vanskelig da han bare tar begge tingene i munnen :I

Vår elsket å spise småstein da han var liten. Jeg sa "nei, slipp" og tok steinen ut av munnen hans, så fikk han ros etterpå. Plukker han opp noe ulovlig ute nå kan jeg som regel bare si "slipp" og han slipper :)

Flink hunden din er :D Skal prøve å lære han dette:)

Om du lar han knaske små stein så vil tennene etterhvert bli så slitt ned at de bare er å trekke til slutt, vindt er det for hunden også, altså noe den ikke bør få lov til.

Å spise steiner trodde jeg faktisk at sa seg selv at det IKKE er greit å gjøre!!

Steinene kan hope seg opp i magen, hunden får store smerter og må operere ut steinene som sitter fast i magen, buk operasjoner ansees også som noe av det mest smertefulle for hunden å gå igjennom, bare sånn at du er obs på det ;)

Du må enten lære deg å holde bedre øye med valpen når dere er ute eller ta på den munnkurv så den ikke får spist stein, "slipp" kommandoen er også veldig lurt å lære den så tidlig som mulig.

Håper du får orden på spisingen til den lille banditten :)

Såklart får han ikke lov å spise småstein - og jeg tar dem ut av munnen hans så snart jeg ser han har tatt noe :) Så jeg lar han absolutt ikke gå å spise stein :P

Skal øve på slipp kommandoen :)

Skrevet

Gi valpen tyggepinner som smaker godt hjemme, og som han kan bruke til å stille tannfellingskløen i munnen med. Litt tidlig for tannfelling riktig ennå, men det kan være på gang og en grunn til at valpen tar fremmedlegemer i munnen hele tiden.

Jeg passet på å ha tyggepinner av tørket ku-muskel og lignende liggende beleilige plasser sånn at jeg alltid hadde en eller flere innen rekkevidde, og så fort valpen forsøkte å tygge eller gnage på noe, så stappet jeg en sånn tyggepinne inn i munnen på den. Forsøkte valpen å spytte den ut og gå tilbake og tygge på f.eks. bordbeinet, så ga jeg meg ikke - dyttet inn tyggepinnen på nytt og på nytt. Det tok ikke lange tiden før begge mine hunder som valper lærte seg at det kun var tyggepinnene og lekene som var lov å tygge på.

Du kan evt finne en favorittleke til hunden og ta med den ut på tur, som valpen kan bære i munnen og som dere kan leke litt med underveis. Det vil kanskje avspore den fra å plukke stein i munnen, hvis den allerede er opptatt med noe mer populært. Du må lære valpen at det er en lovlig og morsom leke hjemme først, og belønne rikelig med ros og gjerne en godbit når valpen frivillig tar den bestemte leken i munnen. Da forbinder den nettopp den leken med noe veldig positivt.

Klarer du å få valpen med på leken og den har det kjempemorsomt med de/den leken(e) du har valgt ut, blir nok steinene etterhvert forhåpentligvis ganske uinteressante å plukke opp. Pass på og hold øye med valpen konstant ute på tur ; vift med leken hver gang du ser at valpen kikker ned og tenker tanken på å plukke opp småstein og avled oppmerksomheten.

Tusen takk for tips :D Skal prøve det :) - midlertidig så drar jeg stein ut av munnen hans og lærer slipp :D Siden han ikke har blitt vaksinert (veterinær anbefalte 12 ukers vaksina) :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...